Rogalands 99 beste fotballklubber

99 fotballklubber fra Rogaland har fullført årets sesong. Her har jeg rangert dem fra Tippeliga-lagene på topp, til stakkars Orstad på bunn.

Jeg har sett på årets resultater, sammenliknet avdelinger og divisjoner, og plassert utfra A-lagenes resultat. Deretter har jeg sett på størrelsen og resultatene i barne- og ungdomsavdeling, samt eventuelle rekruttlags resultat. Jeg har også sett på hvilke lag som er i framgang, og hvilke lag som har en nedadgående kurve. Spillerutvikling er også tatt med som en bit av vurderingen. Dette er ingen eksakt vitenskap, men jeg har hvert fall kommet fram til en rangering jeg er fornøyd med. Les mer

Silly season 2017

Her skal jeg prøve å samle vinterens overganger så snart de er klare.

Jeg setter stor pris på tips. Enten på e-post, i kommentarfeltet på bloggen, eller via andre kanaler. Noen overganger har garantert gått meg hus forbi. Legger også ved enkelte, utvalgte lag som fort kan havne i pulje med våre lokale.

Oppdaterer løpende gjennom vinteren og våren, og skal holde denne artikkelen pinned på toppen av siden når det oppdateres. Les mer

De åtte største talentene

Nivået på de største talentene i regionen er skyhøyt. Her er de åtte tenåringene med aller høyest potensial.

Jeg har vraket U-landslagsspillere, Tippeliga-målscorere og fotballproffer for å komme fram til de åtte største talentene. Alle spillere mellom 15 og 19 år, som har spilt størsteparten av sin barne- og ungdomsfotball i klubber fra vår del av Rogaland, er vurdert. Det er mange unggutter som får muligheten på høyt nivå nå for tiden, og ekstremt mange som banker på døra til et A-lag i Tippeligaen eller Obosligaen. Det har gjort jobben vanskeligere, og jeg kunne sikkert plukket ut 15 navn og likevel fått kjeft for å ha utelatt noen. Les mer

Viking: Færre lokale enn på mange år

bringaker mathiasFotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. De neste dagene skal jeg plukker ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. Først ut er Viking.

La meg drepe en påstand først som sist; det finnes dem som hevder jeg følger Finnøy 2 tettere enn jeg følger Viking. Det er selvsagt tull. Viking er det laget i verden jeg følger tettest. Jeg ser de fleste kampene, og kjenner klubben godt. Men Viking er det rikelig med stoff om i alle andre kanaler, så jeg pleier styre utenom. Denne gang skal jeg forsøke å se klubbens prestasjoner litt fra et lokalfotballperspektiv.

Nå sport:
I skrivende stund ligger Viking på sjuendeplass på tabellen. Tippeligaen er over halvspilt ettersom samtlige lag har spilt 17 kamper. Åtte seirer, tre uavgjort og seks tap forteller at Viking har gjort en god vårsesong poengmessig. De har vært meget sterke borte, men levert noen fryktelig svake hjemmekamper. Laget er på sitt beste når de får kontre på motstanderen, og sliter mot etablert forsvar. Ikke så ulikt flere av de øvrige lagene i norsk toppfotball.

Det store problemet, ja, det er sågar lov å bruke ord som krise og katastrofe om situasjonen, er klubbøkonomien. Gjennom sterk sportsjournalistikk har Stavanger Aftenblad gjennom hele våren avdekket at Viking utenfor banen er inne i en forferdelig periode med konkursspøkelse, interne stridigheter blant aksjonærer og styremedlemmer, tvungne spillersalg og avskjedigelser i administrasjonen. Hvordan og hvorfor klubben har havnet i et slikt uføre har å gjøre med hendelser helt tilbake til da Viking stadion ble åpnet, og er altfor komplekst til å ta i denne bloggen her, men jeg har et håp om at noen i nær framtid kan presentere en artikkel av Josimar-kvalitet om akkurat dette.

For denne gang nøyer jeg meg med å konstatere det åpenbare: Ærverdige Viking fotballklubb skulle aldri havnet i en situasjon der sjuendeplass vurderes som en god tabellposisjon. Viking bør alltid være utfordrer til topp fire. Men med bakgrunn i det økonomiske uføret klubbens styre og ledere har dratt dem inn i, mener jeg at sportslig apparat, med Kjell Jonevret og Ian Burchnall i spissen, har fått ekstremt mye utav det mannskapet de rår over.

Kvalitetsspillere som Anthony Soares, Suleiman Abdullahi, Veton Berisha, Yann-Erik de Lanlay og Jon Dadi Bödvarsson har forlatt klubben de siste 12 månedene. Jeg mener samtlige holder norsk landslagsklasse. Ingen av dem er erstattet, og ingen av dem blir erstattet. Alle norske lag hadde lidd under et slikt tap. Jeg har lovet at jeg ikke skal spå noe for høstsesongen, så jeg nøyer meg med å si at tapene av Soares og Abdullahi nå i sommer svir voldsomt. Ta med at Viking kun har tatt ett poeng i snitt per kamp på de fire oppgjørene etter sommerpausen, og jeg kan forstå dem som er skeptiske for resten av sesongen. Heldigvis er det 13 poeng ned til Aalesund på kvalifiseringsplass, og det finnes for tiden så mange elendige lag i Tippeligaen at det hvert fall ikke er snakk om noen nedrykksfare.

Satsing på unge, lokale gutter?
Så sier «folk» at en slik situasjon gir klubben en god mulighet til å satse ungt og lokalt. Viking har ikke et spesielt ungt førstelag. Med en gjennomsnittsalder på 25,2 blant de elleve spillerne i troppen med flest opptredener, er det mange Tippeliga-klubber som har langt yngre mannskap. Moldes elleve mest brukte spillere (målt i antall kamper) er til sammenlikning 22,8 år i gjennomsnitt. Men benken til Viking, og A-troppen forøvrig, er purung. Bare unggutter over hele linja, og mange av dem er også lokale.

Det bringer oss over på neste punkt. Antall lokale spillere. Viking er nemlig ikke et særlig lokalt lag. En ting er at klubben har fylt opp A-troppen med lavtlønnede unggutter som kun spiller i 3. divisjon, men ser vi på de spillerne som faktisk brukes ute på banen i Tippeligaen, er 2016 et sjeldent svakt år for lokale spillere i Viking. Hittil i 2016 har 35 prosent av spillerne i Kjell Jonevrets startellevere vært fra Rogaland. Til sammenlikning utgjorde lokale spillere 64 prosent av lagene Åge Hareides ga tillit fra start i 2011.Vi må tilbake til 2008 for å finne et svakere år, da Uwe Rösler benyttet kun 24 prosent lokale spillere i sine startellevere. Ser vi på antall lokale spillere med registrert Tippeliga-kamp har seks rogalendinger fått til sammen 86 opptredener på sesongens 17 første muligheter i år. Over en lang sesong med skader og karantener er det naturlig å anta at noen av ungguttene som ikke har sluppet til hittil i år, eller som har vært utlånt i vårsesongen (Stian Michaelsen og Martin Hummervoll), får sesongdebuten i løpet av høsten. Om ikke det skjer blir 2016 den sesongen i Viking-historien med færrest antall lokale spillere. Og om ikke det totale antall kamper fordelt på lokale spillere økes betraktelig utover høsten, må vi igjen tilbake til 2008 for å finne et dårligere lokalt bidrag. Uansett hvordan man regner, og hvilken statistikk man benytter, kommer man ikke unna det faktum at bortsett fra de fire sesongene 2005 (Roy Hogdson), 2006 (Tom Prahl), 2007 og 2008 (begge Uwe Rösler) har Viking aldri brukt færre lokale spillere enn de styrer mot å gjøre i år.

Få på U-landslag
Kanskje er det tilfeldig, og kanskje er det dagens Viking-trenere som har høyere terskel for å satse på egne unggutter eller spillere fra lokalfotballen. Dessverre kan det også være et signal om at Vikings talentarbeid er inne i en bølgedal. Under Kjell Inge Olsen-tiden hadde klubben flust av spillere inne på aldersbestemte landslag. Jeg kan huske uker da Vikings A-tropp manglet 11 spillere som var ute på landslagsoppdrag i inn- og utland, A- og U-landslagsspill. Yann-Erik de Lanlay, Veton Berisha, Valon Berisha, Pål Vestly Heigre, Viljar Vevatne, Kristoffer Haugen og Rasmus Martinsen med flere har alle blitt kalt opp på aldersbestemte landslag tidligere sesonger. Et lite kikk på antall Viking-spillere i siste landslagstropp i de ulike årsklassene avslører imidlertid en dyster utvikling. Viking har totalt to spillere med på guttesiden i siste uttak, Amund Wichne og Julian Ryerson på G18-landslaget – og de er ikke engang lokale gutter.

Vårens beste spiller: Björn Daniel Sverrisson. Samuel Adegbenro har det klart høyeste toppnivået, men Sverrigsson har prestert jevnt godt over tid. Da han ble hentet til klubben før 2014-sesongen ble han regnet som den beste spilleren i islandsk liga, men med unntak av et par praktscoringer brukte han tid på å finne seg til rette i norsk fotball. Han havnet i skyggen av Sverrir Ingi Ingason, og presterte ujevnt. Fjoråret ble ødelagt av skader, men i vår har Sverrisson vært både jevn og god.

Overraskelsen: Det overrasker meg veldig, men Mathias Bringaker (19) fra Jørpeland står med fire Tippeliga-scoringer på sine seks kamper fra start. Det er noe ekstra med lokale toppscorere, og forhåpentligvis kan han fortsette å dukke opp på rett plass til rett tid også utover høsten.

Skuffelsen: Usmani Sale og Aniekpeno Udoh. Det var nok for mye forlangt at de skulle følge opp suksessen til Adegbenro og Abdullahi, men disse to har foreløpig vært altfor langt unna. Å hente to nigerianere for å ha dem på benken er for meg uforståelig. Fremdeles er de kun 20 og 19 år gamle, og kanskje med litt tilvenning til norsk fotball, kan de fremdeles slå gjennom. Men det bør skje i vår, for Viking har ikke akkurat god tid med å sette en tropp som kan overleve Tippeligaen 2017.

I morgen: Sandnes Ulf og Bryne.