Derbydag: Ålgård – Frøyland

Til tross for et greit forsøk, fikk ikke Ålgård med seg poeng fra Vardeneset forrige fredag. Nå venter nabo Frøyland, og et skikkelig lokalderby!

Hvor: Nye Ålgård stadion

Når: Fredag 08.09, kl. 19.00

Dommer: Svein Axel Johannessen (Hidra FK)

Troppene: Her

Forrige møte: Frøyland – Ålgård 5-1, 12.05.17

Statistikk: Ålgård ligger på 7. plass med 25 poeng. Status på hjemmebane er 3-4-2 og 16-11 i målforskjell. Totalt på de 6 siste kampene er status for Ålgård 3-2-1 og 12-8 i målforskjell. Frøyland ligger på 6. plass med 29 poeng. Status på bortebane er 3-1-4 og 14-23 i målforskjell. Totalt på de 6 siste kampene er status for Frøyland 2-1-3 og 14-16 i målforskjell.


Nygaard-effekten.
Ålgård reiste til Stavanger vel vitende om at de kom til å få det tøft mot VBK. De røde og hvitstripete har gjort det surt for mange lag i år, og lyktes også med det mot Ålgård.

Spillemessig forsvarte ÅFK seg bra i første omgang, men slapp likevel inn to forholdsvis enkle mål. Begge kom etter innlegg fra høyresiden. Det ene landet på hodet til Steffen K. Jakobsen, mens det andre på utrolig vis trillet frem til Espen W. Håland, som enkelt kunne putte ballen i åpent mål. Fremover var det som mot Djerv 1919: Ufarlig.

Stillingen til pause var 2-0, og selv om VBK hadde et par brukbare sjanser, var det i grunn en kjedelig omgang. Andre omgang ble derimot langt fra kjedelig – på godt og vondt.

Espen Nygaard, som har vært ute med skade de to siste kampene, var endelig klar igjen og kom inn til andre omgang. Den tidligere Lura-spilleren presenterte seg umiddelbart, og før det var spilt tre minutter av omgangen reduserte Ålgård ved Ezekiel Bala, etter nydelig forarbeid av nettopp Nygaard. Spissens evne til å holde på ballen, utfordre og skape mye ut av lite gjorde det vanskelig for hjemmelaget ved flere anledninger utover omgangen, og bidro til å løfte et Ålgård-lag som så muligheten for poeng.

Dessverre gikk VBK rett opp og scoret 3-1 etter reduseringen. Vardenesets kapteinen Mikal Hebnes Olsen gikk i bakken i boksen og fikk straffe, som han selv satte.

Ålgård fortsatte likevel å spille. VBK, som tidligere har fremstått nærmest som et lokomotiv i opprykksporet, så mer og mer ut som en slags «Buss for tog» versjon av seg selv. Det gikk tregere fremover, var mer oppstykket og det ble brukt langt mer energi på syting og klaging enn noe konstruktivt. Dette førte også til at Ålgård etter hvert fikk mer rom å boltre seg i utover omgangen, noe som igjen førte til et par halvsjanser og det som kunne se ut som spillere med troen på poeng. Etter 68 minutter gikk Nygaard i bakken. Straffe! Daniel Eide Hansen tok straffen, som det en liten stund så ut som ingen ville ta, og satt den sikkert. 3-2.

Ålgård-trener Andreas Ravndal svarer følgende på spørsmål om første omgang og endringene som ble gjort til pause:

– En del av de endringene som ble gjort i pausen var planlagt på forhånd, men målet var at vi skulle gå til pause med 0-0. Som følge av endringene samt at vi turte å spille mer ball ble vi mye bedre offensivt i andre omgang. I første ble det for lite samtidige bevegelser, spillere som heller vil ha ball på fot i stedet for å ta løpene som åpner opp for medspillere, dette endte med tidsnød og den lange opp mot feilvendt Bala for mange ganger.

Ålgård fortsatte å presse på for det siste målet, samtidig som det ulmet utpå banen. Drittslenging – hovedsaklig i retning dommeren – etterslenger og provokasjoner generelt foregikk helt fra kampstart og var nå i ferd med å nå sitt kokepunkt. Like før det var spilt 90 minutter spilte Espen Nygaard seg frem til en kjempesjanse, men VBK’s keeper reddet skuddet spissen fikk sendt av gårde mesterlig. Derfra og ut sporet både tog, buss for tog og Ålgårdspillere av.

Sydlandsk temperatur og Ruten-tendenser.
Jeg liker VBK. Først og fremst fordi de er et bra fotballag med en del interessante typer, men også fordi det er noe nærmest sydlandsk over dem – i hvert fall i de kampene jeg har sett. De spiller med følelsene langt utpå drakta, og gir alt – på godt og vondt – i sin kamp for poengene. De syter og klager gjerne over medspiller, motspillere og ikke minst dommeren, men jubler hemningsløst ved scoringer og seier. Men alle som har sett lippa til en portugiser henge, en spanjol vri seg i det uendelige og en italiensk tirade gå over i bønn for å slippe kort, vet at det kommer et metningspunkt. Og denne gangen bikket det over.

Dessverre var ikke Ålgård noe bedre.

I stedet for å gi det som var igjen av krefter for å få 3-3 scoringen, tok gjestene imot vertenes invitasjon og ble med på dansen. Sluttminuttene utviklet seg etter hvert til noe som minnet mer om oppførselen til (Ålgård) folk på og rundt Ruten i Sandnes en fredagskveld, enn slutten på en fotballkamp. Og da man i tillegg satt inn Gunnar Valsson på et tidspunkt der indikatoren på gradestokken hadde krøpet langt opp på det rød feltet, da ble det som å fyre i peisen i juli; svett og litt i overkant mye.

– Vi blir nok revet med og det skal ikke skje. Det eneste som betyr noe i de sluttminuttene er om vi klarer å dra med oss et poeng hjem fra bortekamp mot serielederen. Disiplin, lojalitet og mental styrke til å motstå et VBK som provoserte var noe som manglet. Dette har vi tatt en gjennomgang på og det skal ikke skje igjen, sier Ålgård-treneren.

Utrolig nok endte det godt – i hvert fall for spillerne. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle det en skandalekamp, men at dommeren ikke så på dette som en hyggelig fredagskveld, har jeg full forståelse for. Det er begrenset hvor interessant det er å måtte høre på en gjeng med – for anledningen – drittunger kjefte og smelle, hovedsaklig på deg, i nesten to timer. At han ikke mistet besinnelsen mer enn den ene gangen, er rett og slett imponerende.

Fisketweet

Frøyland – Livet uten Frank Hole.
Etter kun ett poeng på de to første kampene i vår vant Frøyland seks strake, deriblant 5-1 over Ålgård. Dette, godt hjulpet av en Frank Hole som hamret inn mål, gjorde at Frøyland plutselig var et topplag. Men siden juni har det gått tråere. 19 poeng på de 8 første kampene har blitt etterfulgt av 10 poeng på de 10 siste kampene.

Til og med fortapte Avaldsnes fikk sine første tre poeng for sesongen i møtet med Frøyland for to uker siden. Frank Hole har blitt belønnet med kontrakt hos Bryne etter hans herjinger i vår, og blir dermed ikke å se mer i Frøyland-drakt denne sesongen. Det har laget fra Kvernaland fått merke allerede.

51269
Frank Hole, i midten, feirer ett av sine to mål mot Ålgård i vår. Foto: Tarjei Sel

Frøyland-trener Asgeir Kleppa innrømmer at laget savner Frank Hole, og skriver til lokalfotball.no:

– Det er klart vi savner Frank Hole. Vi mister jo toppscoreren. På Avaldsnes spilte vi bra og skapte sjanser, men med Frank hadde nok noen av sjansene blitt satt i kassen. Det er jo moro at spillerne som presterer blir sett, men det kan være litt tungt å bygge lag så lenge lag fra høyere divisjoner stikker av med dem vi får frem. Men, vi er jo glade på spillernes vegne og ønsker dem lykke til!

Når det gjelder å bygge lag, som Kleppa her nevner, så ser dette ut til å være noe Frøyland har grei kontroll på. I hvert fall når det kommer til å bygge lag av klubbens egne spillere. I troppen til kampen mot Djerv 1919 var det kun to spillere som ikke hadde gått gradene i Frøyland – de to var fra Ålgård. I tillegg var åtte mann juniorer. Det er slik vi liker det!

Kortstokken, obs-varsel og spådommer.
Iljaz Krantic fikk sitt femte gule kort mot Vardeneset og må dermed stå over derbyet. Seks Ålgård-spillere er i faresonen. For Frøyland er Preben Løvdahl Hellvik tilbake etter å ha stått over mot Djerv 1919 på grunn av tre gule kort. Morten Karlson og Tommy Tønnesen har to gule hver og må passe seg.

Det blir spennende å se om det finnes en ny målscorer hos Frøyland som står klar til å ta over stafettpinnen etter Frank Hole. Uansett, så må man ikke glemme å se opp for Preben Løvdahl Hellvik opp og ned langs linja.

3-1! Troen er tilbake på både egne og lagets ferdigheter, derfor er resultattipset på plass igjen denne gang.

Christer Reinersten, Sven Næsse og Aslak Ravndal jubler etter reduseringen mot Frøyland i vår, mens Frank Hole sukker. Foto: Lars Fisketjøn

Ålgård har gode muligheter mot et Frøyland-lag som har mistet den fine formen de hadde i vår, og som sliter på bortebane. Ikke siden i slutten av mai har det blitt seier på utebane for kveldens gjester, og tapsrekken på fire inkludere tap mot laget som ligger desidert sist, Avaldsnes, samt tre ganger 0-4 nederlag. Legger man så til at Frank Hole, som rakk å score 20 mål og bare har Riskas Vetle Myhre foran seg på toppscorer-listen, er borte, bør det ligge til rette for at Ålgård tar alle poengene fra naboen og klatrer helt oppi ryggen på dem på tabellen*.

*Ålgård har en kamp mindre spilt enn Frøyland etter at borteoppgjøret mot Skjold ble utsatt til oktober.

Mye er likevel avhengig av hva hjemmelaget greier å skape offensivt. Aslak Ravndal er fortsatte ute og Henrik Kommedal er ennå ikke helt klar til å starte kamper. Espen Nygaard så som tidligere nevnt meget pigg ut mot VBK, og er forhåpentligvis klar til å spille fra start. Da det har vist seg vanskelig å skape noe særlig med sjanser i det siste, kan en påskrudd, og ikke minst spillende Nygaard, i tillegg til et potensielt innhopp for Kommedal, fort bli tungen på vektskålen for Ålgård i en kamp jeg tror blir spillemessig jevn.

Trenerne:
Andreas Ravndal:

 Frøyland er et bra lag som ga oss juling i vår. De spilte da i 3-5-2 og det var noe vi slet med å finne ut av defensivt. De er nok litt svekket sammenlignet med det oppgjøret, og på vår hjemmebane tror vi at det blir en jevnere affære.

Og tenningsnivået?

– Tenningsnivået skal være akkurat nok til at vi tar 3 poeng.

Asgeir Kleppa:
– Nå er det ny kamp mot Ålgård som har levert en sterk kamp på Vardeneset, vi ble parkert der ute. Vi parkerte Ålgård på Frøyland i vår. Tror nok kampen på Ålgård blir tøff, men fair. Håper vår unge er klar til en kamp mot menn.

Da var det bare å møte opp på Solås på fredagskvelden, til oppgjøret som kanskje burde blitt døpt «Håland-derbyet», eller kanskje «Derby della Håland», etter legenden Hans Kristian «Hansi» Håland.

Hans Kristian Håland: Ålgård 1993-2003, Frøyland 2004-2016. Foto: Eugene Hammer

Til slutt noe annet.

I avsporingen min for noen uker siden, skrev jeg om de ulike skjebnene til spillere i lokalfotballen. Her skrev jeg om blant andre Alexander Søderlund og det at han har greid å kravle fra en tilværelse i lokalfotballen helt opp til toppen av europeisk fotball. De fleste slike historier handler om å gå fra det ene til det andre, men det finnes en spiller som greier det kunststykket å kombinere begge, nemlig Rogvi Baldvinsson.

I tillegg til å være reporter hos Jærradion, spiller 27-åringen til daglig lokalfotball for Bryne. Men når nordmenn sukker over nok en landslagspause, pakker Baldvinsson sekken og bytter ut spill i norsk 2. divisjon med EM- og VM-kvalikk for Færøyene. Han har spilt mot Zlatan Ibrahimovic, Lukas Podolski og nå nylig Cristiano Ronaldo for å nevne noen. Mot Portugal, som i tillegg til Ronaldo stilte med blant andre AC Milans André Silva, West Hams José Fonte og selveste Pepe, forrige uke, scoret også Baldvinsson et herlig mål.

Man kan trygt si at kontrastene er store fra Bryne stadion, Lassa og Idrettsparken i Egersund til store arenaer med flere titalls tusen tilskuere rundt om i Europa. Oppgaven med å stoppe mangemillionærer som til daglig spiller i Serie A, La Liga og Premier League fra å score, kontra gutter som kommer rett fra jobb eller skole til kamp i norsk 2. divisjon, kan ikke være annet enn smått surrealistisk.

Selv om Rogvi Baldvinsson for tiden ikke spiller i sort, men rødt, er han likevel en utmerket ambassadør for lokalfotballen i Rogaland ute i det store Europa.

8417
Rogvi Baldvinsson, her fra tiden i Ålgård. Foto: Bjarte Espedokken

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *