Du æ sikkert greie for det…

Lørdagskveld i begynnelsen av nitti-tallet. Vi var i hop med noen damer fra Jæren og var invitert  til fest på Varhaug. Eksotisk nok for en stakkars siddis. Og siden jeg måtte flykte fra en fest på Joa i Sola som sekstenåring fordi jeg var den eneste på festen i boblejakke, og derfor skulle bankes av de lokale guttene, tenkte jeg å gjøre et godt førsteinntrykk. Så jeg hilser kjekt på de unge karene i stuen på Varhaug, presenterer meg med «hei jeg heter Harald».

Og blir møtt med taushet og forundrede blikk. En som presenterer seg? Har vi en byas i huset?En av de mest fremmelige av dem kastet frem kommentaren «men du æ sikkert greie for det». Så humret de litt karslig og fortsatte med sitt.

Det ble etterhvert en hyggelig kveld, og selv om guttene bare så mistenkelig på meg når jeg ville håndhilse så var det en kjekk kveld med kjekke folk, som jærbuer som regel er. Man må bare gi dem tid.

Jeg er byas på Jæren. Og det kommer jeg alltid til å være. Jeg har bodd på Bryne siden 1998 – men jærbu blir jeg nok aldri. Jeg var på nippet til å bli delvis akseptert som jærbu for noen år siden. Da hadde jeg to avskiltede biler i gårdsplassen. Så ringte det en fra Stavanger som skulle se på den ene, og ville at jeg skulle skaffe prøveskilt. Det trenger vi ikke her ute, svarte jeg, Det ga litt jær-kred hos kameratene min på Orre. Men jeg mekker jo ikke på bilene selv. Det gjør en ekte jærbu.

Jærbuer finnes nemlig ikke «trenæva». De kan fikse alt, uansett. Jeg har jærske kamerater som er revisorer, økonomer ja til og med en jus-professor vanker jeg med. Adademia har aldri stoppet dem fra å drive med praktiske ting. Professoren bygget sitt eget hus. Om sommeren pleier han å støpe plattinger rundt på eiendommen sin. Han vet ikke alltid hva han skal bygge på dem, men «det er jo sommer og da må jeg jo støpe litt». Og ingen jærbuer synes slikt er rart. Klart man skal støpe om sommeren.

Hva skulle man vel ellers finne på? Ha ferie? Ferie for en jærbu er å endelig få tid til å jobbe med prosjektene sine, om det er å støpe litt, fikse taket, slipe parketten eller rydde skog. Det skal jobbes. Og det skal unnskyldes hvis man ikke jobber med noe. Da er man lat. Når jærbuene ringer hverandre spør de ikke «hvor er du?» som byasene gjør, men «ka gjære du på?».

Så jeg blir nok aldri jærbu. Se gjerne denne videoen om mitt forhold til to fir:


 

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

4 kommentarer til «Du æ sikkert greie for det…»

Legg igjen en kommentar