To omganger med «hands»

To omganger med «hands»

Jeg skal innrømme det med en gang: Det har nok hendt mange ganger at jeg – med glimt i øyet – har spøkt med håndballsporten, og sagt noe sånt som at «håndball er to omganger med hands». Med min bakgrunn i fotball, er det lett å ty til denne form for «spøk».
I disse dager er det likevel grunn til å si noen velvalgte og rosende ord om disse to omgangene med hands. Vårt herrelandslag i håndball har
kommet fram til kvartfinalen i årets VM, og har gitt oss tv-seere noen herlige opplevelser. Storseiren over Makedonia var imponerende, og vi er mange som gleder oss til tirsdagens oppgjør mot Ungarn – i en kamp hvor det etter forhåndstipsene å dømme burde vært storfavoritten Danmark som var motstander. Vi skal ikke se bort fra at det norske laget vinner også denne kampen – de har i det minste skaffet seg selvtillit. Det å ha tro på egne ferdigheter, er ikke noe du kjøper på handelslaget – det får du ved å vinne!
Likevel skal vi huske på at ungarerne slo ut den regjerende OL-mesteren da danskene ble slått. Den slags får du ikke til hvis du ikke har kvaliteter i eget lag, så noen form for «walk over» får ikke det norske laget. Men kanskje blir det tempoet som skal avgjøre – det er bare å la seg imponere når vi ser våre egne spillere overgå motstanderne nettopp på dette området.
Jeg hygger meg i kamp etter kamp med å se de to kantspillerne – Jondal og Kristian Bjørnsen, sistnevnte fra Stavanger – sette ball etter ball i nettmaskene. Rene kunstnere, som de jo er.
Tirsdag er det ny kamp, som nevnt. Vi krysser fingrene – og hva vi har for hånden – for at det skal bli ny norsk seier.
I så fall – hvor langt kan dette laget gå….?

Vi har – heldigvis – mange ildsjeler

Vi har – heldigvis – mange ildsjeler

Trolig var vi mange som benket oss i godstolen lørdag kveld for å se Idrettsgallaen på NRK. Denne gang unngikk vi at skiidrettene – som stort sett er mini-idretter – fikk opptil flere priser. Jeg innrømmer likevel at mine to store «tøffinger» i dagens idrett, er Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud – og det er en sterk innrømmelse av en som aldri går på ski….!
Dette var egentlig en avsporing, for det jeg hadde tenkt å si noen ord om var en hyllest til disse som for meg er de store i dagens idrett: Ildsjelene! Disse kvinner og menn som dag etter dag, uke etter uke, år etter år – bruker en stor del av sin fritid for å trene og lede andre foreldres unger! Uegennyttig – ofte med egne utgifter – gir de av seg selv.
Jeg kom med i FK Vidar som 13-åring på småguttlaget i 1953. Hedersmannen Odd Søndenå var lederen i ungdomsavdelingen, som fremstod som et eksempel for mange fotballklubber den gang. Han var opptatt av å lære oss å spille ballen fra A til B, men han var også opptatt av noe langt mer: Han var opptatt av å gjøre oss til skikkelige mennesker når vi vokste opp! Han viste oss tillit, og han ga oss ansvar! Jeg liker å si at vi er mange i klubben min, Vidar, som har mye å takke Odd Søndenå for!
Det er gått mange år siden den gang jeg tok mine første spark på ballen under Odd Søndenås ledelse. Men oppgaven til dagens «utgaver av Odd Søndenå» er de samme – «la oss gjøre dagens unge til morgendagens positive mennesker».
Jeg synes det er fantastisk å se ildsjelene som NRK plukker fram. De kunne med letthet ha plukket fram mange hundre like ivrige, kvinner og menn i ulik alder, som gjør en jobb. La oss aldri glemme at «uten disse frivillige ville vi ikke hatt noen norsk idrett».
Vi har dem her lokalt også. I Randaberg. Dag etter dag, uke etter uke, år etter år, engasjerer de dagens unge til en fornuftig fritid. Ikke bare i fotballen – men også der – men i all idrett. Ja, ikke bare i idrett – ildsjelene finner vi i speideren, i kor og korps, innenfor menigheter og klubber og foreninger av ulike slag!
Takk skal dere ha, alle sammen!

Når dommeren svikter…..!

Når dommeren svikter…..!

Våre beste dommere i 2016-sesongen kom ofte i fokus. Det dreide seg om dommeren som på Lillestrøm «ønsket» å høre hva spillerne mente om spillerens utvisning, dommeren som tok sine avgjørelser «på magefølelsen», og dommeren som viste ut feil spiller. Der var flere eksempler, men dette var nok «topp tre».
At dommeren tar feil i sine avgjørelser, er ikke noe nytt. Det skjedde i
min tid, og det vil nok skje i kommende sesong også. Inntil videre får vi nøye oss med kampene og dommerne i engelsk fotball. Vanskelighetsgraden i disse oppgjørene er nok enda høyere enn i den hjemlige fotball. Presset er større, avgjørelsene – les: økonomien – er om mulig enda viktigere. Sist helg ble det likevel kanskje vel mye av det gode. I kampen Sunderland – Manchester United kom dommeren Mike Dean i fokus, ikke minst med utvisningen av Sofiane Feghouli. Duellen med Uniteds Phil Jones var avgjort i overkant av regelverket. Det var frispark, men det var overraskende da Mike Dean trakk fram det røde kortet i tillegg. Men jeg tviler likevel på om det det engelske fotballforbundet vil omgjøre avgjørelsen. Det er en skjønnsavgjørelse av dommeren, og da bør det nok være slik at avgjørelsen er endelig.
I tillegg kom Uniteds andre scoring etter en klar offside. At dommerne ikke fikk med seg den situasjonen, undrer meg.
Mike Dean er ingen hvem-som-helst blant dagens engelske dommere. Rutinert som få, over 600 hundre ligakamper. Det betyr ikke at han er ufeilbarlig, selvsagt. Jeg har i en av mine oppgaver for UEFA vært «referee observer» i en kamp der Mike Dean dømte. Det var i 2006, i Ungarn – i kampen FC Fehervar – Grasshoppers, en kamp som ble spilt like utenfor Budapest.