Et kretsting i glemselen

Lørdag var jeg på fotballens kretsting. Det er ikke første gang – siden slutten av 1960-årene har jeg trolig vært på de aller, aller fleste av denne begivenheten som er fotballens øverste myndighet her i Rogaland.

Det er alltid hyggelig, du treffer gode fotballvenner fra år tilbake – og etter hvert blir det et møte med nye venner. Slik også denne gang.

Likevel er det litt malurt i begeret – og vi har sett den samme tendensen over tid: Det blir stadig færre av fotballens tillitsmenn og kvinner som vil brukedenne dagen på fotballen. Lørdag var det 45 stemmeberettigede til stede, og jeg minnes raskt den tiden da vi var skuffet hvis det ikke var 150 stemmeberettigede i salen. 29 klubber var representert av en klubbmasse på rundt 135 klubber i Rogaland Fotballkrets.

Nei, det heter ikke Rogaland Fotballkrets lenger – nå heter det NFF Rogaland. Navneendringen ble vedtatt på forrige kretsting, leser vi i årsberetningen som var lagt fram på årets ting. Det er bare delvis sant – kretsen brukte det nye navnet i et helt år før vedtaket kom – og da var det ren sandpåstrøing.

Da er det litt morsomt at alle som snakket om denne organisasjonen på lørdagens kretsting, brukte krets-betegnelsen i ett og alt. Jeg minnes de tidligere kretstingene som en plass hvor fotballens fremste menn – for det var menn de aller fleste i mange av disse årene -bidro med sine meninger. Det var her toppklubbene ble fortalt av breddeklubbene hvilket omdømme de opererte med. Det skjer ikke lenger – heller ikke at det er kampvotering for å komme inn i kretsstyret.

Noen av oss husker kretstinget da den sittende formann ble kastet, selv om valgkomiteen hadde innstilt på gjenvalg – og ny formann ble valgt på et benkeforslag. Det var den gang replikkene suste rundt ørene, og det var stas å få representere sin klubb på tinget. Lørdag var det gjenvalg over hele linjen – og så får vi håpe og tro at det skjedde fordi alt er herlighet og glede.

Kretsens ledelse påpeker ofte at det er forbundstinget som er det viktige stedet for avgjørelser. Ja, det kan være riktig nok det. Da burde kretstinget være stedet hvor viktige saker på forbundstinget ble orientert om – for eksempel Brodds forslag til forbundstinget om å få vekk toppklubbenes B-lag fra seriesystemet.

Tidligere var kretstinget en vaktbikkje overfor fotballforbundet – nå bjeffes det rolig og pent i samsvar med «His Masters Voice».

Lørdag var en toppklubb som FK Haugesund ikke engang representert på kretstinget….!

Fortsatt en tid før poengjaget

Onsdag møtes Viking og Sandnes Ulf på det som tidligere het Viking stadion. I fjor endte serieoppgjøret med stygge sifre – Viking ledet 2-0 omtrent før Ulfane var kommet på banen. Til gjengjeld knabbet Sandneslaget poengene på eget gress om høsten, i en kamp hvor hjemmelaget var et hakk bedre enn gjestene. Men da gjaldt det poeng – foreløpig var det treningskamper, og vi gjør nok lurt i å ikke legge altfor mye vekt på resultatene. Men – uansett er det slik at det er kjekkere å vinne enn å tape, endog i kamper hvor det ikke gjelder poeng.

Viking vant 8-1 over nykommeren i årets 2. divisjon, Sola; og jeg forstod at avisene var begeistret. Men Jåttålaget kom raskt ned på jorden igjen da Nest Sotra kom på besøk og vant 3-2 i fjor vant bergenserne begge de innbyrdes oppgjørene mot Viking.

Jeg husker i min tid som journalist at jeg hadde kommet med en kommentar om Viking i treningskampene. Da kom jeg i prat med Olav «Viking» Nilsen like etter, og Olav sa det slik med tanke på kampene som spilles nå: «Husk, Kaare – det er ingen som blir seriemester på grusbanen i januar!» Sa Olav Nilsen – og den kommentaren gjelder fortsatt!