Idrettspresident fra Randaberg

I juni skal idrettstinget som holdes i Trondheim, velge ny president i Norges Idrettsforbund. Det er neppe særlig spenning omkring valget, Tom Tvedt fra Randaberg er foreslått av valgkomiteen og blir valgt. Riktignok er det enkelte røster som ymter om en motkandidat, men det kan Tom Tvedt ta med knusende ro, og det gjør han sikkert også. Selv om han på vanlig politikermaner gjør som om han er spent på utfallet.

Nå kan det sikkert diskuteres hvorvidt det har særlig betydning for Randaberg at idrettspresidenten kommer herfra. Riktignok var han tidligere kommunens ordfører, og han var også en populær ordfører. Jovial og folkelig, som han var den gang, klar i talen – ikke rart at han ble Arbeiderpartiets ordfører i kommunen. Da ordførerstolen i fylket ble ledig, var Tom Tvedt kvessen også på den – og fikk den. I det minste for en stund fikk han innflytelse, men politikkens veier er uransakelige og når opposisjonen slo seg sammen, ble han redusert til «snorklipper».

Dermed ble Tone Tvedt Nybø fra KrF ordfører i Randaberg, uten at det førte til skade for vår kommune. Nå stiller Tom Tvedt som Arbeiderpartiets ordførerkandidat i fylket, men vil også bli idrettspresident. Det betyr kun en ting: Arbeiderpartiet stiller i praksis med en «reserve» som ordførerkandidat, Marianne Chesak. Det styrker nok ikke Arbeiderpartiets muligheter i fylket. Blir han idrettspresident – og det gjør han – så kan han ikke være fylkesordfører.

Tom Tvedt får i realiteten en enkel oppgave, når han skal fylle presidentstolen. Han overtar etter Børre Rognlien og før ham, Tove Phaule. Sistnevnte var en anonym idrettspresident, en parentes, i dette bildet, mens Børre Rognlien vil bli husket for den tvilsomme OL-kampanjen for å søke å få OL til Oslo. Sammen med generalsekretæren Inge Andersen fikk vi se hvor langt disse to -og det øvrige idrettstyret – var fra «folk flest», og Rognlien hadde ingenting annet å gjøre enn å trekke seg som president.

Akkurat her ligger også Tom Tvedts svakhet. Han var sentral i arbeidet med å få OL til Oslo – og argumentene var avgjort noe blandet. Det inngir ikke tillit når argumentet er at «dette har dokker ikkje greia på» når saken diskuteres i hjemlige fora.

Det hadde vært langt bedre om hele det sittende idrettsstyret hadde slått følge med Børre Rognlien og trukket seg. Det hadde vært voksen manns handling.

Tar Viking bortepoeng mot Stabæk?

Tar Viking bortepoeng mot Stabæk?

Omsider er vi i gang. Nåja, ikke helt – først lørdag starter 2. divisjon, og så kan vi bare lure på hvorfor det skal gå så lenge før denne divisjonen starter. Kvinnenes Toppserie startet allerede siste helg i mars – før Tippeligaen – men det skyldes selvsagt at jentene skal ha sitt VM i løpet av sommeren, og da blir det ikke noen hjemlig seriefotball. Klepp-jentene vant forøvrig sin første kamp – hjemme mot Vålerengen – og fikk en god start. Den ble etterfulgt av bortekamp mot Arna-Bjørnar, og sannelig ble det ny seier til Jæren. Avaldsnes, fullastet med utenlandske spillere og med Tom Nordlie som trener, har ikke fått noen god start. To tap!

Viking åpnet i en svak kamp borte mot nyopprykkede Mjøndalen – og tapte. Ikke akkurat den åpningen som klubbens tilhengere hadde håpet på, men resultatmessig gikk det bedre hjemme mot Tromsø. Fortjent seier 3-1, men det må sies at det var et tynt Tromsø-lag. Dessuten var laget i det gavmilde hjørnet – først et selvmål, og på stillingen 1-1 – da nordlendingene syntes å få et lite grep på kampen, så trodde keeperen at det var 24. desember og julekvelden. Den gavepakken kunne ikke Berisha unngå å score på, og derfra og inn var det ingen spenning lenger – Viking var egentlig nærmere 6-1 enn Tromsø var 2-3.

To lag har vunnet begge sine kamper – Rosenborg og Odd. Trønderne imponerer med målscoren 5-0 og 6-0 – siste sifre kom mot Haugesund – som opplevde et mareritt hjemme på «nye» Haugesund stadion. Kommende helg skal Rosenborg ha hjemmekamp mot Strømsgodset i et oppgjør som vi kanskje trodde skulle bli noe som liknet på et «toppoppgjør». Nå er vi noe mer usikre. FKH skal ha bortekamp mot Vålerengen, og tar neppe poeng.

Odd står med to seire. Trener Fagermo har et poeng når han snakker om «kjøpelaget» Molde – i motsetning til hans eget som mest består av noe mer hjemlige spillere fra Telemark og tilliggende herligheter. Det kan sikkert sies mye om trener Fagermo – og det blir jo gjort også – men at han er et forfriskende innslag med sitt Odd-lag, det skal ingen ta fra ham. Ikke sjenerende mange utlendinger på det laget…! Odd skal til Bodø og møte Glimt som har tapt begge sine kamper hittil, og som trolig blir å finne i den ytterste bunnstrid denne sesongen. Det samme gjør Tromsø, og jeg medgir at det er noe jeg misliker – det er viktig for norsk fotball at nord-norske lag er med i toppen. I sin tid – ja, jeg medgir at det begynner å bli lenge siden – dømte jeg cupfinalen på Ullevaal stadion mellom Bodø/Glimt – Vard. Det var i 1975 – bevare meg vel, det er 40 år siden!! – og Glimt vant 2-0. Dermed var Nord-Norge for alvor kommet inn i norsk fotball, og året etter rykket Glimt opp

i det vi i dag kaller Tippeligaen. Ikke legg for mye i at jeg dømte også den siste og avgjørende opprykkskampen mot Lyn på Ullevaal i 1976, heller ikke at da Glimt spilte sin første hjemmekamp i «Tippeligaen» i 1977 mot Ham-kam, dømte jeg sannelig også den……!

Tilbake til Viking. De blåkledde skal møte Stabæk i Bærum, og bør ha muligheter for å ta poeng. Neppe alle tre, tror jeg – men kanskje kan uavgjort være innen rekkevidde. Stabæk er ikke blant de lagene vi vil finne blant topplagene – langt i fra – så det er mot slike lag at Viking bør hente poeng.

Deretter følger Vikings hjemmekamp 25. april – mot Rosenborg – på Jåttå. Det vil overraske om Viking tar poeng der, selv om det ble seier i treningskampen like før seriestart.

Men kamp om poeng mot Rosenborg er fortsatt en av godbitene for det hjemlige publikum.

Molde tapte sitt første oppgjør – hjemme mot Odd – men slo tilbake i bortekampen mot Glimt i Bodø. Nå blir det nabooppgjør mot Aalesund, men gjestene er neppe gode nok til å påføre Molde det andre hjemmetapet av to mulige.

Nå skal vi ikke legge så mye i tabellen akkurat for øyeblikket. Først etter 5-6 serierunder kan vi begynne å studere tabellen med tanke på sluttstriden i oktober.

Ein barmhjertige samaritan fra Hillevåg

«Sport og sprell» hette denne bloggen så eg ska bidra med på nettet. Bevare meg vel – eg e itte kvert ein godt voksen mann, og visste snautt ka ein blogg va for någe då redaktørinnen i Bygdebladet sporte om atte eg ville vera med. Eg takkte «ja», uden å vida ka eg sa ja te – og verre blei det då bloggen kom te å hetta «Sport og sprell».

Eg ser det sånn atte sport – eller idrett – e det kun visse te atte der e offside med i bildet. Uden offside, ingen idrett. Daffor komme det te å ble mest fodball i denne bloggen – og då må eg sei atte eg vett atte der e offside i ishockey og. I si tid – for snart et halvt århondre siden – jekk eg på dommarkurs i ishockey. Ja, du leste rektigt – men eg kom aldri ud på isen. Di sa te meg atte eg måtte skøyta fram og tebagers – eg konne ikkje dømma kampane visse te atte eg stod og holdt meg fast i vantet…! Dommarkarrieren min i ishockey ble daffor ganske korte, om me kan sei det sånn. Og det kan me jo…!

Så va det «sprellå» så redaktørinnen kalle det. Hørr – eg e ein rolige fyr, og det e ikkje mange sprellå eg har bidratt med opp gjønå årå. Jaffal e det sånn atte visse te der har våre någen sprell, så komme eg ikkje te å fortella det her i Bygdebladet. Bevare meg vel, kånå mi e et aktivt menneske så sikkert komme te å lesa dette herane. Eg ville låge tynt an visse te atte eg hadde fortalt både det eina og det andra så har skjedd gjønå et langt liv. Ein aen ting e jo atte visse te der har våre någen sprell – men det har der sikkert ikkje – men visse te atte der har våre någe, så huske eg det ikkje lenger. Hukommelsen e ikkje lenger kan an ein gang va – og det bejynne eg pillemenn å ble glae for…!

Visse te atte det kan ble mellom osser, så kan eg fortella atte itte atte eg va ferige med folkeskolen, så avsonte eg någen år på Svithun skole. I klassen min va der ein gytt så me kalte for «Balissen», og han spelte fodball for Jarl for det atte an va fra Hillevåg. Eg spelte fodball for Vidar – eg spelte venstre half, men i dag e der ingen så vett ka venstre half e for någe. «På midtbanen» seie di i dag, og så liste di opp flotte udtrykk så e heilt fremmande for meg. Nei, då eg va venstre half, då va det – såvidt eg huske – eg så rydda opp i forsvaret når di andre Vidar-gyttane ikkje fekk det te – og visse te atte me ikkje fekk mål nok, så va eg frampå med et sjikkeligt langskudd så gjekk inn i vinkelen. Jo, dette huske eg ganske tydeligt – ikkje prøv deg…!

Viss me spelte mod Jarl – og det gjore me rett så det va – då tapte me. Ja, eg vett atte det komme så ei bomba på dokker, men det e sant: Me tapte alltid mod Jarl. Det så va ennå verre e atte «Balissen» lagte jyseligt med mål mod osser. Mod meg, eg så gjekk i klasse samen med an! E det løye atte eg syntes atte an va ei plaga.? Men rett ska vera rett, «Balissen» va jyseligt goe te å laga mål. Eg kan fortella atte å laga mål e viktigt i fodball – den så lage meste mål, vinne kampane – det har eg fra relativt påliteligt hold. Mange trenerar har misforstått akkorat dette – di tror at regelen seie atte det laget så sleppe inn færrest mål, har vonne kampen. Daffor legge di triogtjue mann i eget forsvar og spenne ballen vekk så langt di kan klara – uden atte der bler nevneverdige onnerholdning ud av akkorat det….!

Når eg ligavel fant å måtte akseptera «Balissen» så komme det av atte an va goe å ha når eg fekk melding med hjem – i den svarta meldebogå – meldingar så mor mi eller an far – sko skriva onner på atte di hadde lest. Eg satsa meste på morå mi – eg innrømme det – men aller mest satsa eg på «Balissen». Han va jyseligt goe te å ittelikna morå mi si onnerskrift – eg e tror nesten atte eg vil bruga ordet «ekspert» om «Balissen» på dette viktiga området. Jo, an va ekspert te å laga mål og, men vannari – eg måtte ty te «Balissen» og onnerskriftå hans så titt atte eg velge å glømma adle målå mod osser. Spelt e spelt, og glømt e glømt, har eg fonne ud med årå. Livserfaring, hette det….!

Når eg tenke meg om, så va «Balissen» ikkje bare ekspert – eg vil snarare bruga udtrykket

«Barmhjertig samaritan» om målscoraren og onnerskriftseksperten fra Hillevåg.

For eg vil helst ikkje tenka på ka mor mi ville ha sagt visse te hu sko ha skreve onner på adle meldingane i meldebogå mi…..!