Før kampen: Vard 2 – Ålgård

Ålgård tok sin andre seier på rad da de slo Avaldsnes for litt over en uke siden. Nå venter Vard 2 i Haugesund, et Vard 2-lag som har fått en god start på høstsesongen.

Hvor: Gymnasbane 5

Når:  Tirsdag 22.08, kl. 19.00

Dommer: Marius Hemnes Jakobsen (Kopervik)

Troppene: Her

Forrige møte: Ålgård – Vard 2 5-0, 25.04.17

Statistikk: Ålgård ligger på 7. plass med 21 poeng. Status på bortebane er 3-0-3 og 13-19 i målforskjell. Totalt på de 6 siste kampene er status for Ålgård 2-2-2 og 10-16 i målforskjell. Vard 2 ligger på 10. plass med 18 poeng. Status på hjemmebane er 2-2-2 og 13-18 i målforskjell. Totalt på de 6 siste kampene er status for Vard 2 2-2-2 og 10-18 i målforskjell.


Slo Avaldsnes greit.

Ålgård kom seg helskinnet gjennom første kamp etter sommerferien til tross for at de nok ennå ikke var helt påskrudd, og muligens undervurderte tabelljumboen en smule. I første omgang hjemme mot Avaldsnes var faktisk gjestene nære å ta ledelsen flere ganger. Ved to anledninger reddet Ålgård på streken, og i tillegg hadde karmøybuene en heading som på fjerdedivisjons vis gikk over og ikke i mål.

– Avaldsnes kampen var slurvete i perioder og faser av spillet, men det er naturlig etter en fotballferie på 5-6 uker. Vi må også huske at Avaldsnes allerede hadde spilt en høstkamp og var noe skarpere. I tillegg hadde Avaldsnes hentet en del nye spillere og var et sterkere lag enn i vår, skriver Ålgård-trener Andreas Ravndal til lokalfotball.no.

Selv om Avaldsnes spilte seg til de nevnte mulighetene, var det likevel Ålgård som fem minutter før pause gikk opp i ledelsen etter en lekker scoring. Det er ikke uten grunn at det ropes «Skjod Aslak!» fortsatt på Ålgård , for som mot Austrått i siste kamp før ferien, slo Aslak Ravndal til med nok en perlescoring. Fra 17-18 meter dro han til og bøyde skuddet elegant rundt keeper og opp i høyre hjørnet, og sørget med det for at hjemmelaget fikk med seg en ledelse inn i garderoben.

«Skjod Aslak, skjod mens du he ‘an!». Foto: Kirsten Håland

I andre omgang, som forøvrig var av slaget hvor det nesten ikke hendte en dritt før det sto igjen ti minutter, puttet Espen Nygaard 2-0 på utsøkt vis før kveldens desiderte høydepunkt kom like før slutt (nei, ikke Daniel Wolds lynkjappe gule kort). Et par minutter før full tid kom 15 år gamle Oliver Sælevik inn til sin debut. Bare en liten stund etter at han entret banen headet han like godt en retur i mål, og sørget med det for å gi seg selv en drømmedebut – som høstet stor applaus fra alle fremmøtte. I tillegg til Sælevik fikk også Marius Fardan sin debut. Hyggelig å se at det som forhåpentligvis er fremtiden til klubben får slippe til – og til og med bidra.

Men som nevnt var ikke kampen allverden, og Ålgård må nok opp et par hakk for å få med seg noe fra Haugesund. Det positive for Ålgård er uansett at de nå har to seire på rad med seg, tre strake kamper uten tap og at de har sneket seg forbi Vaulen og inntatt 7. plassen på tabellen. Nå er luken til lagene i bunn såpass stor at det er all grunn til å løfte blikket oppover på tabellen.

–  Vi vil alltid se oppover på tabellen, og gleden av å vinne skal være større enn frykten for å tape. Dette er noe av det mentale aspektet med fotball vi jobber med som gruppe hver dag, og som er ekstremt viktig. Den mentale biten i fotball er viktigere enn mange har inntrykk av, kommenterer Ålgård-treneren.

Rekruttlagene – én klubbs brød, en annens død.

Uten å pirke for mye borti akkurat den debatten, så kan man vel si at det finnes delte meninger angående rekruttlagenes plass i seriesystemet. Ikke det at 2-er lagene, eller B-lagene isolert sett er et problem, tvert om, men det faktum at det til tider er vanskelig for motstanderen å vite hva som møter dem av kvalitet på motsatt banehalvdel, kan være slitsomt – og i noens øyne urettferdig. For Vard 2, som lenge har ligget utsatt til på tabellen, er det selvfølgelig ikke aktuelt å rykke ned til femtedivisjon. En høyst variabel vårsesong som inneholdt blant annet stortap mot Ålgård (5-0), VBK (1-8) og Frøyland (9-1), skal rettes opp i, og jeg vil anta at målet blir å avlive alle levende muligheter for nedrykk så fort som mulig.

Vard 2 trener Tore Emberland bekrefter at målet er å holde seg, og skriver til lokalfotball.no:

– Vard 2 har som overordnet målsetning to mål. 1. Etablere oss i 4. divisjon. 2. Skape en god utviklingsarena som er på et høyere nivå enn jr elite Rogaland. Vi stiller med mange junior-spillere hver kamp. Mot Riska hadde vi 4 seniorspillere og mot Skjold 5. Likevel er det ikke alder som betyr noe, da 6 juniorspillere er i Vard sin A-stall og mange av disse kommer ned og spiller rekrutterings kamper. De defineres derfor som A-spillere. De to første kampene viser at vi tar steg fremover, men det ser ut som antall spillere fra A-stallen blir jevnere utover høsten enn det var i vår.

Av juniorspillere som utgjør grunnstammen i Vard 2 finner man blant andre Johannes Nygaard Nilsen, Helge Mehammer, Sander Abrahamsen Deilkås og Iver Østrem. Dette er gutter som også har en del kamper hver for G-19-laget denne sesongen. I tillegg til disse finner man en annen junior i toppscorer Preben Christensen Fauskanger (8), som også har flere kamper for A-laget denne sesongen. I første kamp av høstsesongen startet Vard 2 med blant andre Thore Baardsen Pedersen (sto over A-lagets kamp pga gule kort). Pedersen har vært fast på A-laget de siste tre sesongene, og scoret lagets mål i den sterke 1-1 kampen borte mot Riska. Mot Skjold for en uke siden tok Vard 2 nok et steg unna bunnstriden da de slo til med en sterk hjemmeseier i vinden på Gymnasbanen. Laget stilte uten den faste midtbanemannen Sander Abrahamsen Deilkås som sonet for tre gule kort, men hadde med seg blant andre Arne Bjordal og Vegard Severeide Sætre, med henholdsvis 15 og 12 A-lagskamper denne sesongen. Den avgjørende 2-1 scoringen til Eirik Johansen Baugstø kom på overtid og sørget for at det kun er 3 poeng opp til Ålgård – som dog har en kamp mindre spilt – i tillegg til at Vard 2 nå har skaffet seg en luke på 6 poeng ned til nedrykkstreken.

På spørsmål om det blir «topping» av laget for å sikre plassen så fort som mulig, svarer Emberland:

– Vi skal utvikle spillere, A-laget skal sende ned 7-9 til hver kamp og junior skal fylle på med de siste 9. Dette har vært planen hele året. Vi tror på at jevne lag utover høsten vil bidra til at vi berger plassen.

Kortstokken. (Denne er basert på status etter 15 runder)

Ålgård er ikke lenger i førersetet når det kommer til å sanke flest kort. For i den 15. runden vippet VBK «crazy gang» ned fra tronen. Likevel har Ålgård solide 26 gule og 3 røde kort. I kveld er Daniel Eide Hansen tilbake, og ingen spillere står over pga karantene. Sven Næsse, Christer Reinertsen, Christer Sivertsen og Jonas Vølstad Fjeldsbø er i faresonen med 2 gule hver. For Vard sto Sander Abrahamsen Deilkås over forrige kamp pga gule kort, men jeg regner med han er tilbake i troppen – og startellevern – til denne kampen. Vard 2 står totalt med 12 gule og 1 rødt kort.

Se opp for:

Preben Christensen Fauskanger. Ungutten fra Skudenes har kamper – og mål – for A-laget, G19-laget og er for øyeblikket toppscorer for Vard 2 med 8 mål. Siste scoring så langt kom mot Skjold for en uke siden. Spilleren beskrives som en hardtarbeidene lagspiller som er god i presspillet, god til å starte i bakrom og en dyktig målscorer. En annen spiller å se opp for er tidligere nevnte Sander Abrahamsen Deilkås. Deilkås er en av dem som har spilt flest kamper for Vard 2 denne sesongen, og har i tillegg flere kamper for G-19 laget. 98-modellen, som også spilte i begge møtene med Ålgård i fjor, ble i sommer flyttet opp i A-stallen til Vard på grunn av strålende utvikling det siste året. Midtbanespilleren har stor løpskraft, er god med ball og flink til å finne rom.

Trenerene om kampen:

Andreas Ravndal

– Vi forventer, som mot Avaldsnes, et helt annet lag og kampbilde enn tilsvarende oppgjør i vår. Vard 2 har begynt å supplere med a-lagsspillere, og har som klubb alltid vært kjent som spillende 4-3-3 med trekanter og kombinasjonsspill som sin styrke. Vard 2 satser nok på å ta føringen fra avspark og så er det opp til oss å vurdere om vi skal nekte dem det eller la dem gjøre det. Vi har spisskompetanse både som et lavtliggende lag som satser på kontringer, men vi kan også styre kamper med de ballspillerne vi har.
Det blir en tøff kamp, men vi har troen på 3 poeng som vanlig!

Tore Emberland

– Ålgård var gode på Ålgård i vår. De har hatt en enorm utrensing av stallen og satser på lokale gutter i større grad, ut fra det jeg har fått med meg. Dette er en utvikling som overtid kanskje gir større gevinst for klubben generelt.

– Regner med at det blir en jevn og fin kamp i Haugesund på tirsdag mot et ungt Vard lag. Vard har en del etablerte spillere skadet, så det blir slik som i de to første høstkampene, 4-5 seniorspillere og resten juniorer. Vard har i tillegg mistet Sixten (Dalen Jensen) og keeper Michael Lie. Dette vil svekke Vard 2 noe, men samtidig gir det andre gode muligheter.

Resultattips:

1-2. Vanskelig å spå, men føler meg sikker på at det ikke blir noen 5-0 seier til Ålgård slik som sist. Fremover har Aslak Ravndal stilt inn skuddfoten (scoret forøvrig i tilsvarende oppgjør i fjor) og Espen Nygaard ser stadig farligere ut. I tillegg gjorde Amir Habibi en god figur på midtbanen i comebacket sitt for Ålgård, mens Ezekiel Bala (scoret også i tilsvarende oppgjør i fjor) alltid er en kapasitet på banen. Der det fjusket mest mot Avaldsnes var bakover. Til tider så forsvaret ganske så rotete ut, noe som må ryddes opp i før møte med sultne måker. Det kommer veldig an på hvilket lag Vard 2 stiller med, men jeg tror Ålgård tar med seg det positive fra de foregående kampene og trekker det lengste strået.

Ålgård herjet med Vard 2 i møtet på Solås tidligere i år. Det blir nok ikke like lett for kaptein Christer Reinertsens menn denne gang. Foto: Frode Olsen

Til slutt en solid avsporing:

Noe av det som gjør lokalfotballen så spennende er det at man aldri helt vet hvilken retning de forskjellige spillernes karrièrer vil ta. En sjelden gang er debuten i 3. divisjon starten på et fotballeventyr som vil ta en spiller hele veien til europeisk toppfotball. I de fleste tilfeller er det for suksess å regne om man greier å legge beslag på høyreback-posisjonen på det lokale 4. divisjonslaget, uten å falle under for press, skader eller overtid på jobb. Det er mild sagt stor variasjon både når det kommer til talent og ambisjoner nedover i divisjonene, og det er nettopp det som er noe av det som er med på å gjøre lokalfotballen så deilig uforutsigbar og ekte – i motsetning til hva toppfotballen – spesielt den europeiske – om dagen kan være. Under er et kampreferat fra Aftenbladet 20. juni 2006. De tre markerte spillerne i dette referatet er eksempler på det jeg mener.

Vard2-Ålgård2 19 juni 06Alexander Søderlund har siden sine to mål i denne kampen for Vard 2 spilt fotball i Italia, Belgia og på Island. Han har blitt toppscorer i Tippeligaen og seriemester med Rosenborg. Han er fast på det norske landslaget, og for tiden tjener han til livets opphold på øverste nivå i fransk fotball. Tysværbuen har på mange måter oppfylt fotballdrømmen, en drøm som svært sjelden går i oppfyllelse for unge håpefulle fotballspillere. I tillegg startet hans Italia-eventyr med at han ble – på Hollywood-aktig vis – oppdaget mens han sto og trikset på stranden. Slå den! Neste mann på listen, Michael Haukås, har siden 2006 spilt for SIF, Bodø/Glimt, FKH og nå Viking. Selv om han ikke har nådd samme høyder som Søderlund, har han likevel spilt norsk toppfotball de siste 10 årene, skapt en karrière for seg selv og også fått med seg en medalje i Eliteserien (den gang Tippeligaen). Tredje mann ut er Paolo Pierfelice. Hvem vet hvor langt den lynkjappe spissen – og de andre lovende spillerne i 85-generasjonen – hadde nådd om Ålgård hadde våget å satse skikkelig på sine egne. Uansett så har Pierfelice holdt seg i de lavere divisjoner hele karrièren. Han har kamper for både A- og B-laget til Ålgård, i tillegg til Minde i Bergen og 7-er fotball for Vidar. Nå for tiden nyter han tilværelsen som toppscorer for C-laget til Ålgård (som i praksis er B-laget til klubben). Med andre ord er han på nøyaktig samme sted som i 2006, og er tilfreds med det.

Som vi ser av disse eksemplene så har lokalfotballspillere ulike skjebner. Man har dem som av forskjellige grunner holder seg i lokalfotballen hele livet, bytter litt klubber og nivå innimellom, men er når alt kommer til alt tilfreds med en karrière som gjerne ikke har gitt penger å berømmelse, men som har gitt gode opplevelser, kameratskap og kanskje noen avisutklipp (Pierfelice). Så har man dem som er oppe og snuser på toppfotballen, får ha det som levebrød i noen år og kanskje får med seg en medalje til å henge på veggen og litt europacup-spill å fortelle ungene om (Haukås). Og så har man dem som går hele veien og får leve ut drømmen. De som får betalt for å ha jobbet målrettet over lang tid, har trent hardt og slår ut i full blomst – de som ble satset på og tok vare på sjansen(e)(Søderlund).

Nå for tiden blir de beste, de som har størst sannsynlighet for å nå helt opp, ofte plukket ut tidlig og hentet til såkalte toppklubber. Dette gjør jo at lokalfotballpublikumet risikerer å blir snytt for noen av sine egne helter. Likevel så har man nok av spillere med talent, men litt sånn halvveis innstilling, spillere med topp innstilling, men litt sånn halvveis talent og ikke minst plenty av de som er med for det at det er gøy å spille fotball. Legger man så til at de fleste av disse som blir hentet tidlig til toppklubbene etter hvert kommer tilbake, så har man den deilige buketten lokalfotballen, eller breddefotballen er.

Legg inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *