Talentene som må bli gode nok

salte
Tord Salte, Bryne FK. (Foto: Privat)

Uten penger å kjøpe seg suksess for har verken Viking, Sandnes Ulf eller Bryne klart å innfri egne forventninger i år. 

Nøkkelen til framtidig triumf ligger i å gjøre flere av klubbenes egne talenter til etablerte toppfotballspillere. Jeg har tittet litt på de potensielle stjernene.

Viking har brukt mye penger på eget talentprogram. Og nå er det vel omtrent det eneste ved  klubben som fungerer som det skal. Viking er til enhver tid representert på aldersbestemte landslag, og de henger alltid med lenge i de store, aldersbestemte turneringene. Ikke så rart kanskje, når de kan velge og vrake blant de beste spillerne fra alle regionens klubber, men likevel mener jeg å se en klar forbedring i tråd med klubbens økonomiske satsing på dette feltet. Jeg tror imidlertid det må være frustrerende å være talentsjef Kjell Inge Olsen. Han kommer aldri til å si det selv, til det er han for lojal, men jeg tror han savner at klubbens A-lagstrenere klarer å videreutvikle talentene slik at de tar det siste steget, og blir faste, etablerte og ikke minst gode eliteseriespillere med A-landslags- og videresalgspotensial.

Valon Berisha (21) og Yann-Erik de Lanlay (22) slo gjennom for fire år siden. Siden ingen nye har kommet opp. Ingen har tatt steget. Kristoffer Haugen (20) og Arild Østbø (23) er de som er nærmest. Begge har spilt mye I år, og begge har absolutt potensial til å bli ekte Viking-stjerner, men jeg vil gjerne se at de leverer på et høyere nivå over lengre tid før de er etablerte eliteseriespillere I mine øyne. Østbø har tidvis vært direkte svak etter han kom tilbake fra skade, mens Haugen varierer slik unge spillere gjerne gjør.

Skrekkeksempler i Viking

Skrekkeksempelet er Christian Landu Landu (22) som debuterte så tidlig som i 2008. Siden har han spilt noen kamper her, og noen kamper der. Litt som back, litt som stopper, litt som sentral midtbanespiller. Han har aldri fått tillit over tid, aldri fått muligheten til å vokse inn i en rolle. Hver gang han har spilt en dårlig kamp har han rykket tilbake til start. Etter årets sesong forlater han klubben, og skal videre til en klubb der han føler seg sikker på at han blir satset på. Jeg blir ikke overrasket over om han slår gjennom der, for Landu Landu er noe så unikt som en svært talentfull fotballspiller som aldri fikk en skikkelig sjanse i Viking. Det samme er Veton Berisha (20) i ferd med å bli. Han er dårligere nå enn da Kjell Jonevret kom til klubben. Med et voldsomt press på sine skuldre fikk han to helt greie kamper fra start i år før han ble benket, ydmyket og ribbet for selvtillit. Nok en meget talentfull spiller som ikke ser ut til å lykkes i Viking, og nå muligens finner seg ny arbeidsgiver. Slike tilfeller har ikke Viking råd til å ha for mange av, men akkurat nå er det mange eks-vikinger med stort potensiale i andre klubber.

Det er egentlig svært positivt at de som ikke kommer gjennom nåløyet i Viking går til 1. – og 2. divisjonsklubber, aller helst i lokale idrettslag, og får suksess der. Men ikke fortell meg at når Kjell Inge Olsen går på jobb om morgenen så drømmer han om å utvikle spillere til 1. divisjon. Nå er det i realiteten det han og kollegene gjør nå. Norsk 1. divisjon er full av spillere som ble hentet til Viking som tenåringer, og som klubben har sluppet fra seg fordi de ikke har hatt tilstrekkelig tro på at de kan ta det siste steget.

Fremdeles er det et langt steg opp fra 1. divisjon til eliteserien, men Viljar Vevatne (19), Jon-Helge Tveita (22), Henrik Breimyr (21) og Anders Kristiansen (24) spiller strålende for Bryne, mens Eirik Schulze (21) er helt konge i Strømmen. Legg til Ole Marius Aasen (22) i Strømmen, Andreas Ulland Andersen (25) i Bryne, Gojko Ivkovic  (24) i Nest Sotra, samt Aslak Falch (22) i Hødd. Da ser du at spillere som dras gjennom Viking-systemet blir i stor grad 1. divisjonsspillere. På samme tid som klubben har utviklet to etablerte eliteseriespillere, har de hatt mer enn én finger med på et helt lag i divisjonen under. Det er viktig, selv om man driver stor business tuftet på kortsiktige resultater, å se det potensial som ligger i spillere litt fram i tid. Selv om det ikke så slik ut da de slapp ham, er jeg overbevist om at Viking kunne hatt god bruk for seriemester Tommy Høiland (25). Ting har gått bedre for ham enn Viking etter at Åge Hareide sendte ham tilbake til Adeccoligaen.

Kjell Jonevret skal ha ros for at han har sluppet til mange debutanter i år. Fire i tallet, og det er flere enn på mange, mange år. Men måten det er gjort på gjør at jeg mistenker det for å være en populistisk handling, og ikke en bevisst spillerutviklingsstrategi. Ingen av de fire debutantene har fått så mye som en hel kamp å vise seg fram i. Detbutkampen for selveste Viking i eliteserien er selvsagt en dag hver og en av dem vil huske resten av sitt liv, men ett skarve innhopp gjør ingen til en bedre fotballspiller. Skal de mange, unge talentene som er i Viking i dag klare å ta det siste steget må de få tillit over tid. Få lov til å gjøre feil, og så få sjansen igjen. Litt som Østbø har fått det.

Jeg har fulgt nøye med på de fire debutantene fra årets sesong:

Rasmus Martinsen (18)

Rasmus Martinsen kom fra Hinna som 15-åring, og debuterte da han kom inn som back i bortemøtet mot Odd i september. Kan spille både midtstopper og sentral midtbane også. Første gang jeg så ham var våren 2012 da han spilte midtstopper i en 3. divisjonskamp mellom Brodd og Viking 2 på Midjord. Han var da så vidt fylt 16 år, og var banens både yngste og minste spiller. Likevel var han så klok med ball, så fornuftig i duellspillet og så rolig i alt han foretok seg.

Ankepunktet mot Martinsen er ironisk nok hans enorme ydmykhet og snillhet. Det finnes noen unntak, men veldig mange av dem som slår seg fram i fotball har noe litt «cocky» over seg. Martinsen har ingenting sånt. Han er så snill og så ydmyk, og når han takler noen er det nesten som han tar luen i hånden og beklager at han tok fra dem ballen. Dernest mangler han litt på forflytningsevne. Ikke nødvendigvis at det ikke går fort nok, men mer et manglende bevegelsesmønster. Han slår en presis pasning, men blir stående etterpå. De beste spillerne slår og går hele tiden. Martinsen slår og står. Skal man lykkes som så stasjonær midtbanespiller skal man ha et eksepsjonelt overblikk, og med sitt kloke fotballhode kan 18-åringen komme dit med tid og stunder, men i mellomtiden må han bevege seg.

Jeg tror Martinsen klarer ta det siste steget. Gjerne som midtstopper, som en moderne Erik Hoftun. Han er u-landslagsspiller, han er Vikings beste junior og han er ekstremt seriøs i det han driver med. Det er et godt utgangspunkt, og jeg tror han har en eliteseriespiller i seg. Kanskje på fast basis allerede neste sesong.

Martin Hummervoll (18)

Startet mot Start for noen uker siden, og fikk sin debut i eliteserien. Da hadde han allerede rukket å score sitt første offisielle mål for klubben i cupen mot Sola. Han kom til Viking som talentfull tenåring etter å ha trådt sine barneår i Øyane IL og deretter Hundvåg. Jeg fikk første øynene opp for ham i 2. divisjon i fjor. Selv på et blekt og tannløst Viking 2 var han en av dem det skjedde noe rundt. Han er relativt liten og sped, og ikke som sin bror, Solas sterke spiss Lars Thomas Hummervoll, men kroppsbeherskelse, ballbehandling og rapphet holder høyt nivå, og så har han denne egne evnen til å dukke opp foran mål og score. En nese bare noen få, gode spillere besitter.

Vi så i debuten at han har et stykke å gå før han utgjør en forskjell i eliteserien. Det som er godt nok nede i divisjonssystemet er selvsagt ikke i nærheten av godt nok i eliteserien. Trenger mer muskler, større vilje til å ta duellene, og mer erfaring. Erfaring er det bare en måte å skaffe seg på, men da er han avhengig av tillit fra Jonevret. Hummervoll kommer til å bli eliteseriespiller hvis han får den tilliten.

Carl-Henrik Refvik (19)

Var et enormt talent tidlig i tenårene, og vakte interesse hos blant andre Manchester City. Var på prøvespill i den engelske storklubben, spilte på aldersbestemt landslag, og debuterte i 2. divisjon allerede som 15-åring. Men så stoppet det litt opp for Calle. I 2. divisjon var han verken større, sterkere eller raskere enn motspillerne, slik han var vant med å være. Han forsvant litt på banen, var ikke nok involvert, tok ikke tak i spillet. Da han var 17 år var han ikke stort bedre enn i debutsesongen to år tidligere.

I fjor kom imidlertid utviklingen. Da tok han det øverste nivået i divisjonen, ble oftere synlig, scoret flere mål, og ble en viktig brikke for Vidar. Avslutningsferdighetene hans er bra, tempo og fysikk det samme. Det fikk også Viking med seg. Den store interessen fra noen år tilbake blomstret igjen, og Refvik ble endelig hentet til de mørkeblå. Etter å ha vært utlånt til Vidar i vår, er han nå på plass i Jåttåvågen, og fikk sin eliteseriedebut mot Rosenborg i september. Jeg tror ikke 19-åringen har utgjort noen stor forskjell for Viking ennå, men i Vidar har de hvert fall blitt svekket av hans fravær.

Det mangler litt på taktisk forståelse. Hvor man skal løpe til hvilket tidspunkt, når man skal spille og når man skal avslutte selv. At han er god nok for et høyere nivå enn 2. divisjon er sikkert, men det er langt fra sikkert at han blir etablert eliteseriespiller. Trolig ligger svaret et sted midt mellom. I 1. divisjon.

Pål Fjelde (20)

Gutten fra Staal Jørpeland som fikk en tåre i øyekroken da han fikk beskjed om å gjøre seg klar for sin eliteseriedebut mot Sogndal. Fordi han hadde drømt om denne dagen så lenge, og jobbet så hardt for den. En såkalt dark horse i talentsammenheng. Et genuint treningsprodukt som først og fremst har blitt så god på grunn av sin kjærlighet til fotballen. Det snakkes mye om at Martin Ødegaard sover med fotballen i sengen. Selv om Fjelde nok ikke er på Ødegaards nivå, sies det at også han har med seg fotballen på hodeputen om kvelden. Ifølge Kjell Jonevret er det bare en ting han ikke kan gjøre med ballen, og det er å få den til å snakke.

Fjelde er førsteårssenior på lærlingekontrakt, og det er ikke noe blivende sted for en ambisiøs fotballspiller. Selv drømmer han om proffkontrakt neste år, men jeg tror ikke han får det. Ikke nødvendigvis fordi han ikke fortjener det, men fordi jeg ikke tror Viking ser han som en framtidig eliteseriespiller. Da tror jeg klubben kan gjøre Viljar Vevatne-tabben for andre vinter på rad. Og i så fall er det bare for 1. divisjonsklubbene å stå klare og hanke inn, så kan det bli opp til Fjelde å bevise at han hadde fortjent bedre.

Bryne – Stavangers superlag

Hva sier det så om Bryne at deres beste spillere er siddiser, mens Marius Lode (21) er eneste jærbu som er i nærheten av å spille fast på Jærens superlag. Anders Kristiansen, Viljar Vevatne og Jon-Helge Tveita er allerede nevnt, og vi tar gjerne med Andreas Ulland Andersen, Henrik Breimyr og høstens debutant Andreas Breimyr (18) som alle har vært innom Viking som tenåringer, i tillegg til nylig solgte Eirik Jakobsen (22) som vel var den viktigste enkeltstående grunnen til at Bryne ikke rykket ned i 2012.

Bryne har utviklet Tommy Høiland som er i Molde og delvis Vidar Nisja i Viking. Cato Hansen må finne seg selv før vi regner hans karriere som en suksesshistorie. Men hvor blir det av de lokale spillerne som skal utgjøre stammen i Bryne. De som igjen skal lokke publikum til verdens kaldeste fotballstadion? Der har ikke Bryne vært gode nok de siste årene, men det finnes lys i enden av tunnelen. Det lyset har navn:

Tord Salte (15)

En purung midtstopper, sønn av énlandskampsmannen Leif Rune Salte, og en stor mann innestengt i en snaut 15 år gammel kropp. Han er fysisk voksen for alderen, han er spillemessig klok, og han bør matches i 1. divisjon allerede neste år. Han er kaptein på G15-landslaget, var eneste rogalending på Brede Hangelands Statoil-akademi i fjor, debuterte i eliteserien for junior allerede som 14-åringe, og har spilt fem kamper for Bryne 2 i 3. divisjon i år uten å gjøre seg bort. Gutten har alt som skal til for å bli den neste store stjernen fra Jæren. Hvert fall den største siden Alf Inge Haaland, og kanskje enda bedre.

Magnus R. Grødem (16)

Banker på døren til A-laget allerede nå, og det var tidligere i høst forventet at han skulle få et innhopp på slutten av sesongen. Det innhoppet kan fremdeles komme, men da må trolig Bryne ut av opprykkskampen først. Fysisk sterk, god teknisk og hurtig med ball. Stor forflytnings- og gjennombruddsevne. Han er selvsagt ung, og trenger taktisk skolering, men potensialet er stort og holdningene de riktige. Ble nevnt som et kommende talent allerede i fjor høst, men har tatt store steg også denne sesongen, og slått seg inn på G16-landslaget nå på sensommeren.

Andreas Breimyr (18)

Lillebror Breimyr er en unorsk, spennende type oppdratt i engelsk fotball. Det gjenspeiler seg også i hans mentalitet på banen. Energisk både fysisk og verbalt på banen. Spiller med høyere tempo enn sin bror, men er ikke like flink til å velge riktig. Det kan komme med alderen. Startet i Viking etter hjemkomsten fra England for tre år siden, men der fikk han et rykte på seg for å være altfor glad i å holde på ballen. Fremdeles har han litt å gå på med tanke på å lære når han skal slå og når han kan gå, men det kommer med årene. Ferdigheter finnes i massevis, og potensialet er stort.

Truls Vagle (18)

Vagle er en lav, spillende stabilisator, som etter å ha debutert i 1. divisjon allerede i fjor, nok hadde sett for seg mer spilletid i 1. divisjon i år enn tre kamper fra start og tre innhopp. Gjorde en god forsesong, og fikk tillit i starten av sesongen, men når lag sliter er det ofte ungguttene som blir ofret først. Fine basisferdigheter kombinert med fornuftige valg med ball pleier å være en god kombinasjon som fotballspiller. Det går mye på tvers eller bakover, og jeg etterlyser litt større evne til å våge å spille ballen gjennom ledd. Jeg er spent på om han kan ta siste steget, men foreløpig sitter jeg med en følelse at vi har med en ny Henning Rugland eller Kenneth Grande å gjøre.

Sandnes Ulf i bakevjen 

Sandnes Ulf har til gode å gjøre én eneste spiller fra egen stall til etablert toppidrettsutøver. Det handler litt om klubbens kometkarriere i toppfotballen, men også litt om et område som har blitt oversett i for mange år. Erik Løland kommer halsende litt etter, men det er gjort utrolig mye godt arbeid på kort tid etter at han ble ansatt som utviklingsansvarlig i klubben. Det viser resultatene fra blant annet årets junioreliteturnering (JET-cup) på Hamar.

Ettersom at Vetle Myhre er sendt til 2. divisjon, Zymer Bytyqi knapt får spilletid og Andreas Westlye ble avskrevet etter noen få kamper blir det spennende å se om en ny generasjon lyseblå gutter kan danne stammen i Sandnes-laget som skal spille klubben tilbake i eliteserien etter høstens nedrykk. Det må jo være det som er målet med den voldsomme talentsatsingen klubben har satt i gang de siste årene. Det finnes noen navn i Ulf-systemet, blant annet Abdi Huka og Krister Landa, som begge har vært innom aldersbestemte landslag, men foruten utenlandsproff Bytyqi har de to tenåringer som banker på A-lagsdøren:

Niklas Sandberg (19)

Sandberg, som kom fra Lura som 15-åring, er den med det største potensialet i klubben. Han viser igjen på trening og i 3. divisjon, og debuterte i eliteserien da han kom inn i 16. mai-kampen mot Viking i vår. En midtbanespiller som har fint driv i kroppen, og brukbar ro med ballen. Sønn av den tidligere friidrettsmesteren Anne Brit Skjæveland, og tvillingbror til årets junior-VM-deltaker Joachim Sandberg er et fysisk unikum, og har et steg og et tempo på de første meterne som ikke er vanlig for fotballspillere. Scoret et nydelig mål da Sandnes Ulf slo Viking i sommerens JET-cup. Mangler litt på nøyaktighet, og evnen til å ta de rette valgene i trengte posisjoner. Bjarte Lunde Aarsheim har tydeligvis klokkertro på ham, for da han vikarierte som hovedtrener i én kamp mellom Asle Andersen og Tom Nordlie ga han unggutten tillit fra start. Det har imidlertid blitt med den ene kampen fra start, og med kun tre innhopp ved siden av har han på ingen måte etablert seg på nivået i år. Bør spille fast i 1. divisjon neste år, og ta et mellomsteg før han eventuelt kommer tilbake til eliteserien. Han kan være en av dem som kan klare det, men jeg føler meg ikke overbevist.

Vegard Skjørestad (19)

Høyrebacken fra Hana har også fått sin debut i eliteserien i år. Jeg har sett ham flere ganger for Hana i lavere divisjoner, og fulgt ham gjennom utallige treningsøkter med Sandnes Ulf. En stabil, trygg spiller med gode basisferdigheter, men mangler det lille ekstra. Han har ingen spisskompetanse, ingenting som skiller ham fra mengden. Det blir spennende å se hvordan han ter seg i 1. divisjon neste år, og om dette er nivået han skal spille på framover. Jeg tror ikke han blir eliteseriespiller.

Talenter foran penger

Norsk fotball har forandret seg, det vet alle. Inntektene er ikke som før, og det er heller ikke muligheten til å hente gode spillere fra utlandet. Nøkkelen for de lokale toppklubbene ligger i å utvikle disse ti spillerne jeg her har presentert, slik at de altså makter å ta det aller siste steget. Det har Strømsgodset fått til, og det har Odd fått til. Skal Viking, Sandnes Ulf og Bryne nå sine målsettinger i årene som kommer, med de begrensede økonomiske mulighetene de har, må de få til det samme.

Da trengs det mer tålmodighet med egne spillere. Større tillit til ungguttene over tid. Og en helhetlig plan for hvordan flere unge spillere kan ta steget opp i toppfotballen sammen. Ingen av de lokale toppklubbene har vært gode nok på dette til nå, og det vet de garantert selv også. I 2015 handler det om å gjøre noe med problemet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.