Slik er opprykkslagene

Riskafeiring8
Riska feirer opprykk til 3. divisjon (Foto: Charlotte Mæland / Solabladet).

På helt ulike måter er de tre opprykkslagene fra 4. divisjon, Riska, Brodd og Madla alle meget spennende. Likevel står alle tre foran et tøft gjensyn med 3. divisjon.

Madla, Riska og Brodd vant hver sin 4. divisjonspulje i høst, og skal spille på lokalfotballens øverste nivå neste år. Det er tre opprykkslag med svært ulikt utgangspunkt som kommer opp. Jeg har sett litt på hva de etablerte lagene i divisjonen har i vente.

Madla for framtiden

Det er lenge siden Madla var et 3. divisjonslag å regne med. Altfor lenge siden. Veldig mye rundt både senioravdeling og ungdomsavdeling var i mange år preget av tilfeldigheter. Det var ingen rød tråd mellom det som skjedde i yngre årsklasser, og det som skjedde på A-laget. Vi skal ikke mange år tilbake i tid før det, til tross for mange medlemmer og høy aktivitet, gikk veldig langt mellom de store talentene, og enda lenger mellom de gode årskullene. Det var noe av grunnen, men ikke hele årsaken, til at veldig få spillere tok steget opp fra ungdomsavdelingen, og ble gode A-lagsspillere over mange år.

I stedet ble de beste Madla-guttene spredd rundt i Vidar, Randaberg, Viking 2 og ymse annet, mens Madlas eget A-lag veldig ofte besto av studenter, marinegaster og andre som var på gjennomreise, i kombinasjon med noen egne gutter. Slikt ble det i beste fall et heislag av.

For ti år siden var driften av idrettslaget helt på bunn. Styreleder Einar Owe Einarsen gikk bort i februar 2004. Han var ikke bare styrets leder, han var også klubbens ansikt utad, han var primus motor, han var ildsjel, fagmann til fingerspissene, organisator og humørspreder. Han kjente alle på Madlabanen. Og alle visste at Einarsen var viktig for Madla, men jeg tror ikke noen forsto før etter hans bortgang hvor viktig han var. Den kunnskapene som han satt med lot seg ikke så lett adoptere, og selv om klubben selvsagt hadde både styre og daglig leder også på den tiden, var det uendelig mye rot på Madlahuset.

Bydelen og medlemstallene vokste om kapp, og klubbapparatet klarte ikke få oversikt. Voksesmertene ble for store. Lagledere kom på klubbhuset og fikk utlevert drakter og utstyr, de forsvant igjen og kom aldri tilbake. Hele lag trente på løkker på Madlamark og Madlavoll, betalte kontingent, spilte kamper i serien, men da trenerne dukket opp på lagledermøte ante ikke klubbledelsen at laget eksisterte. Dette rotet førte blant annet til at hele lag flyttet kollektivt til naboklubbene. Madla gikk glipp av medlemmer, kontingent, aktivitet og muligens også talenter.

Gradvis har det skjedd en forandring. Flere kompetente folk har kommet inn i styret, daglig leder-stillingen er nå besatt av Morten Tønnesen som så definitivt er rett mann for jobben, og klubbledelsen klarer å utnytte den store medlemsbasen til noe positivt. Nå drar Madla opp det ene årskullet etter det andre med gode spillere og lag. Klubben har fem juniorlag i år, muligens seks neste år. Og de har et A-lag som i hovedsak består av unge, sultne spillere der mange av dem har bakgrunn fra egen klubb. Et par rutinerte ringrever, et par som er hentet utenfra, og resten er egenproduserte spillere.

Madla vant 4. divisjon avdeling 3 foran Djerv1919 etter en ekstraomgang i kretsstyret som følge av at midtbanespiller Arild Nilsen sonet karantene i feil kamp. Rent sportslig er jeg usikker på om 2014-utgaven av Madla er god nok til å etablere seg i 3. divisjon allerede i 2015. Skal det skje må de mange unge spillerne, som er tidligere uprøvd på dette nivået, ta et solid steg i løpet av vinteren. Eller så må trener Geir Lunde bruke kontaktnettet sitt og hente inn en eller to ledestjerner utenfra. Det viktigste nå er å ikke tukle med fundamentet, men fortsette å utvikle store, brede årskull der de beste spillerne tar steget opp og blir minst A-lagsspillere i Madla. Enn så lenge er laget veldig avhengig av Buøy-gutten Christoffer Talge, som er lagets desidert beste spiller. Han trenger noe mer enn arbeidshester rundt seg om dette skal bli godt nok.

Vyene er store, og det må være lov å ha ambisjoner. På kort sikt ønsker Madla å etablere seg i 3. divisjon, men på lengre sikt er målet å klatre helt opp til 1. divisjon. Det er selvsagt en uhyre lang vei dit, og det blir spennende å se om klubben er rigget for et slikt løft. Det er hvert fall nok unge spillere å ta av, men skal man opp blant de 30 beste lagene i landet må man utvikle mer enn bare fotballspillere. Klubb, anlegg, økonomi, samarbeidspartnere og mye annet må heves mange hakk, og man må hvert fall forvente at lagledelsen klarer å telle til tre når de går gjennom kortstokken. I en liten bisetning må jeg også få nevne at jeg er spent på hva slags ambisjoner Madla har for damefotballen i klubben. Etter min mening har de største klubbene et spesielt ansvar for å gi et skikkelig tilbud til jenter i alle aldre, og veien opp til norgestoppen er langt kortere på jentesiden.

Det eneste negative jeg kan se med Madlas tilstedeværelse i 3. divisjon er at det er et kjedelig lag uten publikumsappell. En klubb som med årene har mistet mye av sin identitet. Uhyre mange innflyttere til bydelen, kombinert med at barn fra et veldig stort område sokner til samme klubb, gjør at stadig færre føler tilhørighet til Madla IL, eller opplever noe særlig fellesskap rundt A-lagets gevinster. De som bor på Madlamark har lite til felles med de som bor på Revheim, for eksempel. Det har ikke vært mange tilskuere på ISS stadion i min tid, og jeg tror heller ikke det kommer mange neste år.

Sirkus Brodd er tilbake

Brodd er sirkus. Brodd er underholdning. Brodd er landets beste speaker. Brodd er lokalfotballens galneste ildsjel. Brodd er laget alle elsker å hate, hyppige trenerbytter, billig lapskaus, supporterklubben Svermen, brøling på dommeren, krig med Vardeneset og banketter etter kamp. Brodds opprykk er kort og godt det beste som kunne skjedd 3. divisjon. Men Brodd har også en annen side. Brodd arbeider med inkludering og integrering blant annet gjennom Idretten er Fargeblind, og er en uhyre viktig samfunnsaktør i Stavanger utover det ordinære sosiale arbeid som alle idrettslag bidrar til. I sosiale medier drukner den siden litt i alt maset om trenersparkinger, signeringer på servietter og motstanderes krangling.

Jeg har lenge vært skapforelsket i Brodd. Ikke dermed sagt at jeg er enig i alt som sies og gjøres på Midjord, men jeg liker konseptet. En erkegammel klubb med stolte tradisjoner, bygget opp i det som har, og til dels fremdeles er, Stavangers arbeiderstrøk. Der man aldri har fått noe gratis. Klubben har evnen til å gutse når sjansen byr seg. Cupfotball på Midjord er noe annet enn i de fleste andre bydelene, det er mer trøkk, flere tilskuere, mer oppmerksomhet og mer underholdning. Brodd har også trukket mye folk på seriekampene, hvert fall i den perioden klubben gjorde det godt og kjempet i toppen av divisjonen.

Sportslig er jeg svært usikker på hvor A-laget står, til tross for at de vant 4. divisjon avdeling 2 med god klaring ned til sterke Hinna. Det byttes trener veldig ofte, og det er en trend som fortsetter denne vinteren. Esben Ertzeid og Rune Larsen gir seg tross høstens opprykk. Dermed må klubben finne ny hovedtrener foran gjensynet med 3. divisjon. Også på spillersiden har det vært en del utskiftninger. Brodd har i flere år hentet mange etablerte spillere med gode lokalfotballnavn. Underveis har de også klart å bruke en del Storhaug-gutter, og kombinasjonen av unge, lokale gutter og voksne importer var lenge en suksessfaktor. I nedrykkssesongen 2013 var imidlertid gjennomsnittsalderen lavere, og flere av spillerne var unge, talentfulle teknikere med bakgrunn fra blant annet Viking. De mange lette spillertypene, kombinert med en noe naiv spillestil, var etter min mening hovedårsakene til at det gikk filleveien.

Det blir spennende å se hva slags lag Brodd stiller med neste år. Trond Kindervåg er varslet å fortsette, og er solid selv om han fyller 39 år i 2015. Så spørs det om Henning Vikesdal Petersen, Muhammed Akar og Thomas Våland er motiverte for å yte det som må til for at de skal dominere i 3. Divisjon. Alle tre er gode nok til det. Esben Ertzeid blir neppe med videre som spiller heller, og blir selvsagt et minst like stort savn på banen som på sidelinjen. Det vil være avgjørende om og når Nicklas Olsen Hovland, Ali Kilinc og Abdullah Kilinc kommer tilbake i toppform etter skade. Laget forøvrig er knapt middels. Og under senioravdelingen er det syltynt. Brodd mangler både 96-, 97- og 98-generasjonen. Først i aldersklassene fra 2001 og nedover ser det meget bra ut igjen, men mye venting gjenstår før de mange talentene i barneavdelingen eventuelt nærmer seg 3. divisjonsnivå.

Brodd pleier være ivrige, og ikke minst kreative, på overgangsmarkedet. Det forventer jeg at de er også i vinter. På generelt grunnlag mener jeg det er en uting at spillere skal bytte klubb rundt fra bydel til bydel på dette nivået, men i Brodds tilfelle er jeg redd det er avgjørende å bringe inn nytt blod, i tillegg til at Emil Jesman Sunde forsøkes hentet hjem fra Randaberg.

Riska tar risken

Å overleve i 3. divisjon som Sandnes-klubb er alt annet enn enkelt. Flere har forsøkt, senest Austrått i år, men det har som regel gått galt. Jeg kan si med en gang at jeg ikke tror Riska blir noe unntak. Opprykket er slett ikke en tilfeldighet, for Riska har vært meget gode i 4. divisjon to sesonger på rad nå. I fjor kjempet de mot Madla om plassen bak suverene Sola, men i år var det ingen som kunne stoppe dem. Riska vant 3. divisjon avdeling 1 med tre poengs margin på Nærbø og Eiger.

Likevel er det mye som mangler. Laget har to meget gode spillere i keeper Andreas Smalås og midtbaneeleganten Runar Fløysvik, samt et par gode 3. divisjonsspillere i toppscorer Mads Salvesen og tidligere Sola-spiller Joachim Boxill. Utover det er laget veldig ujevnt besatt, og mangler både kvaliteten og bredden som skal til for å bli et lag å regne med neste år. Trener Simen Egeland er en 23 år gammel gutt, som absolutt kan være et stort trenertalent, men som også fort kan bli avslørt i møtet med langt mer meritterte trenere i 3. divisjon. Mange har reagert på at treningsoppmøtet er lavt, og seriøsiteten varierende. Fem dager før opprykksfinalen borte mot Havdur avsluttet A-laget treningsøkten sin før oppsatt tid for å rekke hjem til en TV-kamp. Slik overlever man ikke i 3. divisjon. Bak klubbens beste menn er det også skrint. Som Brodd mangler også Riska ungdommer, og har kun to spillere mellom årsklassene 1993 og 1997.

Muligheten for å bringe spillere til klubben begrenser seg i all hovedsak til å hente hjem de som er ute på vift i andre klubber. Klarer klubbledelsen å lokke hjem gamle helter kan imidlertid det snu opp ned på styrkeforholdet mellom Riska og mange av de andre lagene som er forventet å kjempe mot nedrykk. Torger Motland har hatt en lang karriere i eliteserien, 1. divisjon og 2. divisjon. Nå er han bonde i hjembygden, og har signalisert at det kan være interessant å spille for moderklubben igjen. Det kommer i så fall til å bli en massiv forsterkning. Motland er ikke bare en meget god fotballspiller, han er også en ekstremt solid type med holdninger og profesjonalitet som lagkameratene kan lære mye av. Tidligere Viking-spiller Ole Marius Aasen var også hjemom og dominerte i 4. divisjon i fjor vår. Nå er han på utgående kontrakt i Strømmen. Avhengig om han får forlenget kontrakten sin, eller om det dukker opp andre alternativer, kan 22-åringen som scoret fem mål i årets 1. Divisjon plutselig bli aktuell for en ny retur til Riska. Særlig sannsynlig er det imidlertid ikke. Hans lillebror, Geir André, er ett av Brynes mange talenter, og i tillegg spiller Hommersåk-guttene Sindre Stangborli og Gøran Langeland i Sandnes Ulf. Klubben følger alle disse nøye, og har også sendt forespørsel til Vidar om å få gå i dialog med Vetle Myhre. Den siste der tror jeg sitter langt inne, men om Myhre spiller 3. divisjon for Riska neste år kommer han til å bøtte inn mål uke inn uke ut.

Opprykkshøsten har vist at folk på Hommersåk er glad i laget sitt. Halve bygda var på plass på de to siste seriekampene i 4. divisjon i høst. La oss håpe de alle kommer også når gultrøyene kjemper mot nedrykk neste sesong.

PS! Åtte timer etter at denne bloggposten ble publisert kom Riska til enighet med Vetle Myhre. Noe som selvsagt endrer klubbens posisjon i positiv retning.

2 hendelser på “Slik er opprykkslagene”

  1. Det er en fryd å lese bloggene dine Lars. Du har tydeligvis en enorm kunnskap om lokalfotballen og at du deler den med oss andre er en glede.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.