Gratulerer Klepp og FGI – hvor skal damefotballen videre?

Forus og Gausel vant NM-gull i J16-klassen. Klepp vant J19-klassen. Det er et strålende utgangspunkt for å skape noe enda større i lokal damefotball.

Først og fremst; mine største gratulasjoner til Forus og Gausel (FGI) og Klepp. Til spillerne, trenerne og lederne. Til frivillige og foreldre. Til alle dem som har brukt av sin fritid, og endte opp som vinnere i dag. Det er vanvittig store prestasjoner som ligger bak et NM-gull i landets største jenteidrett.

Nils Arne Eggen har flere ganger presisert at det å vinne én tittel er én ting, men det å klare å gjenskape suksessen er mye vanskeligere. Derfor er det en enorm prestasjon at både Klepp og FGI har vunnet norgesmesterskap i de samme årsklassene for få år siden. FGI slo Lyn 2-1 i J16-finalen så sent som i 2014, mens Klepp vant J19-klassen sist i 2011.
fgi2

At Sør-Rogaland har landets beste lag i de to eldste, aldersbestemte klassene i norsk kvinnefotball er et fantastisk utgangspunkt for framtiden. Og sårt etterlengtet. For vi må være så ærlige å erkjenne at vår region har vært svake på seniorsiden også blant kvinnene i lang, lang tid.

Klepps prestasjoner
Klepps femteplasser i 2005 og 2001 er lagets beste plasseringer på 2000-tallet. Selv om det er bra at klubben har hatt et toppserielag siden kvinnefotballens opprinnelse i Norge, har de ikke maktet å nærme seg de beste lagene i Norge. Det er sikkert mange årsaker til det, og slik kvinnefotballen har fungert her til lands de siste årene, er det ingen tvil om at det er pengene som styrer. Men sett fra utsiden er det noe litt for satt, noe litt for traust og lite ambisiøst over klubbens damelag. Det er ingenting som forteller meg at dette er et lag som vil opp og fram, eller som ønsker å utfordre lagene på øvre halvdel. På landslaget har svært få lokale spillere etablert seg fast over tid. Gry Tofte Ims den siste epoken, Ane Stangeland i perioden før det, utflyttede Linda Medalen og Birthe Hegstad før det igjen. Utover disse enkeltspillerne har ikke vår region preget norsk kvinnefotball siden slutten av 80-tallet. Nå er det på høy tid igjen.

Klepp har i mange år vært flinke på aldersbestemt fotball, og foredlet talent fra hele regionen. Nå gjelder det å ikke bare gjøre toppspillere av de mange talentene, men også løfte dem opp til å holde høy toppserieklasse – og dermed også bli potensielle landslagsspillere. Bare slik kan regionens ledende kvinnelag nærme seg toppen. Det ser ikke ut til å være noen rik onkel, slik for eksempel de to ledende klubbene Lillestrøm og Avaldsnes har, som ønsker å satse på damefotball. Og på det åpne sponsormarkedet konkurrerer Klepp med tunge herreklubber innen flere idretter. Klarer man først å etablere seg høyere oppe, øker også sjansen for at de beste lokale spillerne blir værende i regionens beste lag, og ikke hopper videre til bedre klubber andre steder i landet.

Nå drives det bra på jentesiden i flere klubber enn noen gang. Og det er et meget godt utgangspunkt for framtiden.

Gode breddeklubber
Hinna har i over ti år vaket rundt i 2. divisjon. Der skal de fortsatt være neste sesong, men aldri har de vært så nære opprykk som i år, da de i samarbeid med Viking vant sin avdeling, men tapte kvalifiseringskampene mot Bossekop fra Alta. Før kvalifiseringskampene ble samarbeidet med Viking avsluttet, men Hinna fortsetter sin satsing i 2. divisjon. Klubben har i jentesammenheng relativt store kull i barne- og ungdomsavdeling, og stiller lag i de fleste årsklasser.

Viking må, etter skilsmissen med Hinna, starte i 4. divisjon med damelaget der Roger Nilsen, ifølge RA, er aktuell for en trenerjobb. Klubben har en ambisjon om å skape et ledende kvinnelag i regionen på sikt. Det er et helt korrekt mål for kretsens ledende klubb på herresiden, men slik ståa er nå har Viking-ledelsen nok å ta tak i både økonomisk og organisatorisk rundt herresatsingen. Kretsmestere for jenter både i 13- og 14-årsklassen, og har også et bra 16-årslag med blant annet Egil Østenstad i trenerteamet, og hans datter, J15-landslagsspilleren Marthine, blant de beste spillerne.

Forus og Gausel er kretsmester og nå altså også norsk mester i J16-klassen. Damelaget ble derimot for ungt for den relativt tøffe 2. divisjon, og endte helt sist av 12 lag, med bare fem poeng. Det klubben har fått til på jentesiden er resultat av meget godt arbeid over tid, og her kan det skje mye positivt framover.

Staal har kretsmesterne i J15-klassen, og damelaget som i år rykket ned til 3. divisjon har akkurat ansatt tidligere Bryne-spiller og mangeårig herretrener i klubben, Hallgeir Hinna, som hovedtrener neste år.

Brynes damelag rykket i år opp til 2. divisjon. De har J15-landslagsspiller Elisabeth Terland i sine rekker, men spørsmålet er vel snarere når hun forsvinner til Klepp (eller en annen toppklubb), mye heller enn om det skjer.

Sandnes Ulf nevnes også, om ikke i samme åndedrag som lagene over. De ble kretsmestere i J19-klassen, men uten å ta fra de lyseblå jentene noen ære må det sies at en blanding av stort frafall fra jentefotballen og tidlig hospitering til seniorfotballen, gjør at denne årsklassen er noe tynn i flere kretser enn Rogaland.

Jenteproblem i klubbene
Det er flere klubber enn de ovenfornevnte med gode damelag, som gjør en bra jobb med barn og unge også på jentesiden. Likevel våger jeg påstå det er for få klubber som gjør en god nok jobb for og med jentene. Ikke for å henge ut Ålgård fotballklubb, men klubbstyret rykket forrige uke ut med et vedtak for klubbens satsing inn mot 2017-sesongen. De fleste punktene handlet om klubbens flaggskip, herrelaget. Noen om satsing på barn og unge. Ett punkt sa at klubben nå skulle satse mer på jentesiden. Selv om intensjonen er god, og det selvsagt er bedre sent enn aldri, synes jeg dette sier noe om svakheten i flere klubber enn Ålgård. I 2017 skulle det være helt unødvendig å si at man vil satse på jentefotballen. For en fotballeder, og et fotballstyre, burde det være like naturlig som det er for menig mann å pusse tennene hver dag etter frokost.

Jentefotball er ikke et ekstratilbud. Det skal og må være et fullverdig tilbud helt på linje med guttefotball. Det må være like naturlig å rekruttere jenter og etablere jentelag i de yngste årsklassene, og å gi jentene de samme mulighetene, rammevilkårene og forutsetningene. Det krever noe av klubbenes ledere, men det krever også noe av kvinnene. Jentene må ha kvinnelige forbilder, kvinnelige ledere og kvinnelige trenere. Da jeg var trener for jentelag i to sesonger reiste jeg rundt fra bortebane til bortebane og hilste på mannlige trenere. Vi var alle menn som trente jenter, og kvinnene var helt fraværende. Jeg tror ikke det er sunt.

Veien videre
Hvordan kan dagens fantastiske NM-prestasjoner gi lokalfotballen et kvinneløft i framtiden? Et naturlig mål må være et lag som ikke er tilfreds bare med å være med i toppserien, men som ønsker å utfordre topplagene i divisjonen. Det kan godt være Klepp, men det kan også være en av utfordrerklubbene nevnt overfor. Et annet naturlig mål må være å utvikle flere spillere som etablerer seg fast plass på kvinnelandslaget, gjerne i ledende roller.

Rekruttering helt fra bunn er et nøkkelord. Jentene må fristes av å begynne med fotball helt fra de er ganske små. Det er stort frafall fra idrett blant ungdom generelt, og enda større er det på jentesiden. Det betyr at man må ha store kull fra tidlig alder, for å kunne dyrke fram flest mulig voksne damefotballspillere – og noen få toppspillere. Desto større kullene er, desto større er sjansen for at flere jenter sammen tar stegene helt opp til toppen.

Jeg har liten tro på at alle disse klubbene som i dag fostrer opp jentetalenter, vinner kretsmesterskap, spiller 2. divisjonsfotball, skaper u-landslagsspillere og vinner NM-gull kan lykkes hver for seg i årene som kommer. Hvert fall ikke før det er langt flere tenåringsjenter som spiller fotball. Et samarbeid for jentene i den kritiske alderen 17-21 år vil være avgjørende. Det samme vil det være å skape et miljø der Klepp og breddeklubbene i hele Sør-Rogaland samarbeider begge veier på en enda bedre måte enn i dag.

Jeg tror videre at det samlede jentefotballmiljøet i regionen bør analysere hvor Klepp står i dag, og hvorfor de er der de er. Både hvordan klubben har klart å etablere seg som en av landets åtte beste fotballklubber år etter år gjennom historien, men også hvorfor de ikke har klart å utvikle seg på mange, mange år.

Altså blir et kort svar på spørsmålet i bloggens tittel; veien videre består i å fortsette det fantastiske arbeidet som foregår i mange klubber. Få med flere jenter, og få flere klubber til å satse like mye på jentene som på guttene. Samarbeidet på tvers av klubbene, og toveis samarbeid mellom topp- og breddeklubber.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.