Ålgård og Geir Midtsian bør skille lag

Foto: Frode Olsen
Foto: Frode Olsen

Geir Midtsian vil at Ålgård fotballklubb skal legge til rette for opprykk på første forsøk. Jeg mener klubben ikke har råd til å haste mer nå. Derfor bør partene skille lag etter årets sesong.

Ålgård fotballklubb har rykket ned på nivå fem i norsk fotball for første gang i klubbens historie. Til syvende og sist var ikke spillerne, trenerne, styret eller organisasjonen god nok til å kapre en plass i den nye, spissede 3. divisjon. Dette er i tillegg klubbens andre nedrykk på tre sesonger.

Etter forrige nedrykk sa daværende vikartrener Tommy Bergersen til Gjesdalbuen at nedrykket kunne være positivt for klubben, og de mange talentfulle spillerne som kommer opp. Han kan ha hatt rett i det, men ungdommene var ikke i nærheten av å komme opp fort nok til å matche klubbens hastige ambisjoner om en retur til 2. divisjon innen 2018. Et lass av betalte spillere utenfra forlot Ålgård, og klubben hadde ikke nok spillere i egne rekker som var gode nok til å stille et fullverdig A-lag basert på lokale gutter i 3. divisjon.

Derfor mener jeg Midtsian har gjort en god jobb i ÅFK
Da Geir Midtsian landet på Sola en januardag i 2015 kom han til en klubb som ikke engang liknet det prosjektet han hadde blitt forespeilet av styret som ansatte ham høsten i forveien. På første trening med den nye treneren stilte ni spillere, de aller fleste juniorer, og ingen keeper. Så med en syltynn tropp, og langt knappere ressurser enn sine forgjengere, måtte Midtsian ut på spillerjakt i et marked han ikke selv kjente fra før.

Ved årsmøtet i mars samme år, kom sjokk nummer to. En gruppe ildsjeler hadde påtatt seg ansvaret med å hjelpe Midtsian å manøvrere blant interne og eksterne spillere. Denne gruppen gjorde en veldig god jobb med å signere et slagkraftig lag, men i dagene før årsmøtet oppsto en uenighet mellom gruppen og klubbstyret om rammene for spillersigneringene. Da var de aller fleste avtalene underskrevet. Dermed startet Midtsian sin karriere som Ålgård-trener med et lønnsbudsjett som allerede før sesongstart var overskrevet med 270.000 kroner, i tillegg til en minus i regnskapet fra året før på 125.000 kroner – også det fra overskrevet spillerlønningsbudsjett.

Fremdeles har Ålgård 3. divisjons kanskje høyeste pengebruk. Ifølge eget budsjett går drøyt 1,7 millioner kroner, 56 prosent av totalbudsjettet, til A-laget. Men her er også store deler av budsjett for juniorlaget bakt inn. Dette er merket som midler som i hovedsak går til lønn og bonus for spillere. Klubben har likevel endret noe i pengegaloppen fra 2015 til 2016, og fordeler mer av pengene flatt på hele laget nå, blant annet ble det tatt penger fra lønn, og flyttet over til en treningsleir før sesongen.

Selv med muligheten til å betale spillere, og flere spillere på proffkontrakt, har det ikke vært bare enkelt å hente spillere til Ålgård. ÅFK har prøvd mange løsninger, men har ikke klart å hente mange etablerte spillere til klubben. Tommy Eide Møster og Ezekiel Bala kom foran fjorårssesongen, og har vært massive forsterkninger. Eskil Leinebø kom samtidig fra Vikings juniorlag, og har vært en god førstekeeper. Geir André Aasen og Krister Landa kom fra henholdsvis Bryne 2 og Sandnes Ulf 2 i vinter, og har forsterket laget, selv om de begge er i kategorien unge og lovende. Ellers har ikke Ålgård forsterket laget med spillere fra bedre klubber.

Det Midtsian derimot har gjort, er å satse på lokale og/eller unge gutter. Av dem som avsluttet 2016-sesongen har Kristian Novak, Arne Ravndal, Benjamin Ravndal og Henrik Kommedal har fått sine gjennombrudd under den nye treneren. Oslo-karen er ansatt i en stilling som er delt 50/50 mellom hovedtrener A-lag og spillerutvikler klubb. Det er kanskje på det siste området Midtsian har sine største meritter. Og det er der han har gjort det best som ÅFK-trener. Veldig dedikert til klubbens juniorlag, og ivrig etter å påvirke trenerkolleger i klubbens yngre lag til å utvikle spillere. Det i en klubb der flere unge, lokale spillere i flere år hadde følt seg oversett til fordel for større navn utenfra.

Derfor har det gått galt i år
Alle som kjenner klubben burde visst at det generasjonsskiftet ÅFK skulle gjennom etter 2014-sesongen, ikke var gjort i en håndvending. Nedrykket nå er først og fremst et resultat av tilstanden i klubben allerede før Midtsian kom til Solås. Samtidig har han innført en ny, ballbesittende spillestil i Ålgård. En klubb som i generasjoner har hatt sterke tradisjoner for å sparke høyt og løpe etter. Nå skal ballen ned på bakken. Jeg synes ikke spillerne har vært gode nok til å mestre overgangen til ny spillestil. Toppnivået har vært veldig høyt, men prestasjonene har variert altfor mye. Hele tiden har frykt blitt brukt som en forklaring på at spillerne ikke mestrer sin nye spillestil. Man kan forstå det i starten av en slik omlegging, men ikke etter to sesonger. Samtidig synes jeg heller ikke trenerne har vært flinke nok til å tyde et kampbilde, og legge om etter motstand og spilleforhold. Noen ganger er resultat viktigere enn utvikling og lojalitet til spillestil. Da må man ha en plan B klar, og makte å gjennomføre den kollektivt. Det har ikke Team Midtsian vært flinke nok til.

Det er ingen tvil om at nedrykket i år er en skandale for Ålgård som klubb. Det finnes ingen positive sider ved denne situasjonen for en klubb med ÅFKs størrelse, ambisjoner og anlegg. Sjansen for å rykke opp fra nye 4. divisjon bør likevel være meget god på noen få års sikt. Når nå flere av spillerne forlater klubben i vinter som etter forrige nedrykk, står det denne gang unge, lovende og lokale gutter klare til å ta over plassen på laget.

Derfor må klubben bruke tid
Akkurat nå har ikke Ålgårds A-lag tillit blant grasrota i egen organisasjon. Sånn har det vært siden lenge før Midtsian var aktuell for klubben. Gang på gang hører jeg foreldre til barn i barne- og ungdomsavdelingen, som, gjerne uten å kjenne tallene engang, hevder at A-laget tar av barnas midler. At for mye penger går til A-laget, og for lite til bredden. Hver klubb, og hvert årsmøte, må velge sin fordelingsnøkkel, men ingen organisasjon er tjent med en slikt mistillit mellom bredde og topp. Det må styret i Ålgård fotballklubb løse nå.

Derfor må klubben må ta et valg. Et valg som trolig avgjør om Midtsian blir med videre. Hovedtreneren sa like etter at nedrykket var et faktum at han vil rett opp igjen på første forsøk. Han har ett år igjen av kontrakten, men synes ikke det er motiverende å være i klubben om styret ikke legger til rette for opprykk på direkten. Dersom Midtsian hadde vært mer tålmodig, mener jeg han definitivt hadde vært rett mann for Ålgård fotballklubb. Men dette valget er viktigere for ÅFK enn hva enkeltpersonen Midtsian er. Dersom han ikke ønsker å bruke tid på å bygge opp A-laget på nytt, synes jeg man skal respektere det, og finne en erstatter som er mer tålmodig.

Ålgårds styre må avgjøre om de skal fortsette å bruke så stor del av klubbudsjettet på A-laget, blant annet ved å betale spillere, i håp om å signere et godt nok lag til å rykke opp igjen på første forsøk. Alternativet er å flytte penger fra A-lagssatsingen, over på barn- og unge. Da vil A-laget bestå av lokale gutter, samt eventuelt spillere utenfra som ønsker å pendle til Ålgård fordi det sportslige tilbudet og det sosiale miljøet er fristende. Det vil da naturligvis ta tid å rykke opp, man må regne med at de beste spillerne til enhver tid forsvinner til klubber i høyere divisjoner, og A-lagets kvalitet vil i større grad være avhengig av den jobben som gjøres i ungdomsavdelingen, og hvordan kullene som kommer opp eventuelt varierer i kvalitet fra år til år.

Ålgård fotballklubb har en bred barne- og ungdomsavdeling. På trenersiden er det masse kompetente mennesker med kunnskap og erfaring. I alderssegmentet 15-20 år er det mange unge, lokale gutter som er gode nok for 4. divisjon, og har potensial for spill på høyere nivå på sikt. Fasilitetene på Solås er blant de beste i landet. Og administrasjonen i klubben er så til de grader et overbefolket pengesluk. Altså bør det være mulig, om man tar tiden til hjelp, å skape et billig, lokalt fotballag som kan skape framgang og seirer på Solås.

Og da er det ikke sikkert publikum bryr seg om det heter 4. divisjon eller 2. divisjon. Så lenge det er guttene de kjenner som er utpå der. Nabogutten din, kompisen din, kompisen til sønnen din, sønnen til venninna di eller kjæresten til dattera di. Kanskje ligger det også noe i påstanden om at spillere ofrer seg mer for drakten de er vokst opp i. Tenk om det er den gjengen, de som er født og oppvokst i nærområdet, som om to-tre år tar Ålgård tilbake til den nye, spissede 3. divisjon. Det hadde vært gøy for hele fotballkommunen Gjesdal.

Kommentarer

kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *