Finale uten spenning

18. mai er ikke den store kampdagen i norsk fotball, så jeg sikret meg et besøk på skjermen med Bayern Munchen mot Eintracht Frankfurt. Bayern sikret seg ligamesterskapet i tysk fotball – i Bundesligaen – men det var også avskjed med to spillere som har preget dette laget i flere år: Ribery og Robben.

Finalen i den engelske cupen bød på «kattens lek med musen» – eller som det vil stå i protokollen for all framtid: Manchester City mot Watford. Sistnevnte kom til finalen ved å slå ut Crystal Palace i kvartfinalen og Wolverhampton i semifinalen – men ikke uventet ble Manchester City så altfor sterke på Wembley. Det stoppet på 6-0 til City, og det er katastrofale sifre i en cupfinale. Måtte det gå lenge til liknende resultat. Men det gir vel et bilde av situasjonen og forskjellen mellom de beste lagene og lagene et stykke nede på tabellen. Eller – var dette et overraskende stort resultat?

I den mer hjemlige fotball spilles rundens siste kamp på mandag – i Molde og med hjemmelaget mot Viking. Molde tapte, kanskje noe overraskende borte mot Kristiansund i forrige serierunde, men er likevel en liten favoritt mot Viking som i forrige serierunde slo Stabæk 3-0 på Jåttå.

Då eg fekk «kryss på oppførsel»

Av og te sidde eg i godstolen og bare ser ud i loftå. Av og te legge eg meg på sofaen, lokke øyene og tenke. Tar for meg de store problemene i samfunnet og ser om der e någen løysning. Eg legge heila sjelå mi i dette, men brått bler eg forstyrra av daglig ledar i heimen – kånå mi – så med ein spisse stemme seie: «Kaare, sove du midt på dagen?»

E det ikkje fele greier? Eg bler mistenkte for å sova når eg prøve å løysa verdensproblemene. Men sånn e det blitt, det e ikkje kjekt for osser tenkare atte me bler sånn misforstått. Då lar eg tankane mine gå någen år tebage i tiå, ja, mange år, når sant ska seiast. Eg avsonte i si tid ein sju års dom på Solvang skole, den så ikkje e lenger for det atte der va visst ikkje ongar igjen der oppe kor eg bodde den gang – rett itte krigen. Me hadde Johan Refsland te lerar – me kalt’an for «Reven», men han makta i adle fall å få någe lerdom inn i håvene våre. I itteti har eg forstått atte det va daffor Reven og me ongar gjekk på Solvang.

Reven gjorde det sånn atte visse te atte me hadde glømt någe, ei bog eller andre viktige ting, så fekk me «kryss» på «Orden». Det hang et svert ark på innsiå av det stora skabet me hadde i klasserommet, og på innsiå av dørå hang det svera arket. Du låg tynt an visse te atte du fekk mange kryss…..

Sånn va det med «oppførsel» og. Kryss når me gjore någe gale. Visse te atte me hadde våre store i snuden, det likte ikkje Reven. Då va an kjappe med krysså. Mydlå osser – det konne ble mange kryss itte kvert. Men Reven ga osser ein sjanse, visse te atte me lerte ett vers utenat så fekk me strøge ett kryss. Me konne velga mydlå «orden» eller «oppførsel».

Eg hadde kryss. Ganske mange, tror eg. Det va då eg gjekk i gang og lerte vers utenat, og eg satsa på «Der ligger et land mot den evige sne». Dokker har sikkert hørrt den, der e jysla mange vers å lera. Og liga mange kryss å stryga ud! Me fekk låna Snorre viskeler te å viska ud krysså med, han va greie sånn, Reven!

Då eg va på mitt besta med viskeleret så strøyg eg ud så mange kryss atte der ikkje fantes kryss igjen.

Eg fekk te og med «tegodelapp»….!

Takk og pris for at vi har fotballen……

Etter tirsdagens mirakel på Anfield der Liverpool maktet det utrolige – å slå ut selveste Messi og Barcelona i semifinalen i Champions League, var jeg overbevist om at dette var toppen av de mirakler jeg skulle få oppleve. I alle fall de nærmeste årene.

Så feil vi kan ta. Det gikk bare ett døgn så var vi i gang igjen – onsdagskvelden ble igjen benyttet foran tv-skjermen, og denne gang var det Tottenham som stod for en prestasjon jeg ikke ville trodd var mulig. La gå at 0-1 etter første kamp ikke var umulig å innhente, selv på bortebane – men når Spurs ligger under med 0-3 og kun 45 minutter gjenstår…….

Vi vet hvordan det gikk. En ny stor fotballkveld – og jeg sier bare: Takk og pris for at vi har fotballen…!

De sa det var umulig

De sa det var umulig. Å ligge under 0-3 før returkampen mot selveste Barcelona da var i grunnen alt håp ute. La det være sagt – jeg var også en av disse «de» som mente løpet var kjørt etter at det første oppgjøret endte med 0-3 i Spania.

Så var det altså ikke det – og det ble en fantastisk fotballkveld. Liverpool klarte det umulige, allerede etter seks minutter tentes et lite håp. Nå var det bare ytterligere tre mål som manglet…….

Dette var fotball på sitt aller beste. Ikke alle fotballkamper er like spennende, det er en umulighet. Men inn i mellom kommer det slike godbiter som gjør at vi husker kampen med glede – og kanskje med en forhåpning om at det snart vil skje igjen.

I kveld er det Ajax hjemme mot Tottenham. «Spurs» ligger under 0-1 etter første kamp, og jeg må innrømme at jeg synes Ajax fra Nederland var dyktige. Trolig blir det Liverpool mot et nederlandsk lag i finalen 1. juni i Champions League.

Eller – kan det komme et nytt under i kveld, slik at det blir to engelske lag i finalen?