En hyllest til ti profiler

Dette er en hyllest til alle lojale klubblegender, alle enestående stjernespillere, alle majestetiske ledertyper, alle bohemer, alle helter og kulthelter, alle Stuart Pearce´er og alle gentlemen i lokalfotballen – personifisert gjennom ti nøye utvalgte eksempler.Dette er ikke en kåring av de største profilene, for det finnes store profiler i alle former og fasonger rundt omkring i mange klubber. Jeg kunne nevnt minst 30 spillere her uten problem. Og det er garantert mange profiler som ikke jeg kjenner til også.

Det jeg ser etter i en profil, er en spiller som har x-faktor. En som skiller seg ut i mengden, enten i form av spillestil, personlighet eller lederegenskaper. En som blir lagt merke til, og som skaper engasjement og entusiasme. Som byr på seg selv, enten det er teknisk, verbalt eller fysisk. En som virkelig viser at det å være en del av fotballfamilien er viktig, og som er med å på definere lokalfotballen i Rogaland – og gjøre den til den fantastiske scenen den er.

Daniel Berntsen, Vidar

Foto: Sigbjørn Berentsen / Bygdebladet

Har vært en lokalfotbal-profil så lenge nå, at han nesten begynner å bli kjedelig å omtale. Har vært en majestet og en foregangsfigur på banen helt siden han tok 3. divisjon med storm fra Buøys midtbane allerede tidlig i 20-årene.

Står alltid fram, viser alltid igjen, og er nesten hver eneste uke en kandidat til banens beste-prisen. Spilte i Adeccoligaen for Randaberg, og var senere aktuell for en overgang til Bryne da de spilte på samme nivå, men valgte da å spille videre i Vidar.

I form av sitt sportslige bidrag, sine lederegenskaper og sitt vinnende vesen har han vært svært delaktig i at Vidar har etablert seg i 2. divisjon igjen, og kommer i uoverskuelig framtid til å stå som en av de største – om ikke den største – Vidar-spilleren i dette årtusen.


Stian Sleveland, EIK

Foto: Olaf Omdal / Dalane Tidende

Med et litt forslitt uttrykk sier vi om enkelte at de spiller med hjertet utenpå drakten. I så fall spiller Stian Sleveland med hjertet som et spyd framfor seg. Helhjertet spillertype, både i måten han spiller fotball på og måten han melder på. Forskjellen mellom glede og frustrasjon er nok store for alle som deltar i en fotballkamp, men sjelden så vanvittige som hos Sleveland.

Kontrasten mellom den enorme gleden i ansiktet etter en EIK-scoring, og den enorme fandenivoldskheten i dårligere stunder utgjør selve definisjonen på himmel og helvete. Da han spilte i Eiger fra 2014 til 2016 var han så opptatt av å kritisere gamleklubben EIK at man kunne stille spørsmål ved om han i det hele tatt fikk tid til å konsentrere seg om seg selv. Likevel var han den beste spilleren på Eiger-laget som rykket opp til 3. divisjon høsten 2015.

Tilbake i EIK foran forrige sesong, gjorde han sin beste sesong. Da «tigrane» knuste Bryne i fjor høst, så det ut som jærlaget var hans nye hatobjekt. Sleveland åpnet kampen med et voldsomt tenningsnivå, og var ledestjerne for lagkameratene i nedsablingen som til slutt endte hele 1-6 på Bryne stadion. Han kastet seg inn i taklinger med hodet først, vant dueller, beholdt baller, scoret mål, jublet som besatt, og hentet hjem en av klubbens mest prestisjetunge seirer i moderne historie. Tor Arne Hetland, stig ned fra tronen, Helleland har fått en ny størstesønn.



Espen Håland, Vardeneset

Foto: Tarjei Sel / Jærbladet

En av de store klubblegendene i Vardenesets historie, og sammen med Christoffer Bigseth Olsen den største av de som er med fremdeles. Kompromissløs spillertype som alltid gir hundre prosent på banen. Humørfylt type som alltid melder friskt både til medspillere, motspillere og tilskuere.

Framstår som en lagbygger, en som har forstått at de som har det gøy sammen, vinner sammen. Jeg har vært innom Vardeneset-garderoben som snarest noen ganger etter kamp, og observert at Håland er en slags brobygger mellom den gamle garderobekulturen som forrige generasjon lokalfotballspillere savner, og dagens moderne lokalfotballkultur som tydelig er inspirert av toppidretten.

Har alltid vært en målfarlig forsvarsspiller, men målsnittet etter han ble flyttet framover på banen de siste sesongene er oppsiktsvekkende høyt.


Jefferson de Souza, Brodd

Foto: Tarjei Sel / Jærbladet

En profil i form av sine begavelser som fotballspiller. Etter min mening den største entertaineren på lokale fotballbaner de seneste år, og den utespiller som i størst grad kan påvirke kamputfall på egen hånd.

Kvalitetene én mot én offensivt holder soleklart eliteserie-klasse, og det er lite som er så deilig å se på en fotballbane som når norsk-brasilianeren setter fart på trommestikke-beina sine, og kjører slalåm mellom motspillerne. Har en litt omflakkende fortid med mange klubb-bytter, men ser ut til å ha slått seg til ro på Midjord.

Har kun ett innhopp for Brodd i årets 3. divisjon, og for et lag som allerede er serieleder, kan de Souza virkelig bli tungen på vektskålen om Storhaug-laget skulle klare den bragden det ville være å kjempe om opprykk i høst.


Fredrik Stray Tjaum, Vaulen

Foto: Tarjei Sel / Jærbladet

Jeg har til gode å se én eneste kamp der Stray Tjaum ikke er i fokus, og det begynner å bli veldig mange kamper siden jeg første gang så ham i aksjon for Mandalskameratene i 2012.

La oss få unna det negative først; jeg er ikke overvettes begeistret for at dommerne så ofte skal kjeftes på. Det er ikke det jeg hyller her. Men Stray Tjaum har så mye mer å by på. Et voldsomt engasjement for spillet. Jeg ser ingen spillere som lever så til de grader med matchene som sørlendingen. Pådrar seg ofte vrede både fra motspillere og motstanderlagets supportere, og det er ikke få ganger han tar seg bryet med å svare høylytt på tilrop fra tribunen.

En gang jeg så ham spille fikk han sågar gult kort for å skjelle ut speaker og Brodd-leder Øyvind Jacobsen. Jacobsen sto på terrassen på det gamle klubbhuset på Midjord, og Stray Tjaum kom rasende ut mot sidelinjen som en vandrende megafon. Humrestoff ble det også i kampen mot Ålgård nylig, da en ung ÅFK-spiller gikk i bakken i straffefeltet i duell med Stray Tjaum. «STRAFFE» ropte de gamle på tribunen på Ålgård stadion. Kolossen fra Mandal snudde seg mot dem og svarte «muskler!» Så tok han med seg ballen og forserte framover i banen.

Har en stor stjerne i EIK etter sin ene sesong der i 2013, og var senere på prøvespill i Viking etter overgangen til Vaulen. Sportslig holder han fremdeles høyt 4. divisjonsnivå. Neida, han durer ikke fram og tilbake som i glansdagene. Og han er ikke like fit som på sitt beste. Men med fysikk, klokskap og lederegenskaper er han uhyre viktig for Vaulen.


Preben Løvdahl Hellvik, Frøyland

Foto: Håvard Ovesen / Jærbladet

Alle som følger litt med på lokalfotball vet hvem Preben Løvdahl Hellvik er. Først og fremst fordi han er en strålende fotballspiller som har øst ut scoringer og assister for Frøyland i sju strake sesonger, men også fordi han er en helt unik karakter.

Tar ikke fem flate øre for å skjelle ut dommeren etter en dårlig avgjørelse, men har selv valgt å bli dommer – og får veldig gode omtaler for jobben han gjør med fløyta. Har et temperament som matcher scoringsteften, og vel så det. Karslig stil på fotballbanen, men har tydeligvis sine myke sider, og er blant annet en av landets beste Eurosong-eksperter.

Har enkelte ganger gått ut på sosiale medier og sådd tvil om hvor han skal spille fra en sesong til en annen, men er én av de største klubbspillerne i Frøyland dette tiåret, og en av de aller beste spillerne i 4. divisjon.


Hugo Waaland, Klepp

Foto: Tarjei Sel / Jærbladet

En slags Jan Fjetland av vår tid. I 2011 hadde Viking med seg fire spillere til junioreliteturneringen på Hamar, og turneringsledelsen kåret da Waaland til den beste spilleren blant alle landets beste juniorspillere. Like etter skrev jeg en artikkel for RA om at det var fire unggutter som var aktuelle for Viking. De tre andre var Zlatko Tripic, Eirik Schulze og Jon Helge Tveita som alle har fått fine karrierer i norsk toppfotball siden den gang.

Før Sandnes Ulfs debutsesong i Tippeligaen i 2012 ble han invitert på prøvespill der, men takket nei til en turneringshelg i Bergen. Så da har det blitt Klepp da. Der har han herjet på banen, men kanskje blitt mest kjent for den padleåra som ikke var stor nok. En strålende spiller, med en litt bohemaktig tilnærming til fotball. Vi får håpe det ikke blir for seriøst framover, sånn at han fortsetter å berike lokalfotballbanen med sine sportslige kvaliteter.


Jørn Hagen, Austrått

Foto: Ole Aarre / Sandnesposten

Spilte seg til heltestatus i Bryne med sin enorme innsats på venstrebacken gjennom 100 A-kamper fra 2004 til 2007 – den gang Bryne var et topplag i Adeccoligaen. Så ventet noen omflakkende år med spill både her og der før han kom hjem til Austrått, og ble trener der fra 2010-sesongen.

Bygget opp en kultur og et lag som rykket opp til 3. divisjon i 2013, og foruten det påfølgende nedrykket har han utelukkende gode resultat å vise til fram til han ble hentet til Vidar som Morten Jensens assistenttrener i fjor.

Har gjennom alle disse årene også vært en spiller som har gått foran, spesielt med innsats og driv. Viser alltid igjen på banen. Kanskje var det ikke tilfeldig at det var akkurat det året han var borte fra trenergjerningen, som ble Austråtts verste – med nedrykk til 5. divisjon. Er tilbake i trenerteamet med Roger Gimre nå, og fremdeles ikke ferdig som spiller for et Austrått-lag som er på full fart tilbake i 4. divisjon.


Roy Ravanelli, Havørn

Foto: Charlotte Mæland / Solabladet

Bare navnet alene gir nærmest profil-status, og tankene går selvsagt umiddelbart til den italienske sølvreven Fabrizio Ravanelli. Er haugesunder, og burde således ikke fått plass på denne listen, men har vært en markant skikkelse i lokalfotballen helt siden han kom til Havørn så langt tilbake som i 2004.

La opp etter 2013-sesongen. «Sjelden har en spiller betydd så mye for en breddeklubb,» skrev Solabladet den gang. Og Ravanelli ble hyllet på video av norske fotballkjendiser, deriblant fotballkommentator Morten Langli. «Du kan´ke legge opp når du heter Roy Ravanelli,» sa Langli.

Og Ravanelli var tydeligvis enig, for det ble kamper for Havørns A-lag både i 2014, 2015, 2016 og 2017. Og sannelig er han ikke på banen også i år, og har scoret mål også for laget som blir en het opprykkskandidat i 5. divisjon i år. Han og tvillingbroren Raymond, som også spilte i Havørn fra 2008 til 2011, fylte nylig 38 år.


Anders Solgård, Kvitsøy

Foto: Lars Idar Waage

Først gikk han gradene fra miniputt til etablert 2. divisjonsspiller i Vidar, og fra 2006 til 2015 levde han en omflakkende lokalfotballtilværelse med spill i nå nedlagte Hafrsfjord, Madla, Hinna og Pol, blant annet med tre gode sesonger for Hinna i 3. divisjon.

Mest imponerende er kanskje det han har gjort på sine eldre dager. Flyttet til Kvitsøy for få år siden, og kom inn i idrettslaget der i 2016. Får, sammen med trener Lars Kåre Pedersen, en stor del av æren for å ha bygget opp igjen entusiasmen og interessen rundt A-laget der ute i havet, og er sammen med Glenn Ivan Pedersen den viktigste brikken rent sportslig.

Et intenst opprykksdrama i fjor høst så ut til å ende med fortsatt tilværelse på laveste nivå, men som så ofte før i disse lave divisjonene avgjøres opprykkskampen på et kontor etter sesongslutt, og dermed fikk Kvitsøy opprykket mange mente de fortjente. I 6. divisjon har ikke laget fornektet seg, men tvert om inntatt tabelltopp etter tre strake seirer. Det skal slå mye vann mot land på Kvitsøy før sesongen er over, men et opprykk til 5. divisjon for laget fra den lille øya, ville vært helt sensasjonelt. Stammen i laget er lokal, og så er Tjensvoll-gutten Solgård krydderet fra fastlandet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.