Fotballdommere i et uheldig lys

Fotballdommere i et uheldig lys

Det er ikke noe nytt at fotballdommere kommer i fokus både under og etter kampene. Ikke minst er det naturlig nok i toppfotballen at publikums fokus rettes inn mot dommerne og deres avgjørelser. Slik var det i min tid som dommer, og slik er det fortsatt.
I siste serierunde i Tippeligaen opplevde tv-seerne en seanse på skjermen som er en sjeldenhet. I kampen Lillestrøm – Sogndal kom kampens dommer, Svein-Erik Edvartsen, i fokus med sin avgjørelse – eller mer korrekt: Med sin manglende avgjørelse. I en situasjon som innebar utvisning, ville han overlate til spillerne å ta avgjørelsen om hvilken spiller hos Lillestrøm som skulle utvises. Det er selvsagt helt meningsløst, og når dommeren i tillegg gir seg til å karakterisere et par av Lillestrøms spillere i negative vendinger så går han langt ut over grensen for en dommers opptreden.
Det er ikke nødvendig å si så mye mer, men jeg vil tro at NFF bør vurdere om det er riktig å ha en slik dommer blant våre internasjonale kampledere.
Det er sagt – og det med rette – at kvaliteten på lagene i Tippeligaen i år har vært dårlig. Strengt tatt er det egentlig kun Rosenborg som holder god standard – selv om det har vist seg at heller ikke Rosenborg kan hevde seg i internasjonal sammenheng. Slik trønderne kunne for endel år tilbake.
Slik jeg ser det, så er det i dag kun to dommere som holder god standard: Svein Oddvar Moen fra Haugesund og Tom Harald Hagen. Sistnevnte har dessverre av private grunner bedt seg fritatt for internasjonale oppdrag, men han holder likevel nivået når han dømmer her hjemme.
Nivået blant de øvrige dommerne er under nivået vi er vant til. Omtrent i hver serierunde kommer det rapporter om uheldige episoder i kampene. Jo, vi hadde ikke bare korrekte avgjørelser i min tid heller, men det er langt verre nå.
Opptreden i media er også dårlig. «Jeg dømte etter magefølelsen», sier en av våre internasjonale dommere når han annullerer en scoring etter først å ha godkjent scoringen. Det har han selvsagt rett til, men begrunnelsen er ikke blant de lureste.
I min tid som dommer i Tippeligaen, og i min tid etterpå som formann i Fotballforbundets dommerkomite, hadde vi undervisning i opptreden foran tv-kameraene. Jeg husker at vi hadde både Arne Scheie og Knut Th. Gleditsch til å belære oss.
Dagens dommere synes å ha behov for en liknende undervisning!

Hun vil inn på «Tinget» som 80-åring

Hun vil inn på «Tinget» som 80-åring

Et hurra for 80-åringen som vil inn på Stortinget ved kommende valg om ett års tid. Hun har en god sak å slåss for – at flere eldre må få være med i styre og stell.
– Det er forskrekkelig at det bare tas hensyn til geografi og kjønn og ikke alder på valglistene, sier hun til VG. Og «hun» er ingen hvem-som-helst – superveteranen er Astrid Nøklebye Heiberg som kom inn på Stortinget første gang for 32 år siden.
Høyre-kvinnen er solid kvalifisert med en lang rekke tillitsverv, hun er opsykiater og professor – og ikke minst: Hun har livserfaring!
Ikke alle har det av disse som nå foreslås på listene!

Nå trenger vi astmamedisin….!

Nå trenger vi astmamedisin….!

Det har vært en helg for ettertanke. Våre klubber i fotballens øverste divisjoner har karret til seg enkelte poeng, men seirene har det vært heller dårlig med. Et unntak er Bryne som slo Raufoss som dermed overtok bunnplassen. Men mine venner på Jæren får ha meg unnskyldt, men jeg tror løpet er kjørt for Jærlaget.
Ulf – eller Sandnes Ulf – som det offisielt heter, nøyde seg med ett poeng hjemme mot Kongsvinger. Direkte opprykk kan nok Sandnes-laget glemme, men et visst håp om kvalifisering er fortsatt til stede.
I 2. divisjon hvor det gjelder om å bli blant de sju beste med tanke på kvalifisering for neste sesong og ny serieordning, er det bare Egersunds IK – EIK mellom venner – som har et berettiget håp og tro på at dette skal gå bra. Vidar har fortsatt en sikker plass, men så veldig sikker er ikke plasseringen pr. dato. Heller ikke Vard er på sikker plass, men tok tre viktige poeng i helgen. Sola tok også tre poeng, men det hjelper nok ikke.
Randaberg åpnet bra denne høsten med bl.a. 9-0 borte mot Riska. De to siste kampene har gitt to tap, og det blir nok nedrykk for Erik Fuglestads mannskap. Det betyr nivå 5 etter den nye serieordningen.
Hva så med Viking? Stort sett dreier det seg om penger – eller rettere sagt mangel på penger – på Jåttå i disse tider. 0-0 borte mot Brann er resultatmessig ikke så ille, men det var langt fra noen underholdning å se dette oppgjøret på tv-skjermen.
Jeg så forøvrig flere kamper fra Tippeligaen på tv-skjermen, og det var på ingen måte noen stor opplevelse. Det er ikke bare landslaget som er dårlige for tiden – den hjemlige toppfotballen sliter også med dårlig fotball.
Ikke vet jeg hva som må til for å bedre forholdene. Kanskje vi bør gjøre som skifolket og hive innpå noe astmamedisin. Nei, jeg vet jo at astmamedisin ikke er prestasjonsfremmende – det har Skiforbundet sagt – men ifølge VG har 69 prosent av alle norske medaljer i OL i langrenn siden 1992 bltt tatt av løpere som brukte astmamedisin.

Kan vi håpe på julenissen?

Det er ikke første gang vi møter Tyskland i en fotballkamp. Det har skjedd før, og den mest kjente av disse kampene er OL-kampen i 1936 – en kamp hvor selveste Føreren, Adolf Hitler, var en av tilskuerne. Det burde hverken han eller resten av bandittene ha gjort, det ble norsk 2-0-seier og Hitler nøyde seg med denne fotballkampen. Olympisk gull i fotball var det nazistene aller mest ville vinne.

Det ble det ikke, og Norge tok som kjent bronsemedaljer ved å slå Polen 3-2 i kampen om tredje plassen. Vi hadde fått det legendariske Bronselaget med Vikings Reidar Kvammen på laget. Det var den gang at nasjonene fikk spille med sine beste lag – i dag er det ikke lenger tilfelle.

VM-kvalifisering betyr forventning. Kanskje kan vi lykkes i å kvalifisere oss? Vi har klart det før – tre ganger. I 1938 hadde vi et glitrende VM-lag, og Reidar Kvammen mente at dette laget var det beste laget han noen gang spilte på. Vi røk ut for verdensmestrene Italia som vant på en tvilsom offside-avgjørelse av den tyske dommeren. Onde tunger mente at det var aksemaktene som hadde tatt første stikk – og senere skulle vi få merke dette enda mer og verre.

Vi kom til USA-VM i 1994 og til Frankrike-VM i 1998, og det var i Frankrike at vi klarte oss best. Det var da vi slo Brasil 2-1. Det var den gang vi hadde Egil Drillo Olsen som trener i to VM, og vi kom til åttendedel-finalen i Frankrike. Siden har det ikke skjedd. Jeg tror heller ikke at det skjer igjen i 2018. Vi har ikke spillere som er gode nok – vi kan ikke skylde alt på en håpløs trener som omgir seg med tåketale en politiker verdig.

Søndag kveld møter vi Tyskland i den første kampen i kvalifiseringen. Forventningene er små, i den grad de finnes.

La oss håpe det ikke blir for ille….!
Kan det hjelpe å tro på julenissen….?