Mer sentralisering i fotballen

Mer sentralisering i fotballen

Første helgen i mars samles fotballfolket til sitt forbundsting. I Oslo. Tidligere ble «tinget» avholdt på en rekke forskjellige steder – i flere år bl.a. på Maritim Hotel i Haugesund. I 1917 da Stavanger fikk landets første gressbane – Stavanger stadion – ble «tinget» lagt til Stavanger. Nå blir det som oftest i Oslo, og er nok bare et tegn på den sentraliseringen som foregår innenfor vårt største særforbund – i likhet med samfunnet forøvrig, dessverre.
«Tinget» har i årevis vært slik at alle klubber innenfor NFF hadde anledning til å bli representert på norsk fotballs viktigste talerstol. Altfor mange klubber i altfor mange år har unnlatt å møte på «tinget», men det har likevel opp gjennom årene vært en rekke «fargeklatter» som har satt sitt preg på talerlistene.
Sentraliseringen er lett å få øye på. Jeg nevner f.eks. at Rogaland Fotballkrets har skiftet navn til «NFF Rogaland». Uten at det overhodet ble diskutert blant kretsens klubber hvilket syn de hadde til navneendringen. Heller ikke kretsstyret bidro med motforestillinger – kretsens ledelse bøyde sine hoder og lot «maktå» på Ullevaal stadion bestemme.
På kommende forbundsting har forbundsstyret foreslått en radikal endring av representasjonsretten. Klubbene i vår øverste serie – og det gjelder både menn og kvinner – skal kunne representeres av to representanter, 1. og 2. divisjon av en representant. Så er det slutt. Nei, ikke helt – kretsene skal bli representert av fem representanter fra klubbene, som kretsene selv velger ut. Ifølge forbundsstyret vil dette bety en styrking av demokratiet ved en bedre representasjon. At breddeklubbene på denne måtene i stor grad vil forsvinne fra tingsalen, gir Norsk Toppfotball blaffen i. Ja, du leste rett – i dag er det blitt slik at det kun er utad at Norges Fotballforbund styrer og steller. Det er Norsk Toppfotball hvor kun toppklubbene er med, som bestemmer. Bjarne Berntsen, fra Viking og Figgjo, er f.eks. leder for Norsk Toppfotball samtidig som han er visepresident i Norges Fotballforbund. Bukken og havresekken, heter det vel egentlig.
Breddeklubbene har den nødvendige makten – foreløpig – til å sette en stopper for utviklingen. Men det forutsetter at de møter på «tinget». Da vil de fortsatt ha flertallet. Men det blir vel slik på NFFs ting som det er på kretsens ting – det er pinlig å se den manglende oppslutning fra breddeklubbene. Og på kretstingene er det breddeklubber de aller fleste.
Et apropos i denne forbindelse: Skal Randaberg-fotballen være med på kretsens ting i Stavanger 11. mars, og/eller på NFFs ting 4. og 5. mars?

Det stunder mot fotballstart

Det stunder mot fotballstart

I skrivende stund er vi omtrent halvveis i februar, og seriesesongen i fotball er
halvannen måned unna. Randaberg som i år skal spille i 4. divisjon – på nivå 6 – serieåpner hjemme mot Klepp torsdag 30. mars kl. 1800. I vårsesongen spiller Randaberg de fleste hjemmekampene på torsdager kl. 1900, men åpningskampen går en time tidligere.
I treningskampene har Randaberg slått Tasta og Havørn – sistnevnte er også motstander i årets serie. Neste treningskamp spilles fredag 17. februar kl. 1830 mot Frøyland i Randaberg Arena.
4. mars er det ny treningskamp – på kunstgresset på Randaberg stadion . Og motstander er Viking 2 fra 3. divisjon. En uke senere blir det ny kamp på kunstgresset, denne gang mot Sunde.
Det høres ille ut med 4. divisjonsfotball for Randaberg som bare for ganske få år siden spilte i 1. divisjon. Men det nytter lite å grave seg ned og mimre om tidligere storhet,
og kan det være noen trøst så er ikke Randaberg alene om å være på et uvant nivå. En lokal storklubb som Ålgård som var et fargerikt innslag i 2. divisjon for et par år siden, skal spille i 4. divisjon i år. Gode lokale navn som Vaulen, Frøyland, Kopervik, Åkra og Riska blir også å finne i 4. divisjon i år, om enn i den andre avdelingen.
Randaberg hadde en ujevn sesong i fjor. I flere kamper var det riktig bra, mens det i andre kamper var i underkant av det vi kan forlange. Ser vi på spillerstallen i år, er det sterke navn som Vegard Aanestad, Steffen Haugland, Sindre Norgren, Omar Sande og Krister Aunan på startstreken. Dessuten er noen av «de gamle» som har vært i andre klubber, med igjen. Thomas Vaaland,
Christer Haaland, Stian Tunge er en god trio – i det minste om de fortsatt er «sultne»….!
Noen gode Randaberg-navn er forsvunnet, dessverre. Det er aldri kjekt når bygdas egne drar til andre jaktmarker, men jeg tror likevel at årets stall blir vel så sterk som fjorårets. Men ikke la deg lure av at det heter «4. divisjon» – de fleste klubbene var i fjor i
3. divisjon, men ble offer for Fotballforbundets tvilsomme serieendring.

Omsider en god nyhet fra Fotballforbundet

Omsider en god nyhet fra Fotballforbundet

Det er ikke hver dag at Ullevaal stadion bidrar med gode nyheter. Snarere tvert i mot, NFF har kjempet i motvind i lange tider. Nivået i vår øverste serie er dårligere enn vi minnes fra tidligere år, og med Høgmo i landslagsstolen var denne form for fotball til å gråte av.
Så kom gladnyheten onsdag: Svenske Lars Lagerback er ansatt som ny landslagstrener. Riktignok var Ståle Solbakken ansett for å være førstevalget – noe jeg avgjort vil stille et spørsmålstegn ved. Hamargutten har hatt suksess med FC København, men er ukjent med landslagsfotball. Det er en ting å trene et klubblag hvor treneren har spillerne rundt seg omtrent hele uken, mens landslagsspillerne trenes av landslagets trener kun tre-fire dager foran en kamp. Egil Drillo Olsen var en utmerket landslagstrener, men han slet som klubbtrener.
Jeg heier på svenske Lagerback. Han er landslagstrener mer enn noen andre. Han har ledet Sverige til fem sluttspill og Nigeria til ett. Dessuten har vi alle i friskt minne hans suksess med det islandske landslaget. Han tok landslaget fra Sagaøya til islendingenes første sluttspill – og sågar til kvartfinalen, etter at de slo ut England bl.a. Det var da vi følte oss som islendinger noen og hver av oss.
Norge er teoretisk fortsatt med i kampen om en plass iVM-sluttspillet i 2018, men det skal bli vanskelig. Nei, det blir å forsøke seg på EM i 2020, som forøvrig skal spilles i 13 forskjellige byer i 13 forskjellige land.
Allerede 26. mars vil Lagerback være tilbake i manesjen. Da møter vi Nord-Irland i bortekamp i VM-kvalifisering, og 10. juni er det kamp på Ullevaal mot Tsjekkia. Seks poeng i de to kampene så er vi med i bildet om 2.plassen i puljen…..!
Nå har vi fått en topp kvalifisert trener. Men har vi spillere som stiller i samme kvalitetsklasse som treneren?