Ventetiden er over

Om en ukes tid er det seriestart i fotballens toppdivisjon, Eliteserien. Seriestarten er alltid interessant, og jeg minner om min venn, Gundersen, som påpekte at «han som sier at bryllupsdagen er den største dagen i hans liv, han har ikke vært med og tatt tre poeng i seriestarten…!» Godt sagt, mener nå jeg – men ikke nevn akkurat det for min kone… Viking er naturlig nok midtpunktet i den lokale fotballverden. Ikke minst nå når de mørkeblå er tilbake i toppfotballen. Klubben Viking ble stiftet i 1899 som den første fotballklubb i vårt distrikt, men det skulle gå mange år før klubben hevdet seg i norsk toppfotball. Den første semifinalen i cupen – og så høyt hadde aldri noe Rogalandslag vært tidligere – kom i 1925. Brann ble motstander, i Bergen, og bergenserne vant 3-1….! Så må vi noen år framover i tid, til 1933, en sesong som står innrisset i Vikings historie. Viking kom til cupfinalen, møtte Mjøndalen og tapte 1-3. Interessant er det likevel å ta med at Viking hadde to spillere med på det norske B-landslaget, og tre spillere debuterte på det norske A-landslaget. Det var brødrene Arthur og Reidar Kvammen samt Bernhard Lund – han som senere skrev Viking-sangen «Det er Viking, det er Viking, som kommer nå» – og trioen møtte Tyskland i Magdeburg. Kampen endte 2-2 etter at tyskerne hadde ledet 2-0, og Arthur Kvammen scoret det første norske målet. Søndag om en uke kommer Kristiansund på besøk. Til seriestart. Vi gleder oss – men i kveld, søndag, kommer FKH til Jåttå til en treningskamp. Jo, nå er ventetiden over. Snart.

j

Det første landskampmålet

Mål er viktig i fotball – ja, det er først og fremst antall mål som betyr noe. 33 trekk på midtbanen vil trolig begeistre enkelte på tribunen, men er fullstendig uten betydning når kampens resultat skal bestemmes.

Det første målet i en landskamp ble scoret i kampen mellom England – Skottland

8. mars 1873. Nei, det var ikke den første landskampen disse nasjonene i mellom – den første landskampen i historien ble spilt i Glasgow og endte 0-0.

Det første målet kom i den andre landskampen, og kom allerede etter ett minutts spill. England tok ledelsen ved en spiller som het William S. Kenyon-Stanley, og han fikk dermed æren for å ha scoret det første målet i internasjonal fotball. For sikkerhets skyld scoret han nok et mål noe senere i kampen, og dermed vant England 4-2.

Formasjonen? England spilte med sin 2-2-6- formasjon, og det var en vanlig formasjon den gang.

Apropos «den gang» – bli med et øyeblikk til, så skal vi berette en hjemlig historie fra 1909 da Viking møtte Vidar på Vålandsmarken – en kamp som Vidar vant 4-3. I avisen den gang – det var den gang da referatet fra en kamp kom i avisen dagen etter – det er som kjent ikke lenger tilfelle i vår tid – og avisen kunne fortelle at «Kampen fandt sted paa Idrætsforeningens bane i styrtregn og mørke. Der blev tilslutt saa mørkt at man kun gik efter lyden….».

VM-finalen 1950

Vi kan vel være enige om at ballen – fotballen – trolig er viktig i dette edle spill. Det hadde liksom ikke vært helt det samme uten en fodbold, som det het i tidligere tider.

Da er det kanskje ikke så rart at det kunne oppstå uenighet omkring bruken av ballen – eller mer korrekt: Hvilken ball skal vi spille med? Et eksempel på det er VM-finalen i Uruguay i 1950 – i det første VM som ble spilt. Argentina og vertsnasjonen Uruguay møttes i finalen, og de forsøkte med myntkast for å bli enige om hvilken ball som skulle brukes: Begge lag ville nemlig bruke sin egen ball – den ballen som var laget i deres eget land. Men det stod ingenting om dette i regelverket, og så ble lagene enige om å kaste mynt og krone for å bli enige. Argentina vant myntkastet, og deres ball ble brukt. Men det er blitt sagt at ballen til Uruguay ble brukt i 2. omgang. Sikkert er det at Uruguay vant finalen 4-2.

En aldri så liten kuriositet nevner jeg til slutt: Belgieren Jan Langenus dømte semifinalekampen mellom Argentina og USA – Argentina vant 6-1 – og belgieren dømte så godt at han fikk dømme selve hovedfinalen også

Et kretsting i glemselen

Lørdag var jeg på fotballens kretsting. Det er ikke første gang – siden slutten av 1960-årene har jeg trolig vært på de aller, aller fleste av denne begivenheten som er fotballens øverste myndighet her i Rogaland.

Det er alltid hyggelig, du treffer gode fotballvenner fra år tilbake – og etter hvert blir det et møte med nye venner. Slik også denne gang.

Likevel er det litt malurt i begeret – og vi har sett den samme tendensen over tid: Det blir stadig færre av fotballens tillitsmenn og kvinner som vil brukedenne dagen på fotballen. Lørdag var det 45 stemmeberettigede til stede, og jeg minnes raskt den tiden da vi var skuffet hvis det ikke var 150 stemmeberettigede i salen. 29 klubber var representert av en klubbmasse på rundt 135 klubber i Rogaland Fotballkrets.

Nei, det heter ikke Rogaland Fotballkrets lenger – nå heter det NFF Rogaland. Navneendringen ble vedtatt på forrige kretsting, leser vi i årsberetningen som var lagt fram på årets ting. Det er bare delvis sant – kretsen brukte det nye navnet i et helt år før vedtaket kom – og da var det ren sandpåstrøing.

Da er det litt morsomt at alle som snakket om denne organisasjonen på lørdagens kretsting, brukte krets-betegnelsen i ett og alt. Jeg minnes de tidligere kretstingene som en plass hvor fotballens fremste menn – for det var menn de aller fleste i mange av disse årene -bidro med sine meninger. Det var her toppklubbene ble fortalt av breddeklubbene hvilket omdømme de opererte med. Det skjer ikke lenger – heller ikke at det er kampvotering for å komme inn i kretsstyret.

Noen av oss husker kretstinget da den sittende formann ble kastet, selv om valgkomiteen hadde innstilt på gjenvalg – og ny formann ble valgt på et benkeforslag. Det var den gang replikkene suste rundt ørene, og det var stas å få representere sin klubb på tinget. Lørdag var det gjenvalg over hele linjen – og så får vi håpe og tro at det skjedde fordi alt er herlighet og glede.

Kretsens ledelse påpeker ofte at det er forbundstinget som er det viktige stedet for avgjørelser. Ja, det kan være riktig nok det. Da burde kretstinget være stedet hvor viktige saker på forbundstinget ble orientert om – for eksempel Brodds forslag til forbundstinget om å få vekk toppklubbenes B-lag fra seriesystemet.

Tidligere var kretstinget en vaktbikkje overfor fotballforbundet – nå bjeffes det rolig og pent i samsvar med «His Masters Voice».

Lørdag var en toppklubb som FK Haugesund ikke engang representert på kretstinget….!