Halvårsrapport 3. divisjon avdeling 6

Fotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. I disse sommerukene plukker jeg ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. I dag tar jeg for meg 3. divisjon avdeling 6.

De som sa på forhånd at dette var en avdeling der alle kunne slå alle, fikk veldig rett. Her går seirene i hytt og vær, og det finnes verken logikk eller fornuft i resultatene.

1. Staal Jørpeland, 29 poeng
Har kort og godt vært fantastiske hittil i år. En liten formdupp rett før ferien da de tapte to kamper på én uke, men verken Ålgård eller Sandnes Ulf 2 er enkle bortekamper for noe lag. Står nå med ni seirer, to uavgjort og kun fire tap på sesongens 15 første kamper, og ligger dermed alene på topp i divisjonen. Nytrener Antonio Silva har virkelig levd opp til hypen fra Sandnes-rekruttene. Det er spesielt to moment som imponerer meg ved det Silva har gjort på Jørpeland.

Det ene er spillestil. Staal har hatt et gampestempel tidligere, og selv om jeg på de årene jeg har fulgt laget mener å ha sett en gradvis utvikling til å bli mer spillende, har Staal-fotballen fremdeles vært preget av gjennombruddshissighet. Nå er det et historisk ballbesittende lag vi ser på Jørpeland. Så tålmodig og possession-orientert at gamleguttene på tribunen blir utålmodige selv når laget vinner. De som har levd en stund vil helst ha ballen framover på banen fortest mulig, men portugisiske Silva og hans lojale elever ute på banen er tro mot den middelhavske spillestilen. Ålgård har brukt halvannet år på en tilsvarende omvending under Geir Midtsian, mens Staal ser ut til å ha knekt koden nærmest umiddelbart. Rapportene fra strandalandet forteller at laget har trent på 3-5-2 etter ferien, og spilte slik da de slo Vardeneset 4-0 forrige uke.

Det andre er spillerutvikling. Silva og assistent Ingar Bergeland må være gode til å få det beste utav hver enkelt spiller. Staal har mistet mange stjerner på få år, men i år er det flere nye spillere som har slått til. Den unge midtstopperen Marco Scheffler har en fortid fra aldersbestemt fotball i Vidar og SIF, men etter han kom til Jørpeland som junior i 2014 fikk han kun to innhopp på A-laget før årets sesong. I fjor var han knapt nok med i beregningen. I år har han spilt 13 kamper i 3. divisjon, og gjort sine saker meget bra. To andre som har tatt store steg er Jesper Holta og Steffen Helgeland. Etter henholdsvis to og fire sesonger i Midtbygden vendte de tilbake til moderklubben i vinter, og har tatt steget fra 4. divisjon til 3. divisjon i ett jafs. Even Østensen, som er toppscorer i avdelingen, må også nevnes. I tillegg har Staal de som vi på forhånd advarte mot, som vi visste var gode, men det er de spillerne som har utviklet seg så voldsomt under Silva som gjør at jørpelendingene ikke er så ujevnt sammensatt og dermed heller ikke presterer så ujevnt, som det var grunn til å frykte før sesongen. Har signert Adrian Kallesten tilbake fra MIL i sommer, en spiller som skal ha herjet i 4. divisjon i vår. Ut har gått Erlend Danielsen, som har pendlet hittil denne sesongen, men gir seg nå.

2. Ålgård, 28 poeng
Absolutt godkjent hittil i år. Spiller for spiller har gjesdalbuene kanskje det beste laget i divisjonen, men de har en noe tynn tropp, og har prestert ekstremt ujevnt. Tap hjemme for Vard 2, Riska og Brodd har blitt til seirer mot sterke motstandere som Åkra og Staal. Totalt gir det 8-4-3 på sesongens første 15 kamper. Andreplass på tabellen er sterkt.

Møtes lavt av veldig mange motstandere, og med sin ballbesittende stil er de enkle å kontre mot når de kjører seg fast med mange mann oppe i banen, og ferdighetene ikke står i stil med ambisjonene. Imidlertid ser det riktig bra ut offensivt når Midtsian-fotballen sitter. Defensivt er Ålgård som regel bunnsolide, og har kun sluppet inn 16 mål, noe som er nest gjerrigst i ligaen.

Har et relativt ungt lag, med mange lovende gutter ispedd noen rutinerte ringrever. Forsøker å gå gjennom et generasjonsskifte der gamle travere utenfra erstattes med unge, fortrinnsvis lokale spillere. Dette skal skje samtidig som laget skaper resultater, noe som er en vanskelig øvelse. I første omgang handler det om å beholde plassen, og ned til nedrykksstreken er det tre poeng.

Både Ezekiel Bala og Tommy Eide Møster har vært ønsket av 2. divisjonsklubber i sommer, men Ålgård ser ut til å beholde samtlige spillere. Kaptein Andreas Ravndal er ute på ubestemt tid med hodeskade, og blir savnet. Foreløpig har ingen kommet inn, men den unge, slovenske midtstopper Ilijaz Krantic er sterkt ønsket til klubben når han flytter til regionen om få dager.

3. Åkra, 26 poeng
Både prestasjoner og resultat har variert voldsomt, men er som ventet med og kjemper i toppen av tabellen. Åpnet svakt med kun én seier på de første tre kampene, men fulgte deretter opp med 7-1-0 på de neste åtte, inkludert flere sterke seirer. Har plutselig vist svak form den siste tiden med tap for både Randaberg og Riska før sommerpausen, samt uavgjort hjemme mot Hinna denne uken. Har et meget solid mannskap, og må bare finne fram den beste utgaven av seg selv for å forsvare favorittstempelet jeg ga dem før sesongen. Tre poeng opp til førsteplass, og ett poeng over nedrykksstreken sier alt om hvor jevn avdelingen er.

4. Sandnes Ulf 2, 26 poeng
Er med i toppen, som ventet, etter en god vårsesong. Plukker poeng jevnt og trutt, og har et lovende mannskap med sterk lagmoral. Står med 7-5-3 etter 15 kamper, noe som holder til en fjerdeplass med like mange poeng (26) som Åkra på plassen over.

Foran høstsesongen er Niklas Sandberg og Vegard Skjørestad gått på lån til henholdsvis Nest Sotra og Vidar i 2. divisjon, mens Vegard Aasen er kommet tilbake fra lån hos Vidar i vår. Det er denne typen spillere, de som banker på A-lagsdøren, som er hjertet og hjernen i laget. Axel Kryger, Andreas Dybevik og Abdi Huka, som fikk mye av våren ødelagt av skader, er viktige. I tillegg må vi nevne Jon Petter Stangeland, som står med ti mål hittil i år. Laget suppleres med én til to etablerte Obosliga-spillere fra uke til uke.

5. Riska, 26 poeng
Sammen med Staal det store, positive sjokket i vår. Mistet Torger Motland og Vetle Myhre foran årets sesong, men sitter igjen med et kollektiv der spillerne virkelig står på for hverandre. Gjennom voldsom innsats og en kynisk spillestil har de slått flere lag som ser langt bedre ut på papiret. Åkra (1-0 borte og 3-0 hjemme), samt Ålgård (3-1 borte) er de tre sterkeste resultatene. Totalt står Hommersåk-laget med 7-5-3 og 26 poeng etter 15 kamper. Det gir dem den utsatte femteplass på tabellen, men et snitt på 1,73 poeng per kamp gjør Riska til den femte beste femmeren av ti som kjemper om åtte plasser i neste års 3. divisjon.

Nå venter nok en stor utfordring. Thomas Haugland, kaptein, midtstopper og råsterk backup i mål, forsvinner ut. Det samme gjør reservekeeper Erik Skadberg, som skal spille for Eiger i høst. Dermed er Riska helt avhengige av at keeper Andreas Smalås er skadefri og tilgjengelig hver uke. Ut har også gått Aleksander Slettebø. Defrim Kocani kom fra Sandved tidligere i vår, og har notert seg for tre scoringer hittil. Det er bra, men det er Kjetil Fjeldes ni scoringer som er den store, positive overraskelsen hittil i år.

Jeg begynner å bli sliten av å dømme Riska nord og ned, og nøyer meg derfor med å konstatere at ett poeng ned til lagene under nedrykksstreken er veldig lite for et svekket lag som kun har vunnet én av de siste fem kampene.

6. Brodd, 25 poeng
Så svake ut tidlig i vår, og tok kun én seier på de første åtte seriekampene. Der og da var det ingenting som tydet på at dette laget, som nærmest er blottet for spillere fra egne rekker, hadde noe i nye 3. divisjon å gjøre. Det har vist seg før at det ofte tar litt tid når en ny trener, og flere nye spillere, skal drilles inn i et nytt system. Men nå når høsten kommer, med helt nytt kunstgrasdekke på Midjord, står Storhaug-klubben med 7-4-4 og kun ett poeng opp til Riska over nedrykksstreken.

Da Brodd kom til Ålgård stadion for den 12. serierunden 15. juni sto laget med kun 10 poeng og 19 baklengsmål (1,58 per kamp). I den kampen var det imidlertid et helt annet Brodd-lag enn jeg så hjemme mot Odda tidligere i vår, eller alle gangene jeg så dem i fjor for den saks skyld. Ekstremt godt organisert, hissige på overganger, og flust av friske unggutter. Noe skjedde i den kampen. Et skifte. Brodd vant helt fortjent 1-0, og i tillegg til tre poeng fikk de nok med seg fornyet tro på egne ferdigheter. Siden den gang har laget nemlig gått mer enn fem strake kamper, nesten ni timer fotball, uten å slippe inn mål, og trener Kristian Sørlis gutter ser nå ut som et skikkelig monster.

Som vanlig er Brodd og deres SGD ivrige og flinke på overgangsmarkedet. Fabian Calderon er kommet inn fra Sola i sommer, og den tidligere Rosenborg-junioren Sindre Haarberg har åpnet med to scoringer på sine to første Brodd-kamper nå etter ferien. Av spillerne som forsvinner er det kun USA-student Emil Jesman Sunde som har spilt regelmessig mens han har vært hjemme på sommerferie. Altså er et formsterkt Brodd-lag forsterket foran denne meget viktige høstsesongen.

7. Bryne 2, 25 poeng
I en klubb i krise vokser det akkurat nå opp en generasjon meget lovende fotballspillere, og flere av disse er får mye verdifull matching på rekruttlaget som har overrasket stort i år, og har gode muligheter for å beholde plassen i 3. divisjon. Har 8-1-6 på 15 kamper, og ligger på sjuendeplass, ett poeng bak Riska.

Står med kun to tap på de siste åtte kampene, og er altså i finfin form. Har til nå stilt veldig ungt oppsiktsvekkende ofte, men spillende trener Aleksander Midsian bidrar med rutine, i tillegg til de én-to reservene fra A-laget som blir benyttet ved behov.

Brynes førstelag ser akterutseilt ut i bunnen av Obosligaen, og når dramatikken i 3. divisjon når sitt klimaks i høst, er muligens A-laget for lengst rykket ned. Det gir Bryne mulighet til å mikse og trikse som de vil for å gi B-laget plass i nye 3. divisjon. Så spørs det hva Bryne ønsker og har råd til da. Å ha ett lag i en spisset 2. divisjon og ett i en spisset 3. divisjon vil bety mye reising og relativt store utgifter, uten at inntektene kan forventes å være i nærheten av hva klubben har i år.

8. Vard 2, 23 poeng
Har prestert langt bedre enn de fleste hadde forventet, og ligger kun tre poeng under nedrykksstreken. Vards A-lag kjemper også en innbitt kamp for å unngå nedrykk fra 2. divisjon, og det hjelper lite om Vard 2 karrer seg opp på trygg grunn om ikke A-laget leverer varene. Ingen krise for dette laget å rykke ned, dog.

9. Haugesund 2, 20 poeng
Den store skuffelsen. Etter å ha havnet topp 5 hver av de fire siste sesongene, ser de plutselig ut til å havne utenfor akkurat det året da det er som viktigst. Laget mange, inkludert lokalavisen Haugesunds Avis, hadde tippet som avdelingsvinner, ligger etter 15 seriekamper på niendeplass, 6 poeng bak Riska over streken. I etterkant av at Mark Dempsey trakk seg som A-lagstrener i FK Haugesund tidligere i sommer kom det fram at han og sportssjef Jostein Grindhaug hadde kranglet om bruken av A-lagsspillere på rekruttlaget. Med Dempsey ute kan det fort bli hyppigere bruk av førstelagsspillere i 3. divisjon, især med tanke på at topp 5 fremdeles er viktig og innen rekkevidde for FKH. Hittil i høst er det imidlertid ingenting som tyder på en voldsom forvandling ettersom det har blitt tap for Brodd og en knepen 2-1-seier over Randaberg etter Dempseys avskjed, men mye kan skje i løpet av sesongens ni siste matcher.

10. Randaberg, 19 poeng
Har en formkurve som minner litt om Brodds, men ikke er like ekstrem. Sesongen åpnet med én seier på de første seks kampene, men i kampene inn mot sommerferien tok Randaberg fire strake seirer. Fra å virke nedrykket allerede i mai, gikk  de plutselig inn i sommerferien med heng på lagene over nedrykksstreken. Ledet 1-0 til pause i mandagens viktige bortekamp mot FK Haugesund 2, men tapte 1-2, og ligger derfor på 10. plass med 19 poeng. Sju poeng opp til sikker plass krever en meget sterk høstsesong om det ikke skal bli nedrykk.

Som vi var inne på før sesongen er lagets beste førsteellever meget sterk, men oppmøte både til trening og kamp varierer veldig, spesielt blant lagets beste spillere. Det gjenspeiler seg i Erik Fuglestads laguttak. Hele 30(!) spillere har vært på banen for Randaberg på sesongens 15 første kamper.

Også i sommer blir det store utskiftninger. Julian Veen Uldal blir USA-student. Målsniken Martin Hestvik har notert seg for fem scoringer til tross for at han langt fra har vært med for fullt i vår, men han drar ut, og går glipp av resten av sesongen. Det samme gjør meget viktige Simen Våge som både har skadet kneet og flytter til Oslo. Også Olav Lilleås og Bjarte Hovland forsvinner. Inn kommer fjorårets kanskje beste Randaberg-spiller Joachim  Berg Holter, som har spilt noen kamper i vår, men nå er med for fullt. Summasummarum ser nok Randaberg litt svekket ut, men fremdeles er det slik at hvis de etablerte og meritterte spillerne (Vegard Aanestad, Krister Aunan, Steffen Haugland og Omar Sande) alle finner formen samtidig, rår Erik Fuglestad over ett av divisjonens beste lag.

11. Vardeneset, 16 poeng
5 seirer på 15 forsøk er svakt av Tasta-laget som nå ligger på 11. plass på tabellen, med 10 poeng opp til sikker plass. Seks tap på de siste sju kampene sier også noe om en formkurve som, om ikke den er sluttkjørt, hvert fall er særs dårlig.

Kun bunnlagene Odda og Hinna har scoret færre enn Vardenesets 18 scoringer hittil i år, og sør for Boknafjorden er det kun Hinna som har sluppet inn flere enn VBKS 30 baklengsmål.

Har fått tilbake fire lokale gutter, noen av dem tidligere svært toneangivende for laget, i Kristian Håvarstein, Christian Brekke, Aleksander Andersen og Lars Holt Aanensen. Tidligere i vår stakk Kristian Høvring til Vidar, mens søskenbarnet Eivind Hansen Høvring dro hjem til Karmøy og Åkra. Nordlendingen Marius Viken nøyde seg også med et rekordkort opphold i VBK, og var ute igjen allerede før sommerferien. Student Ole Jacob Skagestad har vært hjemme og hjulpet til litt i sommer, men sammen med en annen sommervikar, tidligere Viking 2-spiller Magnus Kristensen, reiser han igjen før høsten kommer.

12. Frøyland, 15 poeng
Etter å ha mistet både Geir Dahle Høyland og Ole Thomas Herrem i vinter var det ventet at det ville komme en nedtur til Kvernaland etter flere sesonger med bare framgang. At nedturen skulle bli så voldsom som dette tror jeg imidlertid de færreste hadde sett for seg.

12. plass av 15 lag, etter kun 15 poeng på de første 15 kampene er direkte svakt. Nå har Frøyland spilt seks kamper uten å vinne, og mot Ålgård sist klarte de bare 2-2 etter å ha spilt 85 minutt med én spiller for mye på banen.

Det finnes fremdeles veldig mange gode enkeltspillere i Frøyland, og det er ingen grunn til at laget skal prestere så svakt, men med 11 poeng opp til nedrykksstreken – idet det gjenstår ni serierunder – skal det godt gjøres å unngå 4. divisjon neste år. Preben Hellvik har stått på ønskelisten til klubber både i 2.- og 3. divisjon, men ser ut til å bli i klubben ut sesongen hvert fall. Han har slitt med småskader i år, og vært litt inn og ut av banen, noe som kan være en del av forklaringen på lagets kollaps. Nå kommer Rune Svihus tilbake etter å ha vært på sidelinjen med skade i ett år. Det blir en viktig mann for laget dersom han finner kampformen hurtig nok.

13. Hinna, 11 poeng
Nyopprykkede Hinna har brukt for lang tid på å tilvenne seg det nye nivået, og helt fra de første serierundene har rødtrøyene sett ut som et av divisjonens svakeste lag. Tapte de åtte første kampene, og etter 15 serierunder står de fremdeles kun med 11 poeng. Det er nest svakest i avdeling 6. Har i tillegg scoret færrest mål (17) og sluppet inn flest (35). Det er ikke bra.

Lyspunktet er at laget er ubeseiret på siste tre, og har 3-2-2 på de siste sju kampene. Det gir et poengsnitt som ville bragt dem inn i kampen for å overleve om de hadde hatt samme fangst gjennom hele vårsesongen. Uavgjort borte mot Åkra mandag, uten både Martin Ueland og Mikal Mæle som begge var suspendert, virker som et sterkt resultat. Kanskje kan Hinna fortsette den gode trenden utover høsten. Det vil i det minste gi dem kjærkommen selvtillit og boost inn mot neste sesongs opprykkskamp i den nye regionligaen, men det er neppe nok til å berge plassen i høst.

Mistet både playmaker Geir Olav Helgøy og målscorer Johannes Hinna i alvorlige skader før sesongen, men sistnevnte er tilbake igjen i trening nå, og vil forsterke laget når han finner kampformen. I tillegg er Jørgen Hansen tilbake fra militærtjeneste, og blir en fin tilvekst. Meget solide Trym Abrahamsen bor utenbys, noe som er et stort tap for klubben. Den Vidar-oppvokste keeperen var meget god i 4. divisjon i fjor, og grunnet ferie tok han rollen som vikar da Hinna møtte Viking nylig, og leverte til banens beste da.

14. Odda, 6 poeng.
Har byttet trener to ganger i løpet av vårsesongen, og i tillegg mistet mange spillere. Reiser rundt med en liten, uerfaren og svak tropp, og får mye bank. Steinar Paulsen skal lede laget i høst, og jeg ønsker bare lykke til!

 

Tre gode spillere:
Ikke nødvendigvis de tre beste spillerne i divisjonen, men tre som hvert fall har imponert meg veldig i år. Jeg har heller ikke sett samtlige spillere i aksjon.

3. Mikal Mæle, Hinna. En allround-midtbanespiller som er god i alle spillets faser. Det bor veldig mye fotball i den tidligere Viking- og SIF-spilleren, og han har veldig trøkk i spillet sitt. Har rukket å sone to karantener etter kun 13 kampers spill, og man kan saktens diskutere om det er en god prestasjon, men det står hvert fall ikke på aggressiviteten.

2. Jefferson Lindal, Brodd. Kanskje den mest spennende offensive spilleren i divisjonen med ferdigheter som få andre besitter. En artist og en dribler som gir en liten Ali Kilinc-følelse når han herjer på vingen. Var ønsket i Vidar i sommer, men har hyppige klubbskifter bak seg, og kan sikkert ha godt av litt kontinuitet foreløpig. Har vært i både Sandnes Ulf og Viking tidligere, men fortsetter han denne herjingen fortjener han etter hvert en ny sjanse i en større klubb.

1. Georg Danielsen, Staal. Strålende høyrebeint venstreback. God førsteforsvarer, flink med ball, løpsvillig offensivt, og skaper mange sjanser sammen med lagkameratene. En spiller jeg gjerne hadde sett på høyere nivå, men som ifølge rapportene trives best hjemme på Jørpeland.

Kommentarer

kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *