Brekke`s lokalfotball Super XI

Drømmelagsstafetten fortsetter. Jørn Brekke har samlet sine favorittspillere gjennom over 50 år med lokalfotball.

Jeg har muligens sett mer lokalfotball enn folk flest. For langt over 50 år siden begynte nemlig min gamle hederskronte, kloke far å dra krapylet med på kamper i det ganske distrikt; fra Vigrestad i sør til Randaberg i nord.

Husk dette var på 60 tallet, TV`en var i svart/hvitt, det var én kanal, og cupfinalen fikk du se i et femminutters opptak i Filmavisen. Og det hadde nettopp vært Cuba-krise, mens Yuri Gagarin fløy rundt jorden, og det ennå var flere år til man skulle lande på månen. Men far og sønn hadde det trivelig sammen rundt om på de lokale banene, vi koste oss.

Vi opplevde blant annet en dommer som i en KM finale mellom Sola og Havørn viste ut samme spiller to, eller var det muligens tre ganger? Fattern, med avkom, ble for øvrig bortvist fra «tribunen» ved samme anledning. Vi lo nemlig av dommeren!

Uansett; jeg var bitt av lokalfotballbasillen, og har siden vært det. Mitt lag strekker seg fra 70-tallet og frem til i dag.

Mitt drømmelag spiller i en småskjeiv 4-3-1-2 formasjon, med utrolig mye offensiv kraft. Vi kan bli overløpt, og herjet med i bakrom, men ikke før vi leder kampene rimelig solid.

Med denne besetningen har vi råd til en blemme eller to.


Keeper:
Egil Klinkenberg. Vidar, Viking og Vigrestad


Vi som så han i Vidar-drakten sammenlignet han med The Cat, Chelsea`s legendariske keeper Peter Bonetti. «Klinken» var relativt liten til keeper å være, men du verden for en spenst, og ikke minst hvilke ekstreme reflekser på streken.

Den skulle være god, den som skulle overliste «Klinken.»

Beklageligvis så gikk Egil Klinkenberg så altfor tidlig bort på grunn av kreft.

Back:
Svein Andrew Kvello-Aune. Brodd


Halvannen meter med krutt. Bokstavelig talt. Skulle du forbi Svein, ja da måtte du strengt tatt bruke tjuvtricks. Sveins kjennetegn; fart, en vanvittig innsats, lederegenskaper, og ikke minst godt humør.

At han har vært svigerfar til Roger Nilsen, kan IKKE ha virket negativt inn på Rogers karriere!

Midtstopper:
Asle Sletthaug. Buøy og Hundvåg

Dette er kanskje den spilleren jeg har mest glede av å ta med på laget. Asle er 100 prosent lojal Buøy- og øya-mann. Med én sesong i Hundvåg. Resten; langt over 600 kamper for de blå og hvite. Ledertype, god skuddfot, sterk på hodet.

Og et forhold til Buøy som er beundringsverdig. Trener, sportslig leder, assistenttrener, Asle gjør den jobben som til enhver tid må gjøres på Hompen.

Opplevelsen av å se Asle score vinnermålet mot erkerival Hudvåg, fra 45 meter, samme dag som Buøy skulle feire sitt 100-årsjubileum, foran 600 tilskuere, står etset inne på netthinne. Et av lokalfotballens vakreste øyeblikk. Brekke`s Super XI visekaptein.

Midtstopper:
Sigve Kleppa Christensen. Staal og Vidar

At Viking aldri plukket opp Sigve er 2000-tallets store fotballskandale. Han var, da han slo igjennom i Staal «head and shoulders» over ALT som fantes av midtstoppere.

Dette viser han fremdeles prov på i Vidar i 2. divisjon. Jeg skulle ønske at et Obosliga-lag ELLER en eliteserieklubb en gang i nærmeste fremtid gir Sigve muligheten. De vil garantert ikke bli skuffet.

Back:
Kent Christiansen. VBK, Hinna, Viking, Vaulen og SIF

Her tar jeg meg en smule journalistisk frihet; Kent var strengt tatt ikke back da han gikk fra Hinna til Viking, det var Benny som omskolerte ham. Men Kentien skal med, ikke minst fordi han var sånn en fantastisk type.

Et naturtalent på alle måter. Også han gikk bort så alt for fort. Kreften tok ham da han var nettopp passert 40 år. Tragisk.

Midtbane:
Anders Idsø. Vaulen og Viking

I motsetning til Kleppa Christensen så hadde Viking Anders Idsø i stallen, men hva hjalp vel det når Viking trener Poul Erik Andreassen ikke ville bruke dette naturtalentet?

Siden så har han styrt Vaulens midtbane, tidvis samen med broder Thomas på en helt forbilledlig måte. Takler godt, og hvilke strålende langspasninger! Et klokt fotballhode.

Midtbane:
Håvard Meling. Bremnes, Hundvåg og VBK

Et lag med så mange offensive spillere MÅ ha en sittende på midtbanen, og da kommer man ikke utenom Håvardjævel!

Vi i VBK visste vi gjorde et scoop da vi fikk denne friluftens- og havets mann over fra Hundvåg. Det var mange som gråt der ute på øyen den dagen Håvard signerte papirene i VBK. Han var bunnsolid som anker på en VBK-midtbanen i mange år, og skulle det knipe litt, og vi lå under, ja da kjørte vi han frem et hakk, og han skapte kaos bak motstanderne.

En høyst undervurdert spiller som for meg rager utrolig høyt. En gjennomført fin kar. Hva gjør han i dag? Spiller fotball og er vel også trener på Bremnes, lærer ungene der oppe folkeskikk, og så er han en kløpper på torske- og hummerfiske. Han tar minstelotten og kvoten hvert år. Håvard Meling er hel ved! Brekke`s super XI kaptein.

Midtbane:
Morten Eriksen. VBK, Sandnes Ulf og Sola.

Raskeste kant/spiss noen gang sett på gamle Gjerdebanen på Vardeneset. Dukket opp, hadde med fotballsko, gjerne med litt musikk på øret, slo ballen 20-30 meter foran seg, og passerte alt og alle på sin vei.

Komboen Enge-Eriksen var rett og slett ustoppelig i en periode.

Fri rolle:
Jan Fjetland. Tasta, Vidar og Viking

Han kunne nådd akkurat så langt som han bare ville i fotballverdenen. Og det mener jeg helt seriøst. Jan er det mest begavede naturtalentet jeg noensinne har sett på en fotballbane. Men så var det dette med hjemmekjærhet, plener som skulle klippes, glemte tannkoster på landslagssamlinger, og alskens andre myter. I tillegg så var Jan sta, han SKULLE spille i Vidar, for der var det kjekt, og der var tvillingbror Egil.

Storebror Gunstein hadde for lengst tatt turen til Viking. Så, endelig i 1989 fikk Viking og Benny napp. Fjetland-tvillingene hadde lyst på en cuptriumf. Det sier sitt, nå nesten 30 år senere, når enkelte Viking-supportere omtaler Jan som en Viking-legende, av alle ting. Men så god var han. 15 kamper, 4 mål og en cup-pokal fra Kongen, så bar det tilbake til trygge og gode omgivelser på Lassa.

Legende var han, med det var som Vidar-spiller. Jan var nok en liten skrue, men herregud som han kunne spille fotball. Og i dag er det like trivelig å treffe Jan, enten det er på Stemmen eller på Lassa. Min postmann er han også.

Spiss:
Richard Enge. VBK, Randaberg, Hødd, Bryne, Sandnes Ulf.

Nesten 500 mål har denne målgarantisten bøttet inn. På seniornivå! Hva det eventuelt blir inklusive det han scoret i oppveksten i barne- og ungdomsfotball må bare gudene vite.

Jeg tror helt ærlig at det ikke at det finnes hans like i lokalfotballen i Rogaland. I nærmere ti år var han garantist for 30 mål, og gjerne 20 målgivende pasninger. Hvis Richard hadde likt Viking; hvor kunne det ikke da ha endt? Og hvor mange klubber skremte han vekk med sitt litt rebelske bohempreg? Ikke vet jeg, men det var i det miste vårt gavn i VBK.

Richard Enge; man and machine, for en spiller!

Spiss:
Jan Tore Haga, Hinna.

Denne stusser nok kanskje noen over. Men Jonnyen var Hinna ILs egen lokale «Der Bomber» lenge før Richard Enge var påtenkt.

Han dundret inn mål for Hinnas A-lag uavhengig av hvilken divisjon klubben var i. Fra sent på 60-tallet til 1982. Var Jonnyen på banen, så ble det som regel mål! 227 stykker for å være temmelig nøyaktig.

I motsetning til spisskollega Enge kan en ikke kalle Jan Tore Haga hverken bohemaktig eller rebelsk. Lojal, veloppdragen og egentlig riktig så snill. Det var ikke mange gule eller røde kort Jonny pådro seg. Hinnas svar på Gary Lineker muligens? Haga kunne score på alle vis; på hodet, på langskudd eller gjerne med en lang tå inne i boksen.

Sterk fysisk, god teknisk og et flott blikk for spillet. Joda, 64-årige Jan Tore Haga fortjener utvilsomt en plass på laget! Akkurat nå er han beklageligvis skadet, og får hverken slått tuneller eller scoret mål på veterantreningene. Om han er tilbake til høstens Aberdeen-tur vil bare tiden vise!

(Faksimile fra Stavanger Aftenblad 09.10.1976).

RESERVER

Keeper:
Tom Øyvind Ulseth, VBK; Buøy, FGI, Hudvåg.
Tommy er ikke med fordi at han er lokalfotballens nest beste keeper, for det er han nemlig ikke. Men han er en gjennomført strålende kar, og en av de virkelige fargeklattene i lokalfotballen (og det mener jeg på den aller mest positive måte). To kamper står frem i Ullis VBK karriere.

Først en NM-kvalikkamp mot Vidar i NM. På Mosterøy av alle plasser. Ulseth stod som en gud. I 2 x 45, 2 x 15 og gjennom straffekonken. Han vant kampen nesten helt alene. Og så hadde vi en glodhet sak på Sandnes stadion. Glodhet i form av både temperatur i luften og i garderoben. 7-5 vant Sandnes Ulf.

Etter kampen raste Ullien inn i garderoben, skjelte ut absolutt alt og alle som hadde med forsvar å gjøre, men overså glatt det faktum at seks av målene glatt kunne defineres som keepertabber, deriblant to langskudd fra 45 meter. Angrep var like fullt det beste forsvar. mente Tommy. I garderoben etterpå! Bare herlig! 

Angrep/forsvar:
Hans Kristian Håland. Frøyland og Ålgård.

En 100 prosent dedikert spiller som alltid gjorde skikkelig og gjennomførte kampforberedelser. Like høyt elsket på Ålgård som på Frøyland. Lykkelige er de ungene som nå har Hansi som trener på Frøyland, de kommer til å lære mye positivt om fotball.

Sannsynligvis den eneste i lokalfotballen som har fått testimonialkamp etter karriereslutt. Det gjorde han nemlig i fjor høst da Ålgård og Frøyland møttes til dyst på Frøyland for å takke og hedre Hansi for alt han hadde gjort for begge klubbene. Et flott tiltak for en flott spiller.

Angrep/forsvar:
Rolf Magne Olsen. Buøy, Viking, FKH, SIF, Vidar, Klepp, Orre

Fotballnomade, som muligens rotet vekk en Viking-karriere, etter en tur på byen. Men akkurat det tror jeg ikke plager brannmann «Rolli» særlig i dag. Han har vært markant i hver bidige lokalfotballklubb han har vært i. Innsats, tæl, fysikk og et stort smil, det er det som kjennetegner Rollien. Kjernekar; nå som kaptein på Klepp Bulldogs, ishockeylaget på Klepp. You can`t keep a good man out!

Vel, det var ex-VBK daglig leder Jørn Brekke`s Lokalfotballen Super XI. Ikke si at det ikke var offensivt, og ikke si at det ikke bestod av flotte representanter for lokalfotballen.

Så kan dere være så uenige som dere bare vil i etterkant! Vi får heldigvis oppleve flere varianter etter hvert.


Utfordringen og stafettpinnen sendes videre til Svein Åge Skjæveland i Frøyland.

 


Les også:
Lars Fisketjøn sine elleve utvalgte

One comment

  1. Fantastisk lag, fantastisk tekst, og herlig blanding av ulike tidsepoker. Akkurat slik et drømmelag skal være. Meget bra levert, Jørn!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *