Vestlandsserien

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt. 

Til helgen sparkes Vestlandsserien … eller tredjedivisjon … eller Norsk Tipping-ligaen avdeling 4, som den så sponset heter, i gang, og Stavanger stiller med tre representanter. Brodd fra Storhaug, Vardeneset fra Tasta og Viking 2 fra Jåttå … Eiganes … Jåttå (?).

Det skal kjøres mye buss for de tre lokale lagene denne sesongen. Såpass mye at jeg ikke tror noen av dem får tid til å parkere den…

Mens det er en drøy mil fra Viking 2 i sør via Brodd i øst til Vardeneset i nord, er det 42 ganger så langt opp til Fosshaugane Campus hvor Sogndal 2 venter. Google estimerer en reisetid på nesten åtte timer hver vei, noe som jo er passe brutalt når kampstart er 13.00. På den positive siden greier man å runde en del GameBoy-spill på den tida.

Også ferjekortene skal få kjørt seg, og blir nok etter hvert like glohete som bremsene på bussen som skal opp og ned i en million undersjøiske tunneler og en bråte fjelloverganger.

Oppsettet, og ikke minst reduksjonen av antall avdelinger i divisjonene, har blitt heftig diskutert. Langt fra alle er overbevist om at det er god spillerutvikling og til det beste for norsk fotball å sende en miks av ambisiøse unggutter og overmodne, halvgode hobbyspillere land og strand for å spille kamper. Mens andre ser på de økte utgiftene knyttet til spissingen som urovekkende, for et sted må pengene til ferjebilletten komme fra.

For Vardeneset, som er nyopprykket, men hadde litt reising til Haugalandet i fjor, snakkes det om en dobling i reiseutgifter, noe som svir, men går greit, ifølge dem selv. Også i Brodd blir kostnadene en tung bør, så det reises på økonomiklasse. Samkjøring til en del bortekamper kunne gått, men virker urealistisk for de to rivalene.

Til tross for eviglange turer opp og ned det mildt sagt kronglete Vestlandet, er det ikke stort frafall på spillersiden hos de to bydelsklubbene, og ingen av dem har hatt store utfordringer med å få med seg spillere videre.

– Spillerne har vært vanvittig positive, svarer VBK-trener Richard Enge på spørsmål om de lange turene. – De gleder seg til å reise og bruke mange lange lørdager sammen. Det er et godt utgangspunkt! I tillegg er det jo kjekt å spise knekkebrød og drikke Litago i mange timer på bussen hjem, fortsetter han, og gir et inntrykk av at det er en motivert gjeng på Tasta som tar fatt på en tøff sesong.

Heller ikke på Storhaug er det snakk om spillerflukt, ifølge daglig leder i Brodd, Øyvind Jacobsen:

– Vi opplever ikke vansker med å få med folk på dette. Vi har et meget ungt lag fra før, og ingen er foreldre. Småbarnsforeldre ville nok blitt vanskeligere å få med.

For Viking 2 sin del bør jo spillerne være såpass fornøyde med å kunne dra på seg den mørkeblå trøya (det er jo ikke slik at det står et totall bak Viking på drakta) at de er villige til å dra til månen for å spille kamp, så der bør ikke de lange reisene være noe tema. Bare så det er sagt.

Personlig har jeg tro på at det finnes god nytte i at unge spillere får møte voksne, robuste mannfolk i tellende kamper, i stedet for å bare møte andre unge spirrevipper i diverse juniorserier og -turneringer. Å få bryne seg på spillere med erfaring, overlegen fysikk og bedre kvaliteter vil gi ambisiøse juniorer noe å strekke seg etter og lære av. Det vil gi dem et inntrykk av hvor lista ligger, en liste de må overgå skal proffdrømmen gå i oppfyllelse.

Det vil si: spissingen har jo også ført til en viss pengegalopp blant breddeklubbene, spesielt oppi Bergensområdet, så man kan faktisk være proff – i en eller annen form – i norsk tredjedivisjon.

– Fra 2018 vil vi ha proffkontrakter med de fleste av spillerne, og da er det en minstelønn på 4000 kroner i måneden, sa Fyllingsdalens leder, John Are Bru, til Aftenposten i høst.

Greit betalt for å spille i tredjedivisjon. Og absolutt greie ekstrainntekter for en student, eller en småbarnspappa som må ha noe å slå i bordet med under forhandlingene i heimen.

I noen tilfeller kan det være greit å trø til litt økonomisk for å la en egen spiller bli i stedet for å dra. Men å lokke til seg spillere fra andre steder – til en breddeklubb – ved hjelp av en seddelbunke, er ikke veldig sjarmerende. I hvert fall ikke når det går på bekostning av klubbens egne unge, lovende spillere, og kanskje den generelle klubbdriften.

Det interessante er jo også hva dette over tid gjør med klimaet i garderoben. Hvis spillere lønnes med alt fra 4000 til 10-12 000 i måneden nede i divisjonene, så er det jo forskjeller, og forskjeller vet vi hvor fort kan utarte. Vil det da gavne klubbene i det lange løp?

Ta for eksempel hvis det sitter en lokal gutt der, oppvokst i klubben og i ferd med å slå gjennom på A-laget. Han blir sittende på benken fordi klubben har hentet inn en spiller fra nabokommunen, en spiller som har erfaring fra høyere nivå, men ikke nødvendigvis er noe særlig bedre enn den lokale gutten. Den lokale gutten blir i tillegg nesten ikke kompensert, mens spilleren med erfaring har ti lapper i måneden. Den lokale gutten kommer seg etter hvert likevel videre, gjerne via en annen klubb, og får spille på et høyt nivå i lange tider.

Når han så en dag skal trappe ned og flytte hjem, vil han da banke på døren til klubben som ikke prioriterte ham? Vil han da ønske å bidra med sin kunnskap og erfaring hos en klubb som satte tallet på divisjonen de spilte i høyere enn utviklingen til sine egne unggutter? Mange klubber er jo nærmest avhengige av at sine egne kommer tilbake og tar et tak.

Eller vil han i det hele tatt kunne lykkes i utgangspunktet? Motivasjonen i en slik situasjonen kan jo fort føre til at man gir opp, mister gleden, driven og ambisjonene.

Kanskje jeg er naiv. Kanskje er dette den «moderne» breddefotballen. Kanskje ikke. At penger gjør noe med klimaet i en garderobe – som de fleste andre steder – er jeg rimelig sikker på. Og at det i en sånn setting er mer negativt enn positivt, tror jeg også.

Men dette har vi jo erfaring med også i lokalfotballen vår. Blant andre Ålgård og Randaberg satset hardt, men endte opp i fjerdedivisjon. Nå mønstrer begge spillertropper med en snittalder som ikke en gang hadde greid å lure seg inn på Beverly. De har ikke noe valg. Og SIF, som også kjøpte seg opp et par divisjoner for noen år siden, ble sist sett på vei til Dirdal for å spille seriekamp. Gud bedre.

Det kan selvsagt også være en god strategi å legge penger på bordet i noen tilfeller, men jeg sitter med inntrykket av at det hører til unntaket heller enn regelen. Det er sjeldent bærekraftig i lengden.

Så er det viktig å presisere at noen av disse spillerne som blir lønnet, faktisk blir kompensert for utgifter de har i forbindelse med fotballen, og roller/oppgaver de har i og for klubben. Det er ikke sånn at alle som får litt penger av en klubb blir til den eldre gutten som stjeler snop av de som er yngre.

Selv om VBK og Brodd kommer fra velferd i oljebyen Stavanger, er det lite og ingenting av penger som detter ned i lommene til spillerne. Dette gjør jo at det skal bli interessant å se hvordan de greier seg i selskap med klubbene som satser på et økonimisk 2. divisjons-nivå.

At penger ikke er noen garanti for suksess, tror jeg vi alle er enige i, men hvor store sportslige forskjeller det er, blir spennende å se.

Men for å gå tilbake til det med spillerutvikling og det beste for norsk fotball, så er jeg er usikker på om det er noen oppskrift på suksess å sende ungdommer bort hele lørdager for å spille mot en blanding av jevngamle spillere med omtrent de samme ferdighetene, voksne typer med like begrenset talent som ambisjonsnivå som i mange tilfeller bare gir juling og relativt gode, erfarne spillere som av en eller annen grunn er i divisjonen. Det finnes sikker læring i det å reise å treffe lag og spillere med andre dialekter også, læring finnes tross alt i det det aller meste, og som nevnt tror jeg det er nyttig for ungdommene å hive seg ut i voksenlivet og få kjenne på nivået. Men noe sier meg likevel at de beløpene som brukes på å finansiere all denne reisingen, for mange snakk om flere hundre tusen kroner, kunne ha blitt brukt til noe bedre, noe mer lokalt, som for eksempel en spillerutvikler.

Vi snakker jo om kortreist mat, hva med kortreist spillerutvikling?

At årets oppsett har splittet de lokale lagene, slik at klubbene Madla, Staal, Sola og Egersund 2 spiller i avdeling 3, bidrar også til at jeg finner hele opplegget noe underlig.

Men når alt kommer til alt så er det klubbene selv som har stemt frem dette røret, og forhåpentligvis har de en god porsjon mer peiling enn undertegnede. Tiden vil jo også være den som gir oss svar på om dette vil løfte norsk fotball til det nivået vi – i hvert fall tror vi – hører hjemme på.

Paradoksalt nok var norsk landslags- og klubbfotball best den gang vi hadde 8 avdelinger i andredivisjon og 19 i tredjedivisjon. Nå har vi henholdsvis 3 og 6.

Stavangerfotballen
Vardeneset fra Tasta har rykket opp igjen etter en kort tur i fjerdedivisjon. VBK var ett av mange lag som ble offer for massenedrykket omleggingen av divisjonssystemet førte med seg i 2016, men snudde altså tvert om og gikk opp på første forsøk, etter en imponerende 2017-sesong. To tap hele sesongen, begge mot Riska, i henholdsvis cup og serie, flest scorede mål i serien, best innbyrdes av de tre topplagene i pulja og flest kort i hele avdelingen. Med andre ord toppet de heile driden. Og så vant de KM, etter seier over Egersund 2.

Lagets mål for årets sesong er å holde seg i divisjonen, i tillegg til å bli bedre som lag og utvikle en god treningskultur.

– Samtidig skal vi ha det gøy og kose oss med fotballen, er meldingen fra trener Richard Enge.

Richard Enge, her fra tiden i Sandnes Ulf, ser frem til spill i tredjedivisjon. Foto: Andreas Kydland

I år som i fjor er det få endringer i troppen. De aller fleste er med videre, og et par nye har kommet inn. Kontinuitetsbærere som Morten Vadla, Espen Håland, Ørjan Ellingsen og Christoffer Bigseth Olsen står til sammen med langt over tusen kamper for klubben og blir selvsagt viktige. I tillegg har de Steffen Klemetsen Jakobsen på topp som scoret 24 mål forrige sesong og har startet året med å score 2 på 2. Han blir også sentral i kampen for tilværelsen. Av de nye som har kommet inn er målvakt Eivind Meling, som kom fra Vidar, en som fort kan bli en matchvinner. En av styrkene laget hadde i fjor var å vippe jevne kamper i sitt favør. Skal de ha noen mulighet til å fortsette med det i år, blir alle de nevnte spillerne nødt til stå frem.

Lagets kanskje aller beste spiller er dessverre ute i lange tider. Mikal Hebnes Olsen har operert korsbåndet og blir ikke å se på banen med det første, eller andre. 25-åringen med en fortid i både Viking og Vidar, leverte strålende 19 mål fra sin midtbaneposisjon i fjor, og var den viktigste enkeltspilleren i kollektivet VBK da de rykket opp.

Selv om han ikke får bidra som kaptein på banen, kommer han likevel til å være med rundt laget på kamper og treninger. Han var den som sto på mest av alle da Nye Ålgård stadion måtte måkes før og under cupoppgjøret for en måneds tid siden.

Vardenesets Morten Vadla har akkurat punktert cupkampen mot Ålgård.

VBK slo som kjent ut Ålgård i første kvalifiseringsrunde til NM, noe som ga dem rivalene Brodd i fanget runden etter. Foran over 500 tilskuere i Tasta idrettspark, vant hjemmelaget 1-0 etter scoring av Steffen Klemetsen Jakobsen, og er dermed proppet av selvtillit foran første møte i serien på Tasta 15. mai. I cupens første runde venter Vidar på Lassa.

På Storhaug
105-åringen Brodd tar fatt på sin fjerde strake sesong i tredjedivisjon. Grønntrøyene reddet plassen helt på tampen av sesongen i fjor, men håper å unngå å havne i samme situasjon i 2018.

– Brodd ønsker å utvikle et lag og en tydelig spillestil. Rent tabellmessig har vi ikke satt oss noe mål, men vi håper å unngå å bli blandet inn i nedrykksstriden, svarer primus motor i klubben, Øyvind Jacobsen, på spørsmål om ambisjonene for sesongen.

Heller ikke i Brodd er det altfor store utskiftninger på spillersiden. Alexander Corey Ranck (Randaberg), Jonas Thorgersen Laukvik (Buøy), Maciej Raniowski (Verdal), Simen Albin Thøgersen (Lommedalen) og Jose Alejandro Valecillos Marcano (Lura) har kommet inn, mens Daniel Hadland, Erik Garpestad, Steffen Aavitsland (Lura), Deniss Korneiciks (Sandnes Ulf) og Gramos Gashi har forsvunnet. Selv om det ikke har blitt store omveltninger i troppen, er det betydelige endringer på trenersiden.

Kristian Sørli, som ledet laget i to år, fikk ikke fornyet kontrakten sin, og inn kom tidligere Staal-trener António Martins Silva.

Silva, som også har jobbet som trener og spillerutvikler i Sandnes Ulf, beskrives som et kjempeløft for Brodd på klubbens egne hjemmesider, og publikum og motstandere kan forvente seg et litt annet lag når de kommer til Midjord denne sesongen.

Ifølge Øyvind Jacobsen blir det et mer strukturert, og et forhåpentligvis bedre trent, lag.

– Det har vært en helt annen drive i gruppen nå i vinter. Vi kommer til å beholde ballen i laget noe mer enn i fjor, men samtidig også angripe i lengderetning.

António Martins Silva uttaler selv til RA at han vil de skal spille den beste fotballen, og at de derfor ikke har et direkte resultatmål, men prestasjonsmål.

Av spiller vi bør se opp for i årets Brodd-lag trekkes Jefferson de Souza frem av flere. 22-åringen startet sesongen i fjor med å være skadet, og spilte ikke før i slutten av mai. Han puttet likevel ni ganger. Nå får han bidra helt fra start, og Jacobsen sier han har vært bra i vinter. Så her er det bare å følge med. Jose Alejandro Valecillos Marcano, som kommer fra Lura, og Krister Landa er også verdt å holde øye med.

Jefferson de Souza bli en mann å se opp for i år. Foto: Frode Olsen/Gjesdalbuen

De mørkeblå 2
Hva med De mørkeblå? A-laget er nede på nivå to for første gang på tredve år, og byen har gitt opp, tilgitt og så gitt opp klubben igjen etter tapet mot Mjøndalen. Tja, kanskje ikke helt. Men det er tøffe tider for regionens suverene ener når det kommer til fotball. På rekruttsiden er det forhåpentligvis lysere. Viking 2 spiller i tredjedivisjon for femte sesong på rad etter nedrykket i 2013, og har plassert seg som nummer seks, én (ingen lag rykket opp i 2016), tre og fire.

I år er det en rutinert gjeng med flere sisteårs juniorer i troppen. Spillere som Liban Ali Abdi, Thomas K. Jakobsen, Lasse Egeland og Jens Husebø fikk bra med kamper forrige sesong og blir nok sentrale spillere også i år. Når det kommer til A-lagsspillere som var med, snittet de på ca. to stykk til hver kamp i 2017. I hele tolv av kampen stilte de uten A-lagshjelp.

Bjarne Berntsens Viking har hentet spillere i hauger og lass i vinter, og står bokført med en – ifølge Berntsen selv – overkant stor tropp som teller 26 mann. Dette kan og bør bety at en del spillere vil være tilgjengelige for 2-lagsspill, men det er ikke helt så enkelt likevel. En god del av kampene kolliderer faktisk. Viking 2 spiller nemlig veldig ofte lørdagskamper, mens A-laget skal i ilden søndager. Man sender ikke Steffen Ernemann i buss til Norheimsund for å spille med rekruttene dagen før en viktig  kamp. Eller? Søndag 13. mai spiller attpåtil begge lagene kamp.

Men selv uten profesjonelle OBOS-liga-spillere, bør Viking 2 greie seg fint og kanskje sikte seg inn på øvre halvdel av tabellen i år. Såpass må man forvente av lag med spillere som tross ung alder har en viss rutine på dette nivået, i tillegg til talent og bra ferdigheter.

Hva med de andre lagene?
Brann 2, Fana, Fyllingsdalen, Lysekloster, Sotra, Varegg, Førde, Sogndal 2, Stord, Tertnes og Øystese er de andre lagene i 3. divisjon avdeling 4. Men selv om vi vet hvem de er, er det ikke like lett å vite hva de kommer til å by på. Som tidligere nevnt er det et par lag som legger litt penger i dette, har ambisjoner og derfor gjerne kan regnes med i toppen – selvsagt uten at det er noen garanti for at resultat og ambisjonsnivå henger sammen.

I fjor havnet Lysekloster på andreplass med like mange poeng som Brattvåg som rykket opp. Fyllingsdalen ble nummer fire, mens Stord så vidt berget plassen. Sotra, Varegg og Førde havnet midt på treet. Viking 2 ble nummer seks og Brodd nummer ti i sin pulje.

Kristoffer Østervold scoret 20 ganger i fjor, noe som bidro til at han fikk vise seg frem for Åsane i høst. Han kan fort bli en mann å se opp for når Lysekloster kommer til byen. En annen som har vært i kikkerten til Mons Ivar Mjelde og Åsane, er Vegard Savland. Førde-spilleren ble lagets toppscorer i fjor, og har tidligere vært i søkelyset til både Sogndal og Florø. Lørdag blir han å se på Midjord.

Skal man lese noe ut fra hva diverse medier og bettingselskap melder, blir Lysekloster, Fana og Fyllingsdalen i hvert fall å finne i toppen, mens Stord, Tertnes og Øystese skal få slite. Vardeneset er forventet å kjempe i nedrykksstriden, hvor hele fire lag må ta turen ned til slutt. Viking 2 og Brodd tippes sånn ca. på midten.

Så gjenstår det bare å se om Vestlandet, med sine fagre fjell, fjorder og trange vik tar imot de tre Stavanger-klubbene på en vennlig, myk og mild måte. Fasiten får vi i slutten av oktober, starten er nå til helgen. Lykke til!

Lørdag kl. 13.00 på Midjord: Brodd – Førde
Lørdag kl. 15.00 i Bergen: Brann 2 – Viking 2
Søndag kl. 13.00 på Tasta: Vardeneset – Sogndal 2

Toppscorere i fjor (serie)
Vardeneset:
Steffen Klemetsen Jacobsen – 22
Mikal Hebnes Olsen – 19
Espen Håland – 11

Brodd:
Petter Olsen Haukali – 13
Jefferson de Souza – 9
Preben Erland – 7

Viking 2:
Liban Ali Abdi – 10
Thomas Klemetsen Jacobsen – 7
Adrian Nilsen Pereira – 5

Seks første kampene i år:

Vardeneset:
15.04 Sogndal 2 (h)
21.04 Fana (b)
28.04 Tertnes (b)
07.05 Brann 2 (h)
12.05 Lysekloster (b)
15.05 Brodd (h)

Brodd:
14.04 Førde (h)
21.04 Varegg (b)
27.04 Viking 2 (h)
05.05 Sogndal 2 (b)
12.05 Fana (h)
15.05 Vardeneset (b)

Viking 2:
14.04 Brann 2 (b)
21.04 Lysekloster (h)
27.04 Brodd (b)
05.05 Sotra (h)
13.05 Øystese (b)
19.05 Fyllingsdalen (h)

Innbyrdes oppgjør:

Brodd – Viking 2 – 27.04.18
Vardeneset – Brodd – 15.05.18
Viking 2 – Vardeneset – 30.07.18
Viking 2 – Brodd – 20.08.18
Brodd – Vardeneset – 06.09.18
Vardeneset – Viking 2 – 27.10.18 – Siste serierunde

32 år, bor i Stavanger, jobber i Maersk Drilling. Musikk- og fotballidiot fra Ålgård. Over gjennomsnittlig glad i Viking og Ålgård, men tukter gjerne de han elsker.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Til toppen