Mæ tæge hu, for morå æ et rivjedden

– Hæh?
– Me tæge hu, for morå æ et rivjedden
– Men nå er det jo strengt tatt ikke moren vi skal ansette
– Men hu æ et rivjedden…
– ja, men…
– og hu e vakse opp på gard på Varhaug!

Og da var jo saken klar…

Vi skulle ansette en assistent til barnehagen hvor jeg var med i styret, og et av de andre styremedlemmene kjente moren til en av søkerne. Og hun hadde altså den ubestridelige kvalifikasjonen at moren var et rivjedden. Selv en byas som meg forstod at rivjedden betyr rivjern. Og jeg ble forklart at det å være et rivjern på Jæren er en positiv ting. Da står man på og jobber.

Og var moren et rivjedden var nok datteren det også. Og når hun i tillegg var oppvokst på gård – og det attpåtil på Varhaug – var saken klar. Me tæge hu! Me tog na. Og det var selvsagt et godt valg. Hun var jo fra gård, fra Varhaug…

Jærbuen liker å vite hvor folk kommer fra, hvem slekten er, og hva de driver med. Før det er bragt på det rene er jærbuen avventende.

”Ken e han såen te?” eller ”Kem e hu dotter te?” er som regel det første jærbuen spør om når man snakker om noen. Folk må kunne plasseres. Er det snakk om stasjonsunger eller driftige folk oppvaksen på gard?

Lurer du på hva det vil si å få et ”Wam og Vennerød”-blikk på seg skal du ubedt kjøre inn på en gårdsplass på Jæren. Da stikker et hode frem fra hushjørnet, og betrakter deg intenst og kanskje litt håpefullt for å se om du snur og kjører igjen.

Jærbuen er i utgangspunktet noe skeptisk til ”framande”. Jeg blir ennå omtalt som ”framande på besøk” når jeg er hos svigers. Det tok et par år før måtte innse at det bare er slik det er, og ingen grunn til å bli fornærmet…

En jærbu som har fått oppmerksomhet i forhold til sin oppførsel til «framande» er Farmen-Frank. Nye deltakere kom til gards i TV-serien, og Frank utmerket seg med å stikke seg litt bort og ikke være veldig opptatt av å få kontakt med de nye. Spesielt fokuseres det på at han synes mest skeptisk til en deltaker som er mørkere i huden enn de andre.

Frank sper på med en litt herlig løgn om Vigrestad:

Fra VG
Fra VG

Det viser seg selvsagt at når Frank bare blir kjent med den nye så kommer de veldig godt overens.

Jeg har sans for Farmen-Frank, han har i likhet med mange jærbuer en herlig en lun og luren humor. Han slenger frem påstander i fullt alvor, og de som er ukjente med jærbuen tror som regel at alt som kommer er på alvor.

Men man skal alltid gi jærbuen litt tid når han slenger frem en kommentar. Som regel ser man et glimt i øyet som viser at det ligger spøk bak. Og et glimt i det andre øyet når han morer seg over at vi går på spøken, gang etter gang. Og det beste er at jærbuen ikke har behov for å avsløre om han spøker eller ei.

Hva andre måtte mene og tro om han er ham totalt likegyldig.

Og det er jo egentlig  en god egenskap!

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

2 kommentarer til «Mæ tæge hu, for morå æ et rivjedden»

Legg igjen en kommentar