Sola skinner på lånt tid

Foto: Jørn Brekke / Vardeneset Ballklubb
Maurice Ross. Foto: Jørn Brekke / Vardeneset Ballklubb

Sola har glidd rett gjennom 4.- og 3. divisjon på to sesonger. En sterk prestasjon, men likevel klarer jeg ikke se for meg at klubben etablerer seg i toppfotballen.

Det pågår en falsk opprykksstrid i 3. divisjon avdeling 6 mellom Sola og Staal. Jeg kaller den falsk fordi det kun er Sola-trener Maurice Ross og et par andre som ikke har slått seg til ro med at Sola kommer til å rykke opp. De leder med 10 poeng, og Staal har kun seks kamper igjen å spille. Formen er upåklagelig, kvaliteten og bredden i laget er stor, og de har et større forsprang enn de trenger. Selvsagt spiller Sola i 2. divisjon neste år.

Etter å ha gått problemfritt gjennom 4. divisjon i fjor, har Sola fått en nesten like enkel reise gjennom 3. divisjon i år. I den grad noen har gitt dem kamp om førsteplassen er det den evige toer fra Jørpeland. Gode, erfarne spillere har kommet i hopetall til klubben, de har gått fra seier til seier uke etter uke, og knapt støtt på ett eneste problem underveis. De gule fra jordbærbygda er det mest spennende som skjer i lokalfotballen i Rogaland om dagen, men så rask framgang må nødvendigvis også gi klubben litt voksesmerter. Alt annet vil være unaturlig.

Spillertroppen

Sola har hentet veldig mange spillere etter at Maurice Ross tok over foran fjorårssesongen. Rett nok er noen av dem gamle Sola-gutter som Olav Magnus Eik Espedal og brødrene Tom Erik og Vegard Maldal, men det er også hentet inn mye spillere utenfra. Flere av dem kjente navn i lokalfotballen. Noen svært gode spillere har også forlatt klubben underveis, men disse har nesten umiddelbart blitt erstattet av minst like gode spillere utenfra. Til tross for at klubben insisterer på at de ikke lønner A-lagsspillerne er det tydelig svært attraktivt å spille for Sola.

Spørsmålet er hvor mange av de beste spillerne som blir med opp i 2. divisjon, og ikke minst hvor mange av dem som blir med ned igjen den dagen nedturen kommer. Sola har lenge vært et heislag, og fartet fram og tilbake mellom 3.- og 4. divisjon. Med Johan Selvigs inntreden som spiller- og klubbutvikler forsøker klubben å bygge et fundament under A-laget som gir håp for framtiden. Selv om stjernene stikker den dagen det eventuelt butter imot eller tidsbelastningen blir for stor, ønsker Selvig og Sola å bygge opp hele klubben, og skape en rød tråd mellom A-laget og ungdomsavdelingen. I år har klubben brukt hele 17 spillere fra egen kommune på førstelaget – helt fra gamle Tom Erik Maldal (32) til stortalentet Vetle Hellestø (16).

Flere av de beste spillerne Sola har hentet kom til klubben for å trappe ned fra spill i 2. divisjon, Morten Eriksen har allerede gitt beskjed om at han ikke blir med opp, og flere kommer trolig til å gjøre som ham. Nå må Ross ut og jakte unge, sultne fotballspillere som holder det høye nivået som kreves i 2. divisjon. Spillere som er villige til å ofre annenhver helg for å reise land og strand. Spillere som er villige til å trene minst fem dager i uken. Spillere som er tøffe nok fysisk og mentalt til å møte Førde, Florø, Vidar og Vard. Slike spillere er det ikke flust av i Rogaland, og bland dem som finnes spiller de fleste allerede i Vidar, EIK eller Ålgård. Går Ålgård ned kommer trolig de øvrige klubbene i distriktet til å kjempe med nebb og klør om de beste spillerne derfra. Sola er, slik jeg forstår det, de som betaler minst av disse klubbene, og da er også sjansen minst for at de beste spillerne velger gult.

Treneren

Maurice Ross (33) er kanskje den mest lovende treneren i lokalfotballen. Det er noe overraskende for dem som kun ble kjent med ham gjennom media under hans første periode i Stavanger.

Ross fikk et urokråke-stempel på seg som Viking-spiller. Han ble utvist allerede da han prøvespilte, og han ble presset ut av klubben ett år før kontrakten gikk ut. Egil Østenstad hevdet den gang at Ross kun fungerte når han selv var førstevalg på laget. Utover Viking-perioden har imidlertid skotten en flott karriere bak seg. Skotsk landslagsspiller, flere klubber på høyt nivå, og en innstilling altfor mange av dagens Viking-spillere mangler. Mo Ross går ikke på banen for å spille uavgjort. Han går alltid på banen for å vinne. Han tenker fotball, drømmer om fotball, puster fotball. Det er ren lidenskap. Og han går inn i det med hele seg. Dessuten er han uredd. Da Uwe Rösler var i ferd med å miste garderoben i Viking forsøkte Ross å ta affære. Han gikk og banket på døren til den beinharde tyskerens kontor, og ba treneren ta seg sammen. ”Hvis ikke mister du garderoben.” Ross forsøkte å si fra før det var for sent. Fordi han brydde seg om klubben og laget. Det initiativet var det kun én mann som tapte på; Mo Ross selv.

Som trener er han unorsk. Han krever mer av sine spillere enn kollegene i samme divisjon. Det er kanskje noe av grunnen til at Sola ligger på toppen av tabellen. Samtidig har han avslørt et voldsomt temperament de få gangene Sola har tapt. Det kan bli interessant å se hvordan det vil fungere i 2. divisjon der laget kan regne med å tape langt oftere enn de har gjort de siste to sesongene. Til tross for ulikhetene mellom skotten og en tradisjonell norsk trener får 33-åringen de beste skussmål for jobben han gjør på feltet. Etablerte spillere med mange år bak seg i langt større klubber enn Sola forteller om en trener med høy fotballfaglig kompetanse, og stor evne til å overføre sine tanker til spillergruppen.

Framtiden for Sola

2. divisjon er nok den verste divisjonen å være i for en fotballspiller. Det laveste nivået innenfor det Norges Fotballforbund definerer som toppfotball, men i mange tilfeller på breddefotballens betingelser. Antallet bortekamper utenfor egen krets er stort, antallet treningstimer for å henge med konkurrentene er mange, men man får som regel ikke all verden igjen utover fotballglede og opplevelser. Det er derfor 3.- og 4. divisjon er full av spillere som holder 2. divisjons-nivå.

Dagens Sola-tropp er sportslig god nok til å berge plassen i 2. divisjon neste sesong. Kvaliteten helt fra keeper til spiss holder nivået. Som nevnt blir ikke toppscorer Morten Eriksen med videre. Det skulle vært interessant å høre hvaTom Erik Maldal tenker, hva Lennox Kanu tenker, eller hva Vegard Maldal tenker. Voksne gutter, som har spilt på dette nivået i en årrekke. Hvor motiverte er de for å returnere nå?

Det er langt fra utenkelig at Sola spiller i 2. divisjon også i 2016, men jeg klarer ikke se for meg at klubben kan etablere seg på dette nivået over tid. Først og fremst mangler det penger i klubbkassen. EIK, Vidar og Ålgård betaler lønn for å få de beste spillerne til seg. Noen får svært godt betalt også. Jeg ser ikke for meg at Sola blir konkurransedyktige før de begynner å bla opp de også. Dernest er mye av prosjekt Sola bygget opp av og rundt Maurice Ross. Han har ambisjoner om å leve av fotballen, og hans navn dukker opp i stadig flere sammenhenger. Fortsetter han å utvikle både seg selv og Sola er det bare et tidsspørsmål før han plukkes opp av en større klubb. Ålgård jakter en fulltidstrener, og snuste på skotten allerede i sommer. Ross har ambisjoner om å leve av fotballen, og hans trenerstil passer nok enda bedre inn i en klubb der man kan rettferdiggjøre at man krever enda mer av spillergruppen.

Så spørs det da hvor god jobb Johan Selvig rekker å gjøre med klubbens ungdommer og talenter. Hvor fort kan Solas ungdomsavdeling kjempe helt i toppen i de fleste aldersklasser? Hvor kjapt kan de knekke koden med å gjøre talentfulle 16-åringer til gode 2. divisjonsspillere?Det er et møysommelig arbeid å bygge en 4. divisjonsklubb opp til å bli en 2. divisjonsklubb. Og det er ikke tilfeldig at både Vidar og EIK har kommet tilbake, og etablert seg på ny i 2. divisjon etter å ha hatt noen hvileår i lokalfotballen, mens SIF og Randaberg nå er lengre unna toppfotballen enn på svært, svært lenge. Fordi det nytter ikke bare med et godt A-lag, eller noen gode årskull her og der. Det trengs en helhetlig tenkning, og en klubb der alle vil det samme. Ålgård rykker sannsynligvis ned i år etter 12 strake sesonger i 2. divisjon. Jeg er svært usikker på om «hele Sola» er klar for 2. divisjon nå, og jeg er svært sikker på at de ikke kommer til å være stabile over tid i 2. divisjon slik Ålgård har vært det.

Hva så med Staal?

I sterk kontrast til Sola har Staal brukt mange år på å bygge opp et fundament som skal være godt nok for 2. divisjon. De sorte og grønne er omtrent alltid det 3. divisjonslaget som er nærmest opprykk uten å greie det. Mest av alt på grunn av manglende tilgang på gode nok spillere er jeg svært usikker på om ryfylkingene er gode nok til å etablere seg én divisjon opp, men jeg synes etter hvert de begynner å fortjene muligheten. Bare ett år, så de får kjenne på nivået, det hadde jeg unnet dem.  Resten av lokalfotballmiljøet er delt mellom dem som deler min oppfatning, og dem som fryder seg over at det går mot nederlag på Jørpeland i år også.

Staal er i en særstilling i lokalfotballen i Sør-Rogaland. Med deres beliggenhet, og kronglete reisevei, har de ikke samme mulighet til å hente spillere utenfra slik konkurrentene gjør hvert år. De må rekruttere selv, og supplere med de beste guttene fra kringliggende bygder. Og det har de hatt suksess med. Fordelen er også åpenbar, klubbene fra fastlandet klarer ikke lokke de beste Staal-guttene selv mot kjøregodtgjørelse. Dermed har Staal større stabilitet og kontinutitet i troppen enn motstanderne generelt, og Sola spesielt.

Oddbjørn Fiskå

Oddbjørn Fiskå er på mange måter den rake motsetning av Maurice Ross. Han har ingen stor spillerkarriere å vise til, men sakte men sikkert har han bygget seg opp et trenernavn. Fremdeles høster han kanskje mer respekt i Kristiansand, der han hadde en finger med i utviklingen av flere eliteseriespillere, enn han gjør her hjemme. Nedturen han var med på SIF var i verste fall delvis Fiskås feil, men mest av alt havnet han i feil klubb på feil tidspunkt.

Fiskå har også ambisjoner. Et ønske om å leve av trenergjerningen. Inntil for kort tid siden anså jeg han for å være den perfekte assistenttrener og spillerutvikler, ikke som noen hovedtrener. Til tross for at han ”bare” tangerer Hallgeir Hinnas mange andreplasser har jeg likevel latt meg imponere i år. Da han tok over hovedansvaret før denne sesongen forkastet han alt dyktige Hinna har bygget opp gjennom mange år, og gikk sin egen vei. Ny formasjon, nye metoder og ny spillestil. Bare spillerne er de samme. Det kladdet voldsomt i vår, men nå ser det ut til at Fiskå-stilen har etablert seg på Jørpeland. Det skal bli spennende å se hvordan det slår ut etter en ny sesongoppkjøring under samme regime.

Staal i 2016

Staal har alt som skal til for å rykke opp. Tilhengerskare, stabil tropp, lojale klubbspillere og en ambisiøs trener. Selv om noen av bærebjelkene i laget har helt eller delvis forsvunnet, og selv om treneren har byttet seg selv ut, består Staal som topplag. Spørsmålet er hvor lenge de kan vente på å få denne sjansen i 2. divisjon som hele Jørpeland har så lyst på. Fiskå har fått ett år på seg til å spille inn sine prinsipper. Neste år må han levere. Det blir hans eksamen. Litt avhengig av hva slags tropp Ålgård stiller neste sesong kan det kanskje bli den største opprykksmuligheten Staal får på lang tid. Da gjelder det å gripe den med begge hender. Alt annet enn 2. divisjon i 2016 vil være fiasko.

2 hendelser på “Sola skinner på lånt tid”

  1. Flott blogg.
    Sett over tid så er vel Sola et meget stabilt 3 div lag? I min levetid (42 år)kan jeg bare huske at klubben har spilt på nivå tilsvarende 4 div to ganger. Det som kjennetegner klubben er vel at de er et stabilt innslag på nivå 4 (3 div). Før det lå de stabilt på nivå 3 ( tilsvarende2 div), og var bare målforskjell fra å spille mot Viking i 1 div.
    Regner med at spillere som Hummervoll og Melhus har kommet for å spille 2 div neste år? Så helt umulig å få tak i folk virker det ikke å være. Sett fra tribunen så virker dette også å være et Maldal prosjekt. Blir overasket om ikke de blir med.
    For en, i mange år hardt prøvet Viking og Ipswich fan, har det vært balsam for sjelen å kunne gå og se Sola valse over lokal motstand. Veldig fin fotball og mange gode lokale spillere. Ross har åpenbart gjort en kjempejobb. Skulle han gå, kan vel kanskje Asle ta over? Blir spennende.

    Hva med et spørsmålstegn i overskriften?

  2. Takk, Odd.
    Gode innspill.
    Sett over de siste ti sesongene har Sola rykket opp eller ned seks ganger, og spilt 30% av sesongene i 4. divisjon. Går vi lenger tilbake i tid har du sikkert rett, men ti år er mye i dagens fotball.
    Hummervoll vet vi ennå ikke om holder det høye nivået som kreves i 2. divisjon, men det vil tiden vise.
    Som du sier kan det kanskje tenkes at Maldal-brødrene blir med videre, eller at Asle Andersen tar over for Mo Ross, men forrige uke fikk jeg kritikk for å ha brukt spørsmålstegn i tittelen, så denne gang bestemte jeg meg for å være mer konkret om hva jeg mente.
    Håper for alles del at Sola gjør det bra i 2. divisjon, og gjør mine spådommer til skamme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.