Første skritt mot verdensherredømme

Makt er bare så herlig, og jeg har endelig fått et bevis på den forbrukermakt jeg innehar som blogger! Se bare dette synlige bevis på at mitt forrige innlegg om kebabens fortreffelighet endrer folks kjøpevaner. Vel, i hvert fall en person sin. Men uansett – en farse mindre spist!

forbrukermakt

Målet om verdensherredømme synes stadig nærmere!

Junkfood er livets salt

Happy Time sin Pizza Norge er legendarisk på Jæren. Pizzabunn med kebabkjøtt, kebabaus - og pommes frites.
Happy Time sin Pizza Norge er legendarisk på Jæren. Pizzabunn med kebabkjøtt, kebabaus – og toppet med pommes frites.

Forrige innlegg om mitt forhold til farse har kanskje ført noen i den villfarelse at jeg er en matsnobb. Så langt der i fra. En stor del av ungdomstiden ble tilbrakt på gatekjøkken, og trangen til skikkelig junk food har vært rimelig konstant siden. Jeg går ikke av veien for et gourmet-måltid heller, men det var tidlig klart at jeg er en langt mer fremskreden gourmand enn gourmet.

Jeg tror folk flest liker junkfood, men det er nok ikke alle som tør å innrømme det. Det er jo ikke politisk korrekt å gi seg hen til slike synder, i en verden hvor man på Insta og Face fortløpende skal legge ut bilder av froskelårene og kalvebrisslene man spiser, for ikke glemme å la Runkeeper fortelle hvor mange mil man har løpt før frokost.

Men junk food er nå en gang livets salt. Man skal selvsagt ikke spise det for ofte, men en sjelden gang må man unne seg et skambelagt blodåretettende måltid!  Så får man heller ta en strafferunde på sykkelen rundt Frøylandsvannet etterpå.

Min favoritt for tiden er kebabrull fra Happy Time på Bryne. Den er sykt god!!

Spiser man kebanrullen med kniv og gaffel på tallerken blir det et skikkelig  gourmetmåltid
Spiser man kebabrullen med kniv og gaffel på tallerken blir det et skikkelig gourmetmåltid

Og vil man ta den helt ut bestiller man kebabtallerken:

2014-10-26 20.06.59

For ordens skyld: Dette blogginnlegget er ikke sponset. Men jeg skulle ønske det var!

Ei bacon i to

– Ei bacon i to
Dette hører man ofte i butikkene på Bryne rundt lunsjtider.

For uinvidde: det betyr at man vil ha en farse med bacon, delt opp og servert i to brød. Regnet som en delikatesse på Jæren. Farse lages med grønnsaker eller bacon, heidevegg (hvetekake) er fast tilbehør og man kan velge å få farsen i ett eller to brød. Jærbuen elsker det!

farseToppen av jærsk kulinarisk fryd er å gå ut av butikken med en pose som i løpet av sekundet er  gjennomvåt av farsefett.

Farsen er så viktig for jærbuen at  Jærbladet hadde egen farse-test – og det skal visstnok være en av de mest leste artiklene på nett!

Mitt første møte med farse var når jeg som nyinnflyttet rotet meg inn på Nubben Matsenter. Eller Nubben matsenter og våpenhandel. Det var nemlig kombinasjonen, de solgte både dagligvarer og våpen. Det er jo noe man ville forvente å finne i Alabama, USA. Og altså på Bryne. Mat og våpen, ganske så praktisk hvis du trenger en liter melk, et brød… og en hagle.

Nok om det. Jeg var på Nubben og gikk der med handlevognen. Så dukket det opp et ansikt mellom reolene:

– Leida du itte farse?

– Hææ?

– Sko du hatt farse?

Jeg skjønte ikke helt hva hun mente. Jeg tenkte først at her tar de alternativ ansettelse på alvor, og det ble ikke bedre når hun viste meg til en bakke med overdimensjonerte, bleike kjøttkaker, med små biter gulrot, mais og annet av mer ubestemmelig art stikkende ut. En stram lukt kom det også fra disse rare kakene som lå der og badet i sitt eget fett.

Jeg turte verken smake eller kjøpe da, men man kan ikke bo lenge på Jæren uten å smake farse, så til slutt måtte jeg til pers. Og nå legger jeg meg vel ut med alle jærbuer, men det får stå sin prøve: Jeg liker ikke farse!

Jeg ser ingen grunn til at noe som kunne blitt til en kjøttkake gir opp og blir til farse! Er ikke kjøttet godt nok til å bli til kjøttkake bør man ikke bruke det!

Jeg har min egen teori om hvordan man lager farse:
Etter stengetid tar butikksjefen en handlevogn, og går rundt i butikken og plukker ut alle produkter som har gått ut av dato. Matvarer, tørrvarer, samma det – oppi vognen med det. Så kastes det hele i et stort kar. Så får man tilkjørt dyrekadaver som ikke en gang Norsk Protein kan gjøre seg bruk av, fyller på med harsk matfett til det dekker kanten av karet,  kverner det hele sammen og steker kaker av det.

Og selger til glade jærbuer som får «ei bacon i to» til 35 kroner. Det er treretter god nok for jærbuen det!