Bare Sola får toppkarakter

Olav Magnus2 (Foto: Charlotte Mæland / Solabladet)

15 lokale klubber fra de fire øverste divisjonene har nettopp avsluttet fotballsesongen 2014. Jeg har trillet terning på prestasjoner og resultat.
Sjekk hvordan din favorittklubb kommer ut.

Viking: «Mangler prestasjonskultur, vinnerkultur og stolthet»
10. plIMG_0055-2ass i eliteserien og kvartfinale i cupen er nesten så langt unna klubbens potensial og byens forventninger som det er mulig å komme. Kun nedrykk kunne vært verre. Åpnet sesongen strålende med ni strake kamper uten tap, men fra Sandnes Ulf stakk av med ett poeng på Viking stadion 16. mai har det bare gått nedover. Det er vanskelig å peke på én enkeltstående grunn til at nedturen ble så enorm også i år. Problemet er veldig sammensatt, og består av mange enkeltstående faktorer, men etter så mange sesonger i motgang våger jeg påstå at det som var en gullklubb nå mangler prestasjonskultur, vinnerkultur og stolthet for den drakten klubbens eliteavdeling representerer.

Det er mange år siden Viking har brukt færre kroner på lønn og spillerkjøp, men i vår slo klubbledelsen seg hardt på brystet og var svært fornøyde med signeringene de hadde gjort. Det er mulig signeringene ikke har vært feilslått, men klubben har hvert fall ikke vært i nærheten av å få det beste utav de spillerne de har hentet. Iven Austbø og Sverrir Ingason får godkjent av meg da begge har kommet inn og levert det man kunne forvente. Björn Daniel Sverrisson kom fra Island som en av sagaøyas beste fotballspillere, og proppfull av selvtillit trodde han at han bare skulle «poppe» rett inn i Tippeligaen og levere varene. Dessverre har han ikke greid å ta tempoet i Norge, og har aldri greid å bli verken toneangivende eller dominerende. Noen pene mål har det blitt, men i banespillet har Sverrisson mye å gå på. Joackim Jørgensen virket ekstremt pigg i forsesongen og sesongstarten, men som mange midtbanespillere før ham har han latt seg trekke ned til Viking-standard i løpet av kort tid i mørkeblått. Vi har sett det med for eksempel Martin Fillo og Tomasz Sokolowski. De kommer som gode spillere med tempo, energi og trøkk i spillet sitt, men forlater klubben noen sesonger senere etter å ha vært middels over altfor lang tid. Det samme gjelder Jørgensen. Plutselig har han bare ett tempo, er helt uten selvtillit og mangler aggressiviteten som preget spillet hans i starten. Steinthor Thorsteinsson spiller for første gang for det som skal være en toppklubb. Han har ikke hatt like fri rolle i år som han er vant med, og er blitt mer bundet opp i defensive arbeidsoppgaver og bestemte handlingsmønstre. Uten sitt frie, frekke offensive spill er mye av Thorsteinssons spisskompetanse borte. Ergo har ikke de nye spillerne totalt sett klart å erstatte dem som forsvant i vinter.

Med Rune Almenning Jarsteins avgang måtte Viking nødvendigvis bli svekket på keeperplassen. Arild Østbø er en av landets mest lovende keepere, men det som skulle være hans gjennombrudd i eliteserien har i beste fall blitt en mellomsesong. Østbø er akterutseilt sammenliknet med Moldes Ørjan Nyland som inntil i forfjor ble regnet for å være en svakere keeper enn Østbø. Viking satset på Østbø, også etter at Iven Austbø hadde spilt bra, og tapte nok noen poeng på det utover høsten. Austbø er en god eliteseriekeeper, og har gjort sine saker meget bra for Viking i år, men han er heller ingen ruvende konge bakerst slik Jarstein var det. Han som tar ansvar, som forlanger mye av dem rundt seg, som sprer trygghet og som oser selvtillit er ikke der lenger – og slikt preger et hvilket som helst lag.

Forsvaret har stort sett fungert bra i år. Ingason er bare 21 år, men har erstattet Johan Lædre Bjørdal på en glimrende måte. Med André Danielsen og Kristoffer Haugen på backene har Viking også fått ballspillere som kan tilføre laget langt mer offensivt enn det Trond Erik Bertelsen og Håkon Skogseid har gjort foregående sesonger. Indridi Sigurdsson er solid.

Midtbanen har vært preget av famling etter hvert som det gikk opp for trenerteamet at nysigneringene de hadde basert hele sitt spill på ikke kom til å slå til for fullt. Med to sittende midtbanespillere som ikke får ut sitt potensial og en offensiv midtbanespiller som, enten det har vært Vidar Nisja eller Makhtar Thioune, varierer fra genial til pinlig fra kamp til kamp sier det seg selv at Viking ikke har vært i stand til å prege fotballkamper offensivt i den grad man kan forvente av et potensielt topplag. Det har heller ikke hjulpet at Thorsteinsson ikke har slått til eller at Yann-Erik de Lanlay har hatt sin dårligste sesong i eliteserien siden han slo gjennom i 2011. På den andre siden er Nisjas enorme målsnitt en av sesongens største gleder.

Vikings definitivt største problem på banen har likevel vært mangelen på en målscorer. Dette har vært tema helt siden forrige sesong ble avsluttet, men Viking klarte aldri finne 15-målsmannen de lette etter. Jon Dadi Bödvarsson har veldig mange gode egenskaper som spiss, men han mangler den iskalde råskapen som de beste spissene besitter foran mål. Den egenskapen har Veton Berisha potensial til å skaffe seg, men han har blitt plassert ute i kulden og fratatt all selvtillit. Unntaksvis mot slutten av sesongen har Viking spilt Berisha og Bödvarsson sammen på topp. Det er lett å være etterpåklok, og det finnes ingen garantier for at det hadde blitt en vinneroppskrift, men som spillertyper ville de hvert fall passet perfekt sammen om de hadde fått tillit i tospann over tid.

På trenerbenken har vi det etter hvert mye omtalte problemet med at Kåre Ingebrigtsen stakk til Rosenborg midt i sesongen. Alle som har vært endel rundt Viking-treningene har sett at det er Ingebrigtsen som har hatt hånd om lagets taktiske spill. Dette bet jeg meg merke i allerede på La Manga i februar. Det er han som har regjert på feltet. Med fotballkløkt, overbevisning og engasjement har han vært ekstremt viktig for Viking. Nedturen hadde begynt allerede før assistenttreneren ble hentet hjem til Trøndelag, men da han dro sto Viking igjen uten en tydelig leder på feltet. Klart det preger et eliteserielag. Forhåpentligvis har klubben funnet en fullgod erstatter i Ian Burchnall.

Sandnes Ulf: «Med fasit i hånd er det lett å si at trenerbyttet var feilslått»
AtIMG_0054-2 Sandnes Ulf rykker ned er helt naturlig, og ingen skandale isolert sett. Det er måten det har skjedd på, samt den pinlige exiten for 3. divisjonslaget Sola i cupens første runde, som gjør at jeg må finne fram laveste karakter.

Sandnes Ulf har aldri tidligere hatt en dyrere stall. Dessverre mistet to av de viktigste signeringene, Malaury Martin og Emil Johansson, hele sesongen med skader. Det har påvirket laget, men signeringene av Hannes Halldorsson, Derek Decamps og Diego Rubio skulle alene vært nok til å heve laget fra de to foregående sesongene i eliteserien. I stedet har flere nøkkelspillere prestert svakere enn tidligere. Det er som om foregående sesongers nøkkelspillere slapp seg litt nedpå, og overlot ansvaret til de nye stjernene. Edier Frejd var ikke like ruvende, Aksel Berget Skjølsvik var ikke like vill som før, Anel Raskaj var ikke like genial og Vegard Aanestad var ikke like mye duracell-kanin. Og potensielle matchvinnere som Steinthor Thorsteinsson og Fredrik Torsteinbø valgte større klubber. I sum ble det dermed et Sandnes Ulf som var omtrent like som før. Dessverre for dem var konkurrentene bedre i år enn i 2013 og 2012, det var tettere i bunn, og når laget ikke klarte å avgjøre de mange, jevne kampene til sin fordel ble det tidlig klart at de lyseblå kom til å få det tøft.

Løsningen på problemet ble et trenerbytte. Med fasit i hånd er det lett å si at det var feilslått. Tom Nordlie klarte ikke heve laget særlig mye, og hvert fall ikke nok til å berge plassen. Dermed fikk haterne på sosiale medier rett, men der og da, da Sandnes Ulf valgte å bytte ut Asle Andersen med Tom Nordlie virket det som en rett avgjørelse. Jeg er hvert fall ikke like overbevist som Andersen om at det sittende regimet kunne snudd trenden selv i høst. Klubbledelsen sa riktignok at de ville bytte Andersen ut med Bjarte Lunde Aarsheim, og der deler jeg Lunde Aarsheims oppfatning av at det ville vært en feilaktig beslutning. Han sto side om side med Andersen, delte mye av tankene om hvordan laget skulle spille, og framsto ikke som noen redningsmann den tiden han var i klubben. Valget av Tom Nordlie finnes det derimot gode argumenter for. Han har gjort liknende redningsaksjoner tidligere, han har gode resultater på kort tid i flere klubber, og mange tidligere spillere hevdet han var den perfekte mann for den situasjonen Sandnes Ulf var i.

Umiddelbart etter trenerbyttet var det enkeltspillere som hevet seg flere hakk. Både Edier Frejd, Henrik Furebotn og Fredrik Midtsjø er gode eksempler på spillere som fikk seg en boost etter Nordlies inntreden. Men Sandnes Ulfs problem var akkurat det samme. For det var ikke slik at laget kom nærmere seirer etter at Andersen forlot klubben. Problemet hele vårsesongen hadde vært at de lyseblå åpnet kampene friskt, overrasket med periodevis flott, offensivt spill, tok gjerne ledelsen, hadde poengene i sin hule hånd, men gang på gang ga bort overtaket, og tapte poeng. Marginer imot kaller fotballtrenere sånt. Og det har også Nordlie skyldt på etter han kom til Sandnes. Faktum er at Sandnes Ulf under Tom Nordlie minnet forbausende mye om Sandnes Ulf under Asle Andersen, og sesongen sett under ett brukte egentlig bare Sandnes Ulf og klubbens velgjørere veldig mye penger på å forbli akkurat like dårlige som de var før trenerbyttet.

Så kom det to seirer på slutten av sesongen som holdt liv i et syltynt håp helt til de to pinlige overtidsmålene på Sør Arena i nest siste serierunde. De minuttene ble stående som et perfekt symbol på en sesong der det har vært veldig mye svake prestasjoner i avgjørene øyeblikk og dermed sure poengtap. Eller marginer imot som trenere og informasjonsmedarbeidere på Ulf-huset kaller det.

Bryne: «Bryne slipper inn mål på alle tenkelige og utenkelige måter»
IMG_0056Sluttresultatet sier 9. plass i 1. divisjon og utslått av 2. divisjonslaget Vard i 2. runde av cupen. Altså ikke i nærheten verken av egen målsetting eller lagets potensial, og en syltynn treer på terningen.

Anders Kristiansen har vært meget god i år, og er en av 1. divisjons beste spillere. Selvsagt må også han ta sin del av ansvaret for at laget har sluppet inn hele 55 mål i år, men hovedårsaken ligger nok et lite hakk foran ham. Det er noe riv ruskende galt med måten Bryne forsvarer seg på, og det har det vært i to sesonger nå. Selv om det er gode enkeltspillere, og selv om det ikke skorter på innsatsen, glipper det gang på gang for Bryne-forsvaret. Baklengsmålene kommer i etablert forsvar, på kontring imot, på personlige feil og på dødball. Kort sagt slipper Bryne inn mål på alle tenkelige og utenkelige måter.

Mye av skylden må trenerne få. Åtte ulike stopperkoalisjoner er benyttet denne sesongen. Det er vel fem-seks for mange. Men det er ikke bare på stopperplass Gaute Larsen og Ole Hjelmhaug har hatt store problemer med å komme til enighet med seg selv. De har byttet formasjon, byttet spillere, byttet mønster, og så begynt på scratch igjen. Slikt sprer usikkerhet i spillergruppen, og det sender et signal utad om at her har man å gjøre med et trenerteam som famler i blinde.

Foran 2013-sesongen traff Bryne meget godt med sine spillerkjøp. I vinter gikk det fullstendig motsatt vei. Klubben kvittet seg med midtbanekrigerne Håvard Urstad og Esben Ertzeid, og klarte aldri finne den defensive midtbanesjefen de lette etter. I stedet ble det offensivt anlagte Adnan Haidar, som i tillegg til å være helt motsatt spillertype enn det Bryne trengte, også viste seg å være for dårlig. Paul Addo ble hentet inn for å styrke forsvarsfireren, men ble etter kort tid satt ut av laget til fordel for tenåringen Viljar Vevatne som kom rekende på en fjøl fra Viking 2. Haugesunderen Adnan Causevic ble hentet inn fra Tromsø for å snøre igjen i midtforsvaret, men har ikke klart å heve laget, og kun blitt en spiller i mengden. Altså var det kun én nysignering som leverte varene, og det var han Bryne-ledelsen hadde minst forventninger til.

Den store forskjellen fra i fjor er likevel spissene. Oddbjørn Skartun har slitt med skade, formsvikt og til slutt måltørke. Han endte kun på 7 mål i år, mot 16 i fjor. Og uten sin faste makker har heller ikke Aram Khalili klart å opprettholde fjorårets målsnitt. Med 10 mål i år mot 17 i fjor har Brynes spisser totalt manglet 16 mål på fjoråret. Det ligger mange poeng i 16 mål. Bryne har helt klart et lag som på papiret skal være godt nok til å kjempe om opprykk eller kvalik, men når antallet spillere som har prestert opp mot sitt beste kan telles på én hånd sier det seg selv at veien opp dit blir vanskelig.

EIK: «Dette er tigrenes beste serieplassering siden 1959»
IMG_0059Eneste klubb som var i nærheten av å true suverene Åsane i kampen om opprykk, men til slutt endte de sju poeng bak, og da har man vel i realiteten vært sjanseløse. Dette er tigrenes beste serieplassering siden 1959 ifølge lokalavisen Dalane Tidende, og tar man med at laget tok seg til 3. runde i cupen for bare tredje gang i historien snuser EIK selvsagt på sekseren.

Jeg er  imidlertid ikke sikker på om jeg synes en andreplass er godt nok med tanke på de ressursene som er tatt i bruk, de mange spillerne med erfaring fra 1. divisjon og ikke minst alle de utenlandske spillerne som er hentet til Okka by for å spille laget opp i 1. divisjon.

EIK var ikke skarpe nok i vårsesongen, men gjorde noen solide forsterkninger i sommer, og kom som en kanonkule utover høsten med bare ett tap på de siste 13 kampene. Laget har mange strenger å spille på, leverer attraktiv fotball, og har en spennende og ambisiøs trener. Klarer de å beholde en like god tropp neste år kommer de til å snuse på opprykk, det er helt sikkert.

Vidar: «Burde vært med og gitt Åsane større konkurranse»
IMG_0057Fortsetter å bygge stein på stein, og ser ut til å ha funnet et fint skjæringspunkt mellom ambisiøs og fornuftig satsing. De semiprofesjonelle Lassa-guttene legger ned store treningsmengder hvert år, og tar nye steg hele tiden. Når det er sagt klarte de heller ikke i år å være med og kjempe helt i toppen til tross for en meget sterk spillertropp. Det er ikke skandale at det ikke ble opprykk, men Vidar burde vært med og gitt Åsane større konkurranse. 4. plass i serien og knepen cupexit 2-3 for eliteserielaget FK Haugesund i 2. runde gir likevel en sterk firer.

Foran årets sesong styrket Vidar keeperplassen, angrepet og ikke minst teamet rundt hovedtrener Gaute Johannessen. To av grepene sørget for et langt gjerrigere Vidar-lag i år. 66 baklengs i 2013 ble redusert til 40 i år. Bjarte Egeland kom inn på keeperplassen, og i tillegg til å være en god keeper er han også en litt annen type enn sin forgjenger. Med pondus, mot og vinnervilje har han stått fram og spredt trygghet i de bakre rekker slik en keeper skal gjøre. Måten laget har forsvart seg på som enhet har også fungert mye bedre.

Det som ikke har fungert like bra som ventet er angrepsspillet. Geir André Herrem og Vetle Myhre er begge notoriske målscorere som tidligere har bevist at de behersker dette nivået og vel så det. Likevel ble det litt halvveis fra dem begge. Målkongen fra lavere divisjoner, Preben Erland, har heller ikke slått ut i full blomst i 2. divisjon. Ikke før Eirik Jakobsen erstattet Herrem på sensommeren fikk Vidar en spiss som scoret på bestilling, men det var ikke nok til å blande laget inn i den absolutte opprykksstrid.

Ålgård: «Man så aldri den gløden og fandenivoldskheten som har preget laget tidligere»
IMG_0054-2Klubbens verste sesong på mange, mange år. Det var ikke bare det at de rykket ned, men de dundret altså ned i breddefotballen på mest ydmykende vis. En liten høstboost reddet bittelitt av inntrykket, men med trenerbytte, spillerflukt midt i sesongen, 11 strake bortetap og sisteplass med 23 poeng – samt ut av cupen for Vidar på hjemmebane allerede i 1. runde ble skandalen et faktum. Dette er ikke i nærheten av godt nok for et lag som på papiret skulle vært godt nok til å ligge på øvre halvdel.

For det første kan det virke som hele tanken om å bringe inn betalte spillere utenfra har vært feilslått. Laget fikk mange gode navn, men for få spillere som var villige til å blø for den sorte drakten. Man så aldri den gløden og fandenivoldskheten som har preget tidligere generasjoner ÅFK-lag, og det ble også mer glissent på den nye, flotte tribunen enn det har vært i de gamle, slitte steintrappene nede i Ålgård sentrum.

Nedturen begynte lenge før Hans Olav Frette trakk seg, men trenerbyttet slo heller ikke heldig ut for ÅFK. Flere spillere hadde kommet til klubben nettopp for å spille under Frette, og da han forsvant, og Tommy Bergersen kom inn med helt ny leder- og spillestil ble det fullstendig krasj for enkelte. Det endte med flere spilleravganger i sommer, og det var langt flere enn de som forsvant som også vurderte å gi seg. Bergersen på sin side angrer på at han gikk på akkord med seg selv så lenge, og ikke klinte enda hardere til med sine ideer helt fra starten. I ettertid er det ikke godt å si om det kunne slått positivt ut, eller bare gjort vondt verre, men den tidligere suksesstreneren klarte hvert fall ikke berge årets lag.

Nå starter en ny tid med hovedtrener Geir Midtsian og en haug med talentfulle unggutter som etter sigende skal få tid til å spille klubben tilbake igjen der den hører hjemme.

Sola: «Ikke mer enn man kunne forvente, men man kan heller ikke forlange mer»
IMG_0058Suverent opprykk til 2. divisjon og skalpen til Sandnes Ulf i 1. runde i cupen. Det er knapt mer enn man kunne forvente av det stjernespekkede Sola-mannskapet, men samtidig kan man heller ikke forlange mer. Det var en selvfølge at de skulle rykke opp, men ikke at de skulle være så suverene. 19 seirer, kun 2 tap og avdelingsseier med hele 62 poeng er kort og godt strålende.

At de i tillegg har brukt over 20 spillere fra egen kommune er imponerende, og trener Maurice Ross slapp til flere unggutter etter at opprykket var sikret fikk klubben vist at det gror godt også bak de mest meritterte A-lagsspillerne.

Les også: Mine tanker om Solas opprykk i denne bloggen fra september.

Staal: «Midt inni der var det en veldig lang periode med god Staal-fotball»
IMG_0057Forventningene var kanskje litt lavere i år enn tidligere sesongen på grunn av trenerbytte, og et lite mini-generasjonsskifte som Staal har vært gjennom over de siste sesongene. Våren var svak, sesongavslutningen rufsete, men midt inni der var det en veldig lang periode med god Staal-fotball. Solide defensivt, spennende offensive spillere og et etter hvert innarbeidet system kan sørge for mye attraktiv fotball i fortsettelsen. Endte til slutt på 51 poeng etter 16 seirer på 26 forsøk. Har også maktet å få fram nye, lokale småstjerner i Morten Bjørlo og Georg Danielsen. Det er like nødvendig som det er gledelig. At Staal, som tidligere har rystet det ene storlaget etter det andre på Jørpeland, aldri kom med i hovedrunden i NM må selvsagt trekke ned. 

Randaberg: «Fulltidsansatt trener, og mange spillere med erfaring fra høyere divisjoner»
IMG_0056Har en meget god tropp spiller for spiller, og var forventet å ligge nærmere Sola enn de noen gang var i nærheten av. Viste veldig stigning utover høsten, men endte bare på 6. plass med 42 peng. Røk også ut av cupens kvalifiseringsrunde hjemme mot Brodd fra 4. divisjon, noe som ikke er godt nok. Klubben har fulltidsansatt trener, og en rekke spillere med erfaring fra høyere divisjoner. Spiller utrolig fin fotball på sitt beste, men resultatene sett over en hel sesong er ikke gode nok med spillere som Steffen Haugland, Krister Aunan, Håkon Stenersen, Klaus Vikesdal Petersen og Martin Hestvik i troppen. Har sluppet til en del lokale unggutter, som kommer til å bli bedre neste år, og beholder Randaberg stammen i laget bør de kjempe om opprykk til 2. divisjon igjen i 2015.

Vardeneset: «Man skal aldri undervurdere miljøfaktoren i et fotballag»
IMG_0059En gjeng med gladgutter fra Tasta som holder seg i lokalfotballens indrefilet år etter år. Man skal aldri undervurdere miljøfaktoren i et fotballag, for ser man spiller for spiller på papiret er det ingen automatikk i at dette laget skal ligge på øvre halvdel. Har to riktige klassespillere i Vetle Tønne Estensen og Christoffer Bigseth Olsen, samt en gjeng hardtarbeidende slitere rundt dem. Det er heller ingenting ved størrelsen eller kvaliteten på VBKs ungdomsavdeling som tilsier at de skal ha Stavangers tredje beste A-lag bak gigantene Viking og Vidar. Avtroppende trener Kjetil Vestbø har vært en enorm trivselsfaktor i klubben, og skal ha sin del av æren for årets resultat. Sterk seier over Staal i 1. kvalifiseringsrunde til NM, men grunnet tap 2-3 borte for Åkra kom de aldri med i den gjeve hovedrunden.

Frøyland: «Det skulle vært mulig for dette laget å kjempe helt i toppen»
IMG_0057Kvalitetsspillere i massevis, deriblant mange med erfaring fra 2. divisjon, toppet med den hjemvendte helten Ragnvald Soma. Det skulle vært mulig for dette laget å kjempe helt i toppen av avdelingen, og hvert fall om andreplassen bak suverene Staal, men haustsprekken rammet dem og ikke Bryne i år, og dermed ble det bare en skuffende 5. plass med 43 poeng. Med så mye god fotballjobb som legges ned på bygdene i Klepp, Time og Hå er det sterkt å være Jærens nest beste A-lag, og dette er tross alt klubbens beste sesong noen sinne, men spiller for spiller er Frøyland-laget sterkere enn sluttresultatet tilsier. Tap for Sola i 2. kvalifiseringsrunde gjorde at årets NM gikk uten Kvernalands-laget. 

Vaulen: «Det var lov å forvente litt mer enn bunnkamp i år»
IMG_0056Berget plassen helt på tampen, men med Bo Andersens prosjekt, der han nærmest håndplukket en haug med nye spillere foran årets sesong var det lov å forvente litt mer enn bunnkamp. 32 poeng og 10. plass er ikke bedre enn det Kjetil Hundhammer presterte i 2013. Samtidig er Andersen ny i klubben, og Vaulen står midt oppe i et generasjonsskifte. Dansken skal få ett år til på seg på å etablere strandguttene høyere oppe på tabellen. Tap for Sola i 1. kvalifiseringsrunde, og ingen NM-deltakelse.

Hundvåg: «I Hundvågs tilfelle var det ikke annet å vente enn nedrykk»
IMG_0056Var nære ved å rykke ned i fjor, og mistet attpåtil tre av sine desidert beste spillere i Lars Thomas Hummervoll, Preben Erland og Kristian Høvring foran årets sesong . Derfor er det nærmest en bragd av trener Ole Fredrik Bergseth og hans spillere at de var med i kampen om å unngå nedrykk så lenge som de faktisk var. En kjedelig sak med bruk av ikke-berettiget spiller dukket også opp i slutten, og gjorde situasjonen enda verre for gultrøyene i innspurten. Mye av luften gikk utav Hundvåg-guttene etter den episoden, og til slutt ble det nedrykk med god margin. Det kan man jo aldri vært fornøyd med, men i Hundvågs tilfelle var det ikke annet å vente.

Klepp: «2015 blir første gang i historien at Klepp spiller på nivå fem»
IMG_0054-2Å rykke ned med dette laget er rett og slett for dårlig. Klepp er for mange en 2. divisjonsklubb, og selv om det har gått seks år siden nedrykket derfra var det før sesongen nærmest utenkelig at dette laget skulle kjempe i bunnen av 3. divisjon. Har masse rutine, men rapportene fra Jæren forteller at det ikke har blitt trent godt nok blant flere av de beste spillerne, samt at for mange av de etablerte spillerne har hatt klippekort på laget uavhengig av treningsinnsats. Det er litt godt å se at nivået i den lokale 3. divisjon er såpass høyt at ingen kan bade seg gjennom seriespillet, men 29 poeng er helt uverdig for en klubb som Klepp – og det var nok også medvirkende til at trener Henry Damsgård måtte forlate klubben etter sesongslutt. 0-6-tap hjemme for middelhavsfarer Randaberg i skjebnekamp fire serierunder før slutt får stå som eksempel på hvor svak årets Klepp-sesong var. 2015 blir første gang i historien at Klepp spiller på nivå fem i norsk herrefotball. Kom seg til 1. runde i cupen etter kvalikseirer mot Rosseland og Madla, og tapet for Bryne kan ingen klandres for.

Austrått: «Hadde det på papiret desidert svakeste laget i divisjonen»
IMG_0054-2Skulle opp i 3. divisjon og etablere seg som det nest beste laget fra Sandnes, men blir sendt i retur etter ni poeng på én sesong. Hadde det på papiret desidert svakeste laget i divisjonen, men kan på ingen måte påberope seg å ha fått mye ut av det svake utgangspunktet. Har ikke vært flinke nok til å samle de nest beste Sandnes-guttene i ett lag, og lider nok fremdeles under det tradisjonelle Sandnes-problemet at for mange klubber sitter på hver sin tue og kaster stein på hverandre. Sjanseløse i serien og sjanseløse i NM-kvaliken mot Brodd. Neste sesong vil vise om trener Jørn Hagen og hans mannskap kan komme tilbake på dette nivået igjen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.