Sagaen om Sæternes til Sandnes

Bengt Sæternes (Foto: Olaf Omdal / Dalane Tidende)

De var frustrerte søndag kveld, styret i Egersunds IK. Men gjør de ting riktig de kommende dagene ser jeg ikke bort fra at trenerens avgang slår bedre ut for EIK enn for både Bengt Sæternes og Sandnes Ulf.

Bengt Sæternes sin overgang fra EIK til Sandnes Ulf har ekstremt mange spennende element i seg. Måten overgangen ble kunngjort på er kuriøs nok i seg selv, men det blir også uhyre spennende å se hvilke utslag dette får for de involverte parter.

Forhistorien

Allerede på sensommeren tok Sandnes Ulf kontakt med EIK og informerte om at de ønsket dialog med Bengt Sæternes om en trenerjobb i klubben. Denne dialogen er behørig omtalt i lokalpressen. Først var Sæternes aktuell som assistenttrener, men siden kom det fram at han også kunne være kandidat til jobben som hovedtrener dersom Sandnes Ulf ikke kom i mål med forhandlingene med Tom Nordlie.

Selv om det aldri ble sagt direkte virket det på meg som Nordlie var lunken til å fortsette i Sandnes allerede tidlig i høst. Jeg så ingen glød eller entusiasme i svarene hans som tilsa at han brant for å bringe de lyseblå tilbake til eliteserien. Derfor er jeg heller ikke overrasket over at han nøyde seg med dette halvåret i Sandnes. En løsning jeg tror var til det beste for alle parter.

En som imidlertid må ha blitt overrasket over dette, var tydeligvis Bengt Sæternes. 5. november bestemte han seg nemlig for å forlenge kontrakten sin som hovedtrener for EIK. Hele Egersund pustet lettet ut. Bengt hadde signert, spillerne fulgte trenerens eksempel, og neste års opprykksjag kunne begynne. Riktignok lå det en klausul der som sa at Sæternes kunne forlate klubben dersom det kom en større aktør på banen, men det var ikke i klubbledelsens mørkeste fantasier at denne klausulen skulle tas i bruk kun ti dager senere.

Helomvendingen og avsløringen

Fredag kom kontrabeskjeden. Sæternes informerte sin arbeidsgiver om at han var i ny dialog med Sandnes Ulf. Og søndag kom konklusjonen. Sæternes benyttet seg av klausulen, og forlot EIK til fordel for det nylig nedrykkede 1. divisjonslaget.

Dette satte sinnene i kok på Husabø. Før helgen gikk alt på skinner, men nå står klubben nærmest på bar bakke. Hvert fall hva trenerspørsmålet angår. Det føltes surt at Sæternes snudde, men det føltes enda surere at Sandnes Ulf, i EIK-ledelsens øyne, hadde gått bak ryggen på dem. Jeg er ikke helt stø i jussen oppi alt dette, men så lenge han var under kontrakt med EIK var det hvert fall ikke fair play av Sandnes Ulf å ta direkte kontakt med Sæternes uten å informere sjefene hans først. En ting var at de tok kontakt med EIK i sommer, men en slik forespørsel har vel ikke evig varighet? Og Sæternes skrev jo ny kontrakt i mellomtiden. Så enten har Sæternes spilt et dobbeltspill der han signerte for EIK mens Tom Rune Espedal sto med blomster uti garden, eller så har Sandnes Ulf henvendt seg til Sæternes på ny etter at han signerte ny kontrakt med EIK. Uansett hvilket alternativ som stemmer kan man forstå at egersunderne føler seg snytt.

Uansett; EIK-ledelsen måtte selvsagt informere klubbens 1300 medlemmer, 700 supportere og Egersunds befolkning forøvrig om at hovedtreneren for Dalane-regionens fotballflaggskip hadde brutt kontrakten. Noe annet ville vært å holde sine egne for narr. Selvsagt burde forfatteren av gårsdagens bitre pressemelding holdt seg for god til å nevne Sandnes Ulf med navn. Vedkommende kunne nøyd seg med å skrive at Sæternes hadde sagt opp fordi han var snappet opp av en større klubb. Men det er bare en liten, teknisk detalj – for alle som har fulgt bittelitt med i lokalfotballen de siste månedene kunne selv konkludert med at Sandnes Ulf var klubben. Da hadde EIK fått fram poenget sitt, men uten å gi Sandnes Ulf en anledning til å sende i vei en verbal skyllebøtte gjennom Aftenbladet.

Så kan man spørre seg hva Sandnes Ulf og vanligvis så fornuftige Tom Rune Espedal holder på med. Jeg synes det er mer uprofesjonelt å gå ut slik han gjorde mot en liten klubb, enn det var av EIK å avsløre hva som er Sæternes sin nye klubb. Vi kan selvsagt ikke ha en situasjon der klubbledere sender ut pressemelding om hvem som blir ny trener i naboklubbene, men ledelsen i Sandnes Ulf måtte forstått at i det øyeblikket Bengt Sæternes sa opp i EIK ville sannheten komme fram. Det er ufattelig naivt å innbille seg at fotballfans og sportsjournalister i Rogaland ville vente til torsdagens pressekonferanse med å få svaret på hvorfor Sæternes sa opp. Og et lite apropo; det står ikke i den pressemeldingen at Sæternes var klar for Sandnes Ulf, slik Espedal hevder. Det står at han kommer til å bli det.

Hovedpersonen selv

Nå er det uansett slik at Bengt Sæternes skal trene Sandnes Ulf i 1. divisjon neste sesong. Min første tanke var at dette var et godt og spennende valg. Med nærmere ettertanke er jeg imidlertid litt mer i tvil. I tvil om Sandnes Ulf er rett klubb for Sæternes på dette tidspunkt i karrieren, og i tvil om Sæternes er rett mann for Sandnes Ulf i den situasjonen klubben befinner seg nå.

Mitt første møte med Sæternes var da han kom tilbake til Viking i 2011-sesongen. Advarslene på forhånd var ikke få. Det ble tegnet et bilde av en sær skrue som aldri stilte opp for journalistene, som nektet å la seg intervjue og som hadde helt spesielle interesser – som å lese koranen – på fritiden. Mulig det med koranen stemte, men ingenting annet. Bengt Sæternes var genuint hyggelig og imøtekommende. Og han viste omsorg for dem rundt seg. I forkant av VIkings cupkamp mot nettopp EIK i 2011 intervjuet jeg Sæternes om det nært forestående møtet med moderklubben. På eget initiativ tok egersunderen opp noe helt annet. Han ba meg skrive en artikkel om måten Viking-fansen behandlet Birkir Bjarnason på. Veteranen, som ifølge forhåndsprofetiene skulle være så egosentrisk og innesluttet, var lei seg på vegne av den unge, talentfulle Bjarnason. Episoden han viste til var fra kampen i forveien da Bjarnason ble pepet av banen på Viking stadion idet han ble byttet ut. Det tok Sæternes et oppgjør med i ren omsorg og sympati.

Uenighetene mellom Sæternes og Åge Hareide ble imidlertid store den sesongen, og verken klubben eller spissen ønsket at han skulle bli ut kontraktstiden. Allerede da var han ønsket i en kombinert spiller- og lederrolle i Sandnes Ulf, men i stedet ble det en trenerjobb i Spania i 2012, før han kom hjem til EIK foran 2013-sesongen. Siden har jeg snakket med ham flere ganger, sist i forbindelse med årets cupkamp mellom de samme lagene. Fotballklok, fornuftig og profesjonell er inntrykket jeg sitter igjen med.  Men det han har prestert hjemme på Idrettsmarke de siste to sesongene må være hovedårsaken til at han nå blir Sandnes Ulfs nye trener. Det er i så fall et tynt grunnlag, for Bengt Sæternes sin trenerkarriere teller én god sesong i norsk 2. divisjon.

I fjor var EIK en hårsbredd fra å rykke ned. Utpå høsten ble det snakket om at Sæternes måtte gå. Heldigvis var klubbledelsen kloke nok til å holde på treneren, og fikk betalt for det i år. Riktig nok har Sæternes hatt en meget god tropp, med noen svært gode danske spillere, til rådighet, men ingen kan ta fra ham den prestasjonen det har vært å trene EIK til klubbens beste posisjon i serien siden 1959 – samt et hederlig tap for Viking i klubbens tredje 3. NM-runde-opptreden i historien.

Sandnes Ulf i 2015

Alle trenere må begynne et sted. Ronny Deila fikk sjansen i Strømsgodset uprøvd, Uwe Rösler fikk sjansen i Lillestrøm uprøvd og Asle Andersen fikk sjansen i Sandnes Ulf uprøvd. Det er lett å konkludere med at Sæternes-signeringen er modig, og ikke dristig av Ulf-ledelsen. Samtidig handler det litt om hva slags situasjon klubben befinner seg i.

Står Sandnes Ulf sin målsetting om å gå rett opp igjen i eliteserien fremdeles ved lag? Med en trener som er helt uprøvd på dette nivået, en tropp ingen helt vet hvordan kommer til å se ut, og et budsjett som må kuttes med opp mot 17 millioner kroner? Det høres ut som en meget vanskelig oppgave, og ikke minst virker det som et urimelig press å legge på klubbens nye, uerfarne trener. Bengt Sæternes slipper pendlingen fra Stavanger til hjembyen, men han må også klare seg uten sin ungdomstrener Owe Salvesen på klubbhuset og uten sin gamle læremester Øystein Tveit med seg på treningsfeltet. Tryggheten, tålmodigheten og vennskapet i Egersund byttes ut med resultatpress, forventninger og opprykksjag. Fallhøyden er mangedoblet, men Sæternes er en vinnertype. Han lyktes som spiller, og kan gjøre det som trener også. Men norsk 1. divisjon er en forferdelig lumsk liga der fire lag rykker ned. En tøff start eller en stri tapsrekke kan være nok til at man havner i sumpen. Akkurat nå er det mer som tilsier at 2015 blir en kamp for å overleve mer enn en kamp om opprykk for gaukene.

Hvem blir EIK-trener

EIK står plutselig på bar bakke i jakten på ny hovedtrener, men som flere medier melder er det nok av trenere som ønsker å komme til Egersund. Det er umulig å spå hvem de ender med til slutt, men jeg har lansert min drømmeduo; Asle Andersen og Kai Ove Stokkeland.

La oss ta aberet først: Reiseveien fra Sola til Egersund. Det kan bli for langt å kjøre hver dag for Asle Andersen, og det kan bli utfordrende for EIK. Det var en utfordring allerede med Sæternes at klubben aldri kunne tromle sammen et møte på kort varsel. Alt måtte planlegges, og slik blir det eventuelt med Andersen også.

Ellers passer alt. Andersen og Stokkeland kjenner hverandre godt fra mangfoldige kamper sammen på Brynes midtbane. Begge er de meget fotballkyndige personer. Det Andersen mangler av nærhet og kjennskap til EIK, kompenserer Stokkeland utmerket for. Det var uansett meningen at Stokkeland skulle sluses inn i en assistentrolle sammen med Sæternes i år, for så å muligens ta over hovedtrenerjobben da Sæternes en dag forsvant. I så måte passer et tospann med Andersen perfekt.

Andersen selv ønsker å fortsette i fotballen, men han ønsker i utgangspunktet ikke en klubb utenfor Rogaland. Da er det ikke mange muligheter all den tid toppjobbene ser ut til å være besatt hvert fall fram til sommeren 2015. Den tidligere Sandnes Ulf-treneren sa tidligere i høst at han meget vel kunne være interessert i en klubb under toppnivå så lenge det var en klubb med ambisjoner om å klatre og ta nye steg. Han har allerede tatt Sandnes Ulf helt fra 2. divisjon til eliteserien, og er klar på at reisen mot toppen med en gjeng lokale spillere var like kjekk som opplevelsen av å kjempe med ryggen mot veggen på øverste nivå. EIK vil opp, og har vist evne til å satse. Signerer de et skikkelig trenernavn tipper jeg de klarer å beholde stammen i årets lag, og da ligger alt til rette for en ny kanonsesong – dersom de finner den rette treneren.

Og så har du revansjemomentet oppi det hele. Asle Andersen har en høne og plukke med Sandnes Ulf, og det samme har EIK. Sammen kan de bli dansk dynamitt. Å komme opp i 1. divisjon i 2016, og banke Sandnes Ulf på Sandnes stadion tror jeg kunne vært en solid motivasjonsfaktor for både den ene og den andre.

Uansett hva som skjer med Bengt Sæternes, Sandnes Ulf, EIK og Asle Andersen så er det deilig med litt fyr i teltet i lokalfotballen. Dette skaper engasjement.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.