Husker du «Kruska» Larsen?

Husker du «Kruska» Larsen?

Et spørsmål til de godt voksne – og forøvrig dem som følger godt med: Husker du «Kruska» Larsen? Jeg medgir at mine kunnskaper innen friidrett er noe blandet, men jeg husker «Kruska». Nei, han het ikke det – det offisielle navnet var Ernst Willy Larsen, men ettersom han var vegetarianer og hadde kruska som favorittmat, så var klengenavnet «Kruska» det han ble kjent under. Det var nok mer et hedersnavn, for trønderen fra Ranheim i Trondheim var kjendis og idrettslegende lenge før disse ordene var kommet på mote.

«Kruska» var med og gjorde 1950-tallet til vår første gullalder i friidrett. Det var da vi hadde navn som Sverre Strandli med EM-gull i slegge i 1950, mellomdistanseløperen Audun Boysen med EM-bronse i 1954, og spydkasteren Egil Danielsen med OL-gull i 1956. Samt «Kruska» Larsen.

«Kruska» tok EM-bronse i 1954 på 3000 m hinder og OL-bronse i 1956 på samme distanse.

«Kruska» ble ikke minst kjent fordi han i Melbourne-OL løp inn til sølv fordi løpets vinner ble diskvalifisert grunnet ureglementert løping. Men «Kruska» sa til juryen at «den lille dytten» ikke hadde betydd noe under løpet – og dermed vant briten Chris Brasher likevel sitt gull,mens «Kruska» ble satt «ned» til bronsemedalje.

Nevn ordene «fair play» og du kan nevne Ernst «Kruska» Larsen samtidig!

Onsdag døde han, 89 år gammel. En av de helt store i norsk friidrett har gått bort!

Utdannelse kontra proffdrømmen

Julian Veen Uldal vil spille fotball for Randaberg i 3. divisjon i 2016-sesongen. Det kom som en overraskelse – Julian er en av de lovende 18-åringene i distriktet, og en lovende spiller blant de yngre i Viking. Drømmen var på lengre sikt å bli proff i England – en drøm han nok delte med flere andre talentfulle unggutter.

Nå sier han at han innser at det ikke blir noen fotballdrøm. Han vil til København eller USA og studere økonomi.

  • Det er viktig å tenke på de 40 årene du kan jobbe etter fotballen, sier han til Rogalands Avis. – I Viking var det vanskelig å kombinere treningen og skole. Jeg måtte ta en pause fra fotballen for å prioritere skolearbeidet.

Det må ha vært en vanskelig avgjørelse for en ung gutt som sier at «å spille fotball er det kjekkeste jeg vet». Men det er en voksen avgjørelse som avkrever respekt.

Proffdrømmen lever hos mange unggutter. Forståelig nok. Sannheten er likevel at det bare er ytterst få som får oppleve drømmen. Bare det å komme seg inn i Tippeligaen, er en barriere for de aller fleste.

Nå vil Julian Veen Uldal spille for Randaberg i kommende sesong.

Jeg gleder meg til å se ham på banen. Han har min beundring!

Er EM-drømmen knust?

ER EM-DRØMMEN KNUST – ELLER….?

Foran Ullevaal-kampen torsdag mot Ungarn var det stort sett enighet om at det aller viktigste var ikke å slippe inn baklengsmål. Bortemål teller som kjent dobbelt. Men det skulle bare gå 26 minutter før ballen lå bak den norske keeperen, og spillemessig var det heller ikke så mye å rope hurra for. Selv om vi gjerne kan si at vi var bedre enn Ungarn – uten at det sier noe særlig. Det er lenge siden 50-årene og ungarerne hadde Puskas på laget….!

For oss som er så heldige at vi har «fodball på maden», er søndagens kamp i Budapest årets viktigste på landskampsiden. Å vinne sammenlagt-oppgjørene mot Ungarn vil bety at vi kan sette opp reiseruten til Frankrike-EM i sommer. Nå vil nok mange si at «me har ingenting der å gjørr», og det er selvsagt rett hvis vi kun tenker på å vinne turneringen. Men neste års EM byr på deltakelse av flere landslag som heller «ikke har noe der gjøre». Irland eller Bosnia, Wales, Ungarn – jo, det er flere land som selvsagt ikke har noe å hente i Frankrike. Alle vil likevel svært gjerne være med – for moro er det lell…!

I oppgjøret på Ullevaal hadde vi 16 hjørnespark, og bortsett fra Pål Andre Hellands to cornerspark, så var de øvrige 14 helt bortkastet. Det burde Høgmo også maktet å se, og fått fikset disse hjørnesparkene lenge før Helland kom inn.

Det blir nok enkelte endringer på laget. Men om det hjelper slik at vi kan vinne kampen, det er jeg noe i tvil om. Jo, vi har slått Malta – ja, hvem gjør ikke det? – og vi imponerte mot Kroatia. Men Italiakampen var ikke noe særlig, og Ullevaal-kampen var skuffende.

Men – alle kamper lever sitt eget liv, og 0-1 er mulig å ta igjen. Det ville i så fall vært veldig kjekt!

Fortsatt 3.divisjons-fotball

FORTSATT 3. DIVISJONS-FOTBALL

Nei, det er ingen nyhet: Det blir 3. divisjonsfotball på Randaberg også i 2016-sesongen! Etter en fin høstsesong berget de svartkledde seg greit over streken, og hadde sikret ny kontrakt i god tid før sluttstrek skulle settes. I siste serierunde – i en kamp som betød alt for hjemmelaget Madla, og tabellmessig ingenting for Randaberg, ble naboene på Madla sendt under streken og ned i 4. divisjon. Det må ha vært bittert, ikke minst ettersom det var første gang i hele sesongen at Madla var under streken. Slik er livet – i den enkelte kamp gjelder det å spille til dommerens fløyte lyder for full tid, på samme måte som intet er avgjort før siste spark er tatt i avgjørende serierunde!

Etter alt å dømme vil Erik Fuglestad lede sitt lag fra trenerbenken også i kommende sesong. Han har en god høst å bygge videre på. Nå vil jeg tro at han er opptatt av å sikre seg at årets spillere blir med ham også neste år – i alle fall de spillerne som han ser potensiale i. Dessuten titter han nok etter et nytt navn eller tre, som kan styrke dagens mannskap. Ideelt sett burde nye navn komme fra eget juniorlag, men er det spillere der som er klare til å ta steget opp? Neppe, vil jeg tro.

Fire spillere er ekstra viktige – og nå nevner jeg ikke navn. Jeg pratet nylig med Reidar Goa en formiddag i seniorenes tirsdagsmøte, og han sier det slik: Laget må ha en god keeper, helst en som er noe bedre enn god. Dessuten en sikker midtstopper som rager i forsvaret, en midtbanespiller som kan styre midtbanen – og en spiss som kan score de nødvendige målene.

Selvsagt vet både Reidar og jeg at fire slike spillere vokser ikke på trær, aller minst i 3. divisjon. Erik Fuglestad har en stor jobb å gjøre før vårsola blinker over Harestad-traktene.

Nå er Eirik Henningsen i sjefstolen i Viking, og vi ønsker vår tidligere nabo i Viste hageby lykke til i det arbeidet. Gudene skal vite at det ikke er noen 9 til 4-jobb. Til gjengjeld må det være fantastisk moro å få være med på topplanet i en lokal klubb – som har gitt uttrykk for at «vi samler ikke på 4. plasser», som klubblederen Geir Solstad uttrykte det for noen år siden. Nå ble det en 5. plass i år, og for de fleste ville det vært noe å være fornøyd med. Men ikke for Viking – lokomotivet i den rogalandske idretten skal være med og kjempe om edelt metall. Viking har ikke vunnet serien siden 1991, og det begynner unektelig å bli noen år siden. I den situasjonen klubben har havnet i på grunn av en lite lur bruk av penger, skal det trolig gå noen år før seriegullet igjen havner på Jåttå. Dessverre!

Men på Harestad ruller 3. divisjonsfotballen også neste år. Takk for det!