Fortsatt 3.divisjons-fotball

FORTSATT 3. DIVISJONS-FOTBALL

Nei, det er ingen nyhet: Det blir 3. divisjonsfotball på Randaberg også i 2016-sesongen! Etter en fin høstsesong berget de svartkledde seg greit over streken, og hadde sikret ny kontrakt i god tid før sluttstrek skulle settes. I siste serierunde – i en kamp som betød alt for hjemmelaget Madla, og tabellmessig ingenting for Randaberg, ble naboene på Madla sendt under streken og ned i 4. divisjon. Det må ha vært bittert, ikke minst ettersom det var første gang i hele sesongen at Madla var under streken. Slik er livet – i den enkelte kamp gjelder det å spille til dommerens fløyte lyder for full tid, på samme måte som intet er avgjort før siste spark er tatt i avgjørende serierunde!

Etter alt å dømme vil Erik Fuglestad lede sitt lag fra trenerbenken også i kommende sesong. Han har en god høst å bygge videre på. Nå vil jeg tro at han er opptatt av å sikre seg at årets spillere blir med ham også neste år – i alle fall de spillerne som han ser potensiale i. Dessuten titter han nok etter et nytt navn eller tre, som kan styrke dagens mannskap. Ideelt sett burde nye navn komme fra eget juniorlag, men er det spillere der som er klare til å ta steget opp? Neppe, vil jeg tro.

Fire spillere er ekstra viktige – og nå nevner jeg ikke navn. Jeg pratet nylig med Reidar Goa en formiddag i seniorenes tirsdagsmøte, og han sier det slik: Laget må ha en god keeper, helst en som er noe bedre enn god. Dessuten en sikker midtstopper som rager i forsvaret, en midtbanespiller som kan styre midtbanen – og en spiss som kan score de nødvendige målene.

Selvsagt vet både Reidar og jeg at fire slike spillere vokser ikke på trær, aller minst i 3. divisjon. Erik Fuglestad har en stor jobb å gjøre før vårsola blinker over Harestad-traktene.

Nå er Eirik Henningsen i sjefstolen i Viking, og vi ønsker vår tidligere nabo i Viste hageby lykke til i det arbeidet. Gudene skal vite at det ikke er noen 9 til 4-jobb. Til gjengjeld må det være fantastisk moro å få være med på topplanet i en lokal klubb – som har gitt uttrykk for at «vi samler ikke på 4. plasser», som klubblederen Geir Solstad uttrykte det for noen år siden. Nå ble det en 5. plass i år, og for de fleste ville det vært noe å være fornøyd med. Men ikke for Viking – lokomotivet i den rogalandske idretten skal være med og kjempe om edelt metall. Viking har ikke vunnet serien siden 1991, og det begynner unektelig å bli noen år siden. I den situasjonen klubben har havnet i på grunn av en lite lur bruk av penger, skal det trolig gå noen år før seriegullet igjen havner på Jåttå. Dessverre!

Men på Harestad ruller 3. divisjonsfotballen også neste år. Takk for det!

Et lettelsens sukk

En helg for sukk

Det har vært en helg for sukk. Lettelsens sukk. Sukkene ga gjenlyd på Vikings grissent besatte tribuner søndag kveld etter en knepen 2-1-seier over Stabæk, som fikk sitt andre tap på rad. Dermed er Viking igjen i medaljebildet, og det etter en begredelig affære søndag. Men vikingene var minst dårlige, slik at i så måte var det rettferdigheten som skjedde. En medalje eller en fjerde plass vil gi en avslutning på sesongen som betyr at det endte brukbart. Fjerde plassen vil bety europacupspill hvis Rosenborg blir cupmester, og det er vel sannsynlig.

Randaberg-fotballen har også hatt sine sukk, men Erik Fuglestad og hans gutter sukket fra seg i forrige serierunde. Ny kontrakt var sikret etter en fin høstsesong, og laget har klatret på tabellen. Nei, ikke så langt opp over, men i alle fall i trygg plassering foran lagene i bunnstriden. Dermed gikk turen i siste serierunde til Madla som slet for å bli værende i 3. divisjon. Men de svartkledde viste ingen nåde – og dermed rykker Madla ned igjen etter kun en sesong oppe. Med på ferden ned går også Vaulen og Kopervik. Selv gleder jeg meg over at på Midjord kunne Broddane dra opptil flere lettelsens sukk for sin nye kontrakt.

Sliter gjør også Bryne og Sandnes Ulf. Bryne er såvidt foran posisjonen «under streken», og må nok vinne mot Bærum hjemme i kommende serierunde for å bli værende i 1. divisjon.

Bærum vil med seier gå forbi Jærlaget som ikke har hatt noen suksess etter at de ansatte Gaute Hernes som trener for tre år siden. Ikke et steg i bedring, har det blitt.

Nå er Sandnes Ulf ute av gruppen som får spille kvalifisering for opprykk. Hjemme mot Ranheim i neste serierunde betyr en ny sjanse, men kvalik tror jeg blir vanskelig å oppnå. Ulf har hatt en nedadgående kurve, og kvalikmuligheten henger i en tynn tråd.

I november kommer landslaget vårt sine kvalikkamper mot Ungarn med håp om EM-plass neste år. Kan vi håpe på et norsk lettelsens sukk?

Eldredagen – og politiske løfter

Eldredagen  – og politiske løfter

Torsdag markert landets 750 000 innbyggere over 67 år, Eldredagen. Om ikke med faner og klingende spill, så i det minste med en smule festivitas. Også her i Randaberg.

Mange av oss som har vært så heldige å få bli «eldre», har en rimelig god helse. Vi har en lang rekke med hyggelige aktiviteter til å berike våre dager med. Men ikke alle – det ligger i sakens natur at flere sliter med helsen og har behov for hjelp.

Haakon Lie, Arbeiderpartiets legendariske generalsekretær , hudflettet i det som trolig var hans siste testament, norsk eldreomsorg. Han kalte testamentet for «Ei hand å holde i», og han listet opp at «pleierne har for lite tid til de eldre», for mye energi går med til å vaske rom, forberede mat og diverse praktisk arbeid som like gjerne kunne vært utført av andre enn sykepleiere. Jens Stoltenberg fra Lies parti svarte med at det skulle innføres en minstestandard i eldreomsorgen og at det skulle komme komme minst 12 000 nye sykehjemsplasser innen 2015.

I dag vet vi at etter åtte år med rød-grønn regjering kom det 567 nye sykehjemsplasser…..!

Det er vel neppe noen grunn til å tro at det blir så mye bedre med dagens blå-blå-regjering, der er omtanken i større grad sentrert om å berike de som er rike fra før.

Neste år skal vi igjen markere Eldredagen 1. oktober.

Ja, ja….!

Viking ute av cupen

Om seier og tap i cupens sluttkamper

Det kom som en overraskelse da Viking ble slått ut av årets cupmesterskap torsdag. Viking hadde fått finaleplassen nesten «givende» – å møte Sarpsborg fra nederste del av TL-tabellen i semifinalen, og det endog på hjemmebane – stort mer kunne ikke Jåttå forvente. Likevel – på tross av at de hadde ballen mest, de fleste sjansene, så gikk det ikke. Sarpsborg hadde gjort hjemmeleksa, tettet godt til bakover og satset på et av sine sporadiske angrep – som bare heller sjelden var farlige. Samtidig som Viking både var udyktige og uheldige…!

Sarpsborg-fotballen så dagens lys i 1903 da Sarpsborg FK ble stiftet. De to store klubbene i Østfold-byen, Sarpsborg FK og Sparta – sistnevnte i Arbeidernes Idrettsforbund fram til 1945 – har til sammen vunnet sju cupmesterskap – det siste i 1952 da Sparta slo Solberg i finalen.

I nyere tid ble flere klubber enige om et felles lag, men suksessen ble noe blandet. Det løsnet da Sarpsborg 08 så dagens lys. En november-søndag i 2015 får vi altså se sarpingene på Ullevaal….

Første gang et lag fra Stavanger og omegn var i cupens semifinale var i 1912 da SIF møtte Fram Larvik og tapte 2-4. Da hadde siffane i kvarten slått Drafn fra Drammen med 4-1. SIF var i semifinalen også to år senere, men da vant Frigg fra Oslo 5-1. Frigg ble forøvrig Norgesmestre ved å slå Gjøvik Lyn 4-2 i finalen. SIF hadde slått Brann i kvartfinalen med hele 8-1 og i det cupåret ble det satt runderekord i 1. runde da Drafn slo Grane Arendal med 17-0.

SIF – Stavanger Idrettsforening – var i semifinalen også i 1929 da laget tapte 0-4 for Ørn fra Horten. Siffane var vårt beste lag i denne tidsepoken, men så kom Viking……..

Første gang det ble spilt semifinale i Stavanger var i 1932 da Viking slo Lyn fra Oslo med

3-2 etter ekstraomganger. I ordinær tid stod det 1-1. I finalen vant Mjøndalen 3-1 over Viking, i en kamp som pressen mente var tidenes beste cupfinale. Det året var en stor sesong for bruntrøyene fra Nedre Eiker – de tapte ikke en eneste serie eller cupkamp….!

Apropos 1933 – Viking tapte riktignok cupfinalen, men de fikk sine tre første spillere på A-landslaget: Brødrene Arthur og Reidar Kvammen samt Bernhard Lund spilte mot Tyskland i Magdeburg, en kamp som endte 2-2. Året etter kom også William Danielsen med på A-landslaget – også han en glimrende spiller, og et navn som har satt spor etter seg både i Viking og i NFF.