Før kampen: Åkra – Ålgård

Ålgård fikk gjort opp for den flaue forestillingen mot Nærbø i vårsesongen, og sendte gjestene fra Hå hjem med null poeng og seks baklengsmål i sekken. På lørdag venter et Åkra-lag som har svingt seg ut av opprykksdansen, noe som kan slå ut begge veier.

Hvor: Åkra idrettspark

Når: 14.10.17 kl. 15.00

Dommer: Erlend Dalaker (Ferkingstad IL)

Tropp: Her

Fire siste møter: Ålgård – Åkra 1-6 16.06.17, Ålgård – Åkra 1-0 12.08.16, Åkra – Ålgård 0-1 23.04.16, Åkra – Ålgård 7-3 08.09.01

Statistikk: Ålgård ligger på 7. plass på tabellen og har totalt 10-5-8 og 48-45 i målforskjell. Status borte denne sesongen er 6-1-4 og 26-29 i målforskjell, og status på de siste 6 kampene er 3-1-2 og 14-10 i målforskjell. Åkra ligger på 2. plass på tabellen og har totalt 14-7-2 og 60-20 i målforskjell. Status hjemme er 8-2-1 og 33-7 i målforskjell. Status de siste 6 kampene er 3-2-1 og 12-5 i målforskjell.


Den søte smaken av revansj.

Det var tydelig at Ålgård-gutta som kom ut på kunstgresset på Solås forrige fredag, var ute etter å vise seg frem. Og selv om det lugget noe for hjemmelaget, skulle det vise seg at de fremmøtte hadde litt av en kveld i vente.

Etter litt «ta og føle på hverandre» og et par brukbare sjanser til begge lag den først halvtimen, gikk Ålgård opp i ledelsen ved Daniel Eide Hansen. En god Ezekiel Bala kom seg fri på høyresiden og la ballen inn langs bakken til Eide Hansen, som fra rundt 16-17 meter satte ballen i lengste hjørne for keeper.

Ålgård ga ikke fra seg momentet og gikk rett i strupen på Nærbø etter avspark. Dette resulterte i nok en scoring minuttet etter, denne gang av Espen Nygaard, som etter litt klabb og babb og et hælspark fra Bala inne i feltet, fikk beinet ballen i mål. Ålgård fortsatte trykket, og like etter fikk Aslak Ravndal en kjempesjanse til å øke, men avslutningen hans gikk til side for mål.

I andre omgang traff derimot Ravndal bedre. På en overgang, etter nok et fint innlegg fra Bala, satte angriperen ballen kontant i mål på bakre stolpe. Så reduserte Nærbø ved Piotr Krzysztof Banachowicz på et vanvittig frispark i krysset fra 35 meter. Tankene gikk da til kampen mot Skjold, der Ålgård også ledet 3-0 for så å holde på å gi fra seg hele ledelsen (endte 3-2).

Ålgård – og for så vidt Nærbø  – skapte bra med sjanser utover omgangen, uten at det ble mål med det første. Etter ca. 70 minutter viste Espen Nygaard teknikk og kvalitet som overgår alt man kan forvente av en fjerdedivisjons-spiller, da han skjøt fart og driblet seg forbi det han fant av blå- og hvitstripete spillere og til slutt avsluttet på mål. Dessverre fikk han ikke – fra nærmest død vinkel – pirket balle inn, og spissen ble dermed snytt for det som hadde vært et fantastisk mål.

Da det så gjensto fem minutter av ordinær tid, kom plutselig høydepunktene like tett som de svorske glosene til Fredrik Skavlan en hvilken som helst fredagskveld. Først fikk hjemmelaget et krystallklart straffe som Nygaard satte sikkert i mål selv – og deretter feiret med å sette seg ned og kjøre buss. Så, tre minutter etter reduserte Nærbø nok en gang. Denne gang etter en corner, slått av Harald Kvia, som gikk via keeper og i mål.

Deretter, da vi var kommet på overtid, oppsto en noe snodig situasjon nede ved det ene av Nærbøs hjørneflagg. Spillerne trodde ballen gikk ut til utspill fra keeper, som gikk og hentet ny ball bak mål. Den ene ballgutten spilte så ballen – som fortsatt var i spill – ut, og dommer Paulsen blåste da for dropp. Ballen ble droppet og en Nærbø-spiller sendte i vei en svak ball i retning egen keeper. Ålgård-spiller Christer Bauge Sivertsen luktet dette og slengte seg etter. Han vant duellen med keeper og fikk tåa på ballen som endte hos Christer Reinertsen. Reinertsen, som nettopp hadde kommet inn, scoret enkelt i åpen kasse og rev av seg drakten i glede, og serverte med det de fremmøtte en like veltrent kropp som den Juventus-spiss Gonzalo Higuaín pleier å stille til sesongoppkjøring med.

Ålgård putter enda en gang på overtid, da Christer Bauge Sivertsen kom alene gjennom, rundet keeper og scoret.

Ålgård-trener Andreas Ravndal syntes det var en litt merkelig kamp og at det kanskje var litt jevnere enn resultatet tilsa. Han var likevel godt fornøyd med at laget fikk gjort opp for seg.

– Revansj smaker alltid, spesielt etter en så flau forestilling som den i vår, skriver han til lokalfotball.no.

For Christer «Higuaín» Reinertsen, som fikk direkte rødt kort i 6-1 tapet for Nærbø i vår, var det tydelig at det var ekstra deilig å få score denne kvelden. Foto: Ingvild Lygren, Gjesdalbuen

Ålgård har nå – til tross for noen tøffe kamper igjen – gode muligheter til å snike til seg femteplassen. Skjold og Frøyland ligger for øyeblikket foran på tabellen, men det er kun to poeng som skiller de tre lagene. Skulle Ålgård greie dette, må man kunne si at laget har hatt en god sesong.

– Tre kamper igjen og en femteplass er absolutt innenfor rekkevidde. Er dette målet for de resterende kampene?

– Vi satte et delmål for resten av sesongen i sist uke, men hva det er holder vi internt i gruppa. Det vi kan si er at vi alltid vil vinne alle kamper vi spiller, uansett, svarer Ravndal.

Greier Christer Reinertsen, Sven Næsse, Aslak Ravndal og resten av ÅFK å snyte Frøyland for femteplassen? Foto: Lars Fisketjøn, Gjesdalbuen

Ei Kanuttapylsa med robbel å rakje, å salve att å fram.

Den første av to bortekamper på rad for ÅFK, er altså mot Åkra på Karmøy. Åkra, som kan by på alt fra en av Norges vakreste strender til sine velkjente Kanuttapylser, byr i tillegg på Karmøys beste fotballag om dagen. Så noen lett kamp blir det ikke for gjestene.

Ålgårds trener tror vertene kommer til å ha initiativet i kampen, og tror nødvendigvis ikke at det blir noe enklere å møte dem nå som de ikke lenger kjemper om å rykke opp (Åkra har en teoretisk mulighet til opprykk, men den er kun teoretisk).

– Vi ser for oss en kamp hvor Åkra vil gå ut å styre fra start. Vi har vist at vi håndterer både det å styre kamper og det å ligge litt bakpå for så å kontre. Har mest tro på at sistnevnte blir gjeldende for lørdagens kamp. Åkra har ingenting å spille for, og det kan være både positivt og negativt for vår del. Lag som ikke har noe å spille for slipper ofte skuldrene ned og presterer minst like bra som når noe står på spill.

Gikk for opprykk.

Åkra har peist på hele sesongen og levert gode resultater på løpende bånd – inkludert slå Ålgård 6-1 på Solås. Dessverre holdt det ikke helt til opprykk i år, selv om laget har pustet VBK i nakken store deler av sesongen og hadde ambisjoner om vinne pulja.

Lagets trener, Karl Oskar Emberland, skriver i en epost til lokalfotball.no at sesongen har vært litt som forventet, men at det har blitt litt mange uavgjorte, som igjen har ført til at laget ikke har greid å nå helt opp. Han legger også til at han ikke visste noe om verken motstanderlagene eller deres spillere før sesongen.

– Jeg visste ingenting om lagene eller spillerne på de ulike lagene. Men lagene som ligger i toppen forventet vel alle at skulle være der, og som vanlig er det noen som overrasker og noen som skuffer. Når det er sagt, er det ingen som har overrasket. Jeg regnet med at en måtte over 60 poeng for å vinne serien. Kvaliteten i prestasjonene har vært nokså stabil, og måten vi spiller på har vært tydelig gjennom hele sesongen. Dessverre har vi spilt litt mange uavgjorte, dermed mister du nok poeng til å ikke klare den magiske 60-grensen.

Selv om det er i det offensive Åkra mener de er sterkest, og de knapt har forsvarsspillere i troppen, er de det laget som slipper inn klart minst mål i pulja.

– På papiret så har vi bare en tre-fire forsvarsspillere. Litt lite. De spillerne som har tatt den tunge veien ned i forsvaret har gjort en god jobb. Når det er sagt så regnet jeg med at vi skulle slippe inn få mål på grunn av spillstyrken og de offensive kvalitetene laget hadde, sier Emberland.

En liten stund tilbake kunne Arild Klæhaug, leder for fotballstyret i Åkra IL, forsikre om at klubben satset for fullt på opprykk denne sesongen. Spørsmålet om dette ble reist etter at Haugesunds Avis hadde tatt runden blant trenerne i divisjonen for å høre hvem de trodde kom til å rykke opp. I løpet av runden var det visstnok flere som stilte spørsmål ved om laget fra Åkrehamn egentlig ville rykke opp. Med de økte kostnadene spill i tredjedivisjon vil gi, som grunnlag for tvilen.

Nå kan uansett disse eventuelle bekymringene rundt økte utgifter legges i skuffen i minst et år. Ettersom Åkra, bare et par dager etter dette, forspilte sjansene sine til et opprykk da de først tapte knepent hjemme for VBK, før de uken etter kun greide å få med seg ett poeng hjem fra bortemøte med Varhaug.

Nå handler det om å holde Riska – og selvsagt «Kilane» – bak seg de siste rundene, og med det sikre andreplassen. Og Ålgård, som drar til Hommersåk i neste oppgjør, kan både gi og ta i kampen om å bli nummer to.

Men først av alt er det kampen på lørdag som gjelder. Åkra knuste som tidligere nevnt ÅFK på Solås, i en kamp der hjemmelaget faktisk hadde en god første omgang, men raknet fullstendig i starten på andre. Blant annet scoret Mats Kvalvågnes hattrick på ti minutter tidlig i omgangen.

– 6-1 forteller ingenting om nivået mellom lagene. Ålgård var i kampen et bedre lag enn de hadde vist tidligere i sesongen. Tendensene til en god struktur var tilstede. Kampen ble preget av en del situasjoner defensivt for Ålgård som gjorde at det ble litt mange baklengs, forklarer Emberland, som regner med at ÅFK har utviklet seg videre og at det dermed blir en tøff kamp på lørdag.

IMG-20171008-WA0002
Fortet: Kun ett tap og syv baklengs på elleve kamper så langt denne sesongen har det blitt hjemme i Åkra idrettspark. Foto: Eivind Stonghaugen Larsen, Larsens ville mediaverden

Kortstokken. 

Espen Nygaard leverte nok en gang en god kamp mot Nærbø, men pådro seg urutinert nok et snakkekryss. Derfor må spissen, som står med fire mål på de to siste kampene, stå over turen til Karmøy på grunn av tre gule kort. Også Henrik Kommedal fikk sitt tredje gule og må stå over. Og om ikke det var nok, fikk også Christer Reinertsen sitt tredje etter at han kastet trøya i jubelrus. Seks Ålgård-spillere er ett gult unna karantene.

Ålgård-treneren liker ikke å miste så mange spillere til suspensjon, men det går likevel ikke utover nattesøvnen.

– Vi har sjeldent hatt fulltallig tropp denne sesongen grunnet skader og suspensjoner og det er dessverre en del av gamet. Må innrømme at antall suspensjoner har vært litt i overkant, og noen av kortene er unødvendige.

Ålgård drar til møte med gjerrige åkrabuer uten to av sin beste angripere.

– Selvfølgelig er det dumt å miste to av våre offensive spillere, som begge har vist stigende form den siste tiden. Heldigvis har vi flere gode spillere som kan gå rett inn og gi Åkra trøbbel. Vi har selvtillit om dagen, og det skal aldri undervurderes i fotball, poengterer Ravndal.

For Åkra er tre spillere ett gult unna soning. Ingen står over denne kampen.

Ser vi på kortstokken totalt, er det liten tvil om hvem som har den tykkeste bunken. Ålgård står før denne runden med 42 gule og 3 røde kort. Åkra har 14 gule og 2 røde kort. Åkras keeper, Elias Valderhaug, som forøvrig har kamper på det øverste (Molde) og nest øverste (Start, Kongsvinger, Kristiansund) nivået i landet, står med 2 gule og begge de 2 røde kortene laget har.

Se opp for Mats Kvalvågnes og lange utspill fra keeper. Dette var hvert fall våpenet Åkra traff blink med to ganger på Ålgård. Kvalvågnes, som før denne sesongen kom fra Vard Haugesund, står bokført med 21 scoringer til nå og puttet hele fire ganger i 6-1 seieren på Ålgård. Han scoret tre mål mot Vaulen forrige runde.

Tanker rundt kampen.

Ålgård har sett bra ut i de siste kampene og har skapt flust med sjanser. Nå står de derimot ovenfor en langt tøffere oppgave enn i de tre foregående kampene, når det mest gjerrige laget i pulja venter på bortebane.

Ålgård må som tidligere nevnt stille uten to av sine beste offensive spillere grunnet karantene. Det er selvfølgelig synd, men likevel ingen krise. Som Ålgårds trener påpeker så har de spillere å sette inn som vil gjøre en god jobb – også har jo ÅFK god erfaring med å ha spillere ute med karantene.

Det vil også mest sannsynlig bli et helt annet kampbilde på lørdag enn i forrige kamp. En litt mer defensiv holdning og litt mer forsiktighet fra Ålgård sin side er å vente, samtidig som de nok ønsker å revansjere seg etter det solide nederlaget mot Åkra hjemme.

I en kamp nøkkelen til mål kommer til å ligge i gode og gjennomførte overganger, blir Ezekiel Bala viktig. Hans gjennombruddskraft og arbeidskapasitet gjør ham til en stor ressurs for laget, og han hadde nok en god kamp i møte med Nærbø. Da var han nest siste Ålgård-spiller på tre av målene, og to av disse var resultat av gode overganger. Også er han ikke minst ÅFK’s toppscorer denne sesongen – med åtte mål.

Ezekiel Bala hadde nok en god kamp på kanten hjemme mot Nærbø, og var nest siste Ålgård-spiller på de tre første målene. Foto: Kirsten Håland, Gjesdalbuen

Mulighetene for tre poeng til Ålgård finnes absolutt. Kynisme, effektivitet når det kommer til å omsette én eller noen av – de garantert få – sjansene de får og en liten dose hell og «stang inn» må til skal dette gå. Men et Åkra med skuldrene senket og en Kvalvågnes i bakrommet, kan også gi gjestenes selvtillit en solid knekk, noe vi har sett før.

I fjor endte det 1-0 til ÅFK på Åkra, og det kan godt hende resultatet blir det samme på lørdag. Det er i hvert fall mer sannsynlig enn at det ender som det gjorde i 2001.

Tilbakeblikk. 

Jeg var faktisk til stede, men husker ikke mye av kampen på Åkra i september 2001. ÅILÅFK1editDet jeg husker var en kraftig vind, et hockeyresultat og en illsint Ålgård-spiss som kastet skoen i retning hjemmelagets benk da han ble utvist.

Ålgård tok ledelsen 2-0 og gikk til pause med 2-1 ledelse etter en redusering av hjemmelaget like før dommeren blåste av første omgang. I andre omgang kollapset det derimot fullstendig for Ålgård, og målene rant inn.

Åkra ga seg ikke før de hadde puttet seks ganger de siste førtifem, og lagets spiss Rune Warholm, sto for hele fem mål. Hans Kristian «Hansi» Håland reduserte helt på tampen, og dermed endte det til slutt 7-3. 

Ålgård havnet likevel foran Åkra på tabellen den sesongen, uten at det ble opprykk av den grunn. Helt øverst havnet nemlig Åkras rivaler Vedavåg Karmøy – som etterpå røk i kvalikken om spill i 2. divisjon.

Året etter, i 2002, ble det derimot full klaff og opprykk til 2. divisjon for Ålgård. Der ble de frem til de fikk «Ny stadion»-syndromet, som har rammet en hel haug av norske klubber på 2000-tallet, og rykket ned i 2014. Syndromet har så langt sendt klubben ned til det laveste nivået de har vært på noen gang, men det kan se ut som at jobben med å finne en kur, er i ferd med å lykkes.

God kamp!

Kommenter

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *