Glimrende Viking-start

Viking fikk akkurat den seriestarten de håpet på og ønsket seg. 2-0 hjemme over Kristiansund i en kamp der Viking var nærmere både 3-0 og 4-0 enn gjestene var 1-2, var avgjort fortjent. Hadde vi ikke visst bedre, ville vi trodd det var Kristiansund som var debutlaget i Eliteserien og ikke Viking. Bjarne Berntsens mannskap var aggressive i spillestilen, tettet igjen i eget forsvar og var raske til å gå i angrep. Nå er det 29 serierunder igjen, så vi skal være forsiktig med å ta i bruk de store bokstavene – men søndagens Viking-kamp bidro avgjort til å gi sitt publikum gode forhåpninger.

«De tre store» , Rosenborg, Molde og Brann slet i seriestarten. Trønderne fikk et fortjent tap på Aspmyra i Bodø, Molde fikk med seg ett poeng i Sarpsborg på et noe tvilsomt frispark, og Brann tapte i Skien mot Odd – på tross av at de fikk en scoring allerede før publikum hadde fått innta sine plasser på tribunen.

I Obosligaen opplevde vi at en kampleder ga to gule kort til en spiller, men uten å avslutte med utvisning. Tar vi en tur over til engelsk fotball så vi en soleklar offside på i alle fall en meter, uten at det etterfølgende målet ble annullert. Dermed fikk Chelsea tre poeng som de ikke skulle hatt mot bunnlaget Cardiff.

Hvordan det var mulig ikke å se en så klar offside, skulle jeg gjerne hatt en forklaring på…..!

Nå er det like før

Nå er det like før, står det i tittelen. Men det er ikke sant – sannheten er jo at flere av divisjonene har spilt sine første kamper forlengst. Selv var jeg på kamp om poeng torsdag kveld – Randaberg hjemme mot Eiger – og der vant egersunderne 1-0. Men scoringen var tvilsom ettersom dommeren like før tydelig pekte på straffemerket – og det viste også «tv-overføringen» som Aftenbladet stod for. Jeg skal innrømme at jeg forlot kampen etter en halv times spill, ettersom det var «jyseligt kaldt» – og jeg forsøker etter evne å ta vare på helsa . Tre grader – riktignok plussgrader – men alligavel.

Tilbake til dommeravgjørelsen. Spørsmålet er om han i tillegg til markeringen også bidro med fløytesignal, og derom synes det å være en smule tvil. Jeg var som sagt ikke der på det tidspunkt, da befant jeg meg i godstolen. Men skulle det komme en protest fra hjemmelaget fordi fløytesignalet var registrert – så var kampen stoppet. Da kan det som kjent ikke scores mål.

Men det er i alle fall tydelig at vi er i gang….!

Søndag kveld er Viking tilbake i Eliteserien. Det er noe annet enn kampene i den såkalte Obos-ligaen, kvaliteten er flere hakk bedre blant de 16 topplagene. Kristiansund gjorde en fin innsats i fjorårets serie som var debutsesongen til kristiansunderne. Nå møter de et Vikinglag som utvilsomt har gjort det bra i treningskampene, men teori og pakkis er som kjent to forskjellige ting.

Selv er jeg spesielt spent på sidebacken Sondre Bjørshol som tidligere spilte for min egen klubb, FK Vidar. En flott gutt, og en dyktig spiller – så jeg sier det slik: Lykke til, Sondre!

Ventetiden er over

Om en ukes tid er det seriestart i fotballens toppdivisjon, Eliteserien. Seriestarten er alltid interessant, og jeg minner om min venn, Gundersen, som påpekte at «han som sier at bryllupsdagen er den største dagen i hans liv, han har ikke vært med og tatt tre poeng i seriestarten…!» Godt sagt, mener nå jeg – men ikke nevn akkurat det for min kone… Viking er naturlig nok midtpunktet i den lokale fotballverden. Ikke minst nå når de mørkeblå er tilbake i toppfotballen. Klubben Viking ble stiftet i 1899 som den første fotballklubb i vårt distrikt, men det skulle gå mange år før klubben hevdet seg i norsk toppfotball. Den første semifinalen i cupen – og så høyt hadde aldri noe Rogalandslag vært tidligere – kom i 1925. Brann ble motstander, i Bergen, og bergenserne vant 3-1….! Så må vi noen år framover i tid, til 1933, en sesong som står innrisset i Vikings historie. Viking kom til cupfinalen, møtte Mjøndalen og tapte 1-3. Interessant er det likevel å ta med at Viking hadde to spillere med på det norske B-landslaget, og tre spillere debuterte på det norske A-landslaget. Det var brødrene Arthur og Reidar Kvammen samt Bernhard Lund – han som senere skrev Viking-sangen «Det er Viking, det er Viking, som kommer nå» – og trioen møtte Tyskland i Magdeburg. Kampen endte 2-2 etter at tyskerne hadde ledet 2-0, og Arthur Kvammen scoret det første norske målet. Søndag om en uke kommer Kristiansund på besøk. Til seriestart. Vi gleder oss – men i kveld, søndag, kommer FKH til Jåttå til en treningskamp. Jo, nå er ventetiden over. Snart.

j

Det første landskampmålet

Mål er viktig i fotball – ja, det er først og fremst antall mål som betyr noe. 33 trekk på midtbanen vil trolig begeistre enkelte på tribunen, men er fullstendig uten betydning når kampens resultat skal bestemmes.

Det første målet i en landskamp ble scoret i kampen mellom England – Skottland

8. mars 1873. Nei, det var ikke den første landskampen disse nasjonene i mellom – den første landskampen i historien ble spilt i Glasgow og endte 0-0.

Det første målet kom i den andre landskampen, og kom allerede etter ett minutts spill. England tok ledelsen ved en spiller som het William S. Kenyon-Stanley, og han fikk dermed æren for å ha scoret det første målet i internasjonal fotball. For sikkerhets skyld scoret han nok et mål noe senere i kampen, og dermed vant England 4-2.

Formasjonen? England spilte med sin 2-2-6- formasjon, og det var en vanlig formasjon den gang.

Apropos «den gang» – bli med et øyeblikk til, så skal vi berette en hjemlig historie fra 1909 da Viking møtte Vidar på Vålandsmarken – en kamp som Vidar vant 4-3. I avisen den gang – det var den gang da referatet fra en kamp kom i avisen dagen etter – det er som kjent ikke lenger tilfelle i vår tid – og avisen kunne fortelle at «Kampen fandt sted paa Idrætsforeningens bane i styrtregn og mørke. Der blev tilslutt saa mørkt at man kun gik efter lyden….».