Bordet snudd

Ålgård Fotballklubb serieåpnet borte på Nærbø forrige torsdag. For andre år på rad måtte laget reise tomhendt hjem. Nå kommer Solas rekrutter på besøk.

Selv om Loen – i hvert fall hovedbanen – er senket ned i bakken, sånn som Nou Camp, for å dra en vanvittig sammenligning, hjalp ikke dette noe særlig mot vinden som var på jobb gjennom hele kampen i seriestarten på Nærbø. Den skapte utfordringer for de på banen og ubehag for oss på tribunen, men når det er sagt var det betydelig bedre spilleforhold enn i Ålgårds cupkamp mot Vardeneset før påske.

En aldeles strålende tribune sto uansett og ventet på Nærbø, antageligvis den mest intime tribunen jeg noensinne har sittet på. Jeg plasserte meg omtrent på benken – til Nærbø – men heldigvis bak både innbyttere og trenere for det ble skutt ut en del gloser i løpet av kampen jeg er glad ikke hadde retning meg. All honnør til dommer og linjemann som orket det i to ganger femogførr. Uansett, god og kruttsterk kaffe fikk jeg meg, og kampprogram ble delt ut. Stort mer ber ikke jeg om.

Nydelig tribune på Nærbø.

Etter en tidvis god kamp – til tross for tap – hjemme mot Vardeneset, var det knyttet forventninger til det unge Ålgård-laget i årets første seriekamp. Solid innsats, perioder med godt spill og et ungdommelig mot ga forhåpninger om at man skulle kunne starte sesongen med tre velsmakende poeng.

Men den gang ei. Et fysisk og direkte hjemmelag som spilte med vinden i første omgang ble ingen enkel oppgave for Ålgård. Selv om ikke Nærbø produserte flust med sjanser fra åpent spill, skaffet de seg blant annet et par hjørnespark som ble farlige hver eneste gang. Etter at første halvtime var unnagjort fikk Nærbø frispark fra litt utenfor sekstenmeteren. Eksekutør Rune Torland Mjåtveit smalt da like greit ballen såpass oppi krysset at skal noen klandres for den scoringen, ja, så får det være mor og far Torland Mjåtveit.

En frisparkperle fra Rune Torland Mjåtveit.

Et par minutter senere lå ballen i mål igjen. Samme mann dukket opp på et av de mange farlige hjørnesparkene hjemmelaget sto for og økte til 2-0, som også ble stillingen til pause. Ålgård hadde kun en halvsjanse i første omgang, og slet med å bryte gjennom det bakerste leddet til Nærbø.

I andre omgang gikk Ålgård over til tre mann bak, gjorde noen spillerbytter og satset naturligvis enda mer offensivt. Det ble til et par småsjanser uten at det egentlig truet Nærbøs sisteskanse, Dino Milesevic, noe særlig. Men det skapte også gode overgangsmuligheter for vertene og målsniken Martin Skeie. Ti minutter ut i omgangen punkterte Nærbø kampen. Nok en gang var det på corner, nok en gang Torland Mjåtveit, men denne gang var det bror Gaute som var sist på ballen.

Etter dette kom Nærbø til et par sjanser til, blant annet et stolpetreff og noen der Ålgård-keeper Marius Halvorsen viste seg fra sin beste side, men det ble ikke noe særlig mer høydepunkter utover kvelden.

Den danske importen Oliver Henneberg Bech fikk sin første smak av norsk ball da han kom inn til andre omgang, og rakk å vise at han har noe å bidra med i dette ÅFK-laget. Selv om ikke han heller greide å prege kampen på noen måte.

Ålgård fikk mer dreis på spillet sitt utover i den andre omgangen, og man kunne se litt av det pasningspillet de også glimtvis fikk til mot VBK, men det resulterte ikke i de store sjansene, og det ble ikke det trykket man hadde håpet på. Tapet var det ingenting å si på, Nærbø vant fullt fortjent.

Fortsatt er det bakover det ser tynnest ut, spesielt på dødball, hjørnespark imot, var det fryktelig svakt. Men også i fjor ble det tap i første serierunde før ÅFK slo hardt tilbake uken etter.

Sola 2 – ja, det 2-tallet skal være der.

For en drøy måned siden spilte Ålgård treningskamp mot Sola, noe som endte med 5-3 tap. Nå venter realiteten, alvoret. Torsdagens gjester på Ålgård er nemlig selveste rekruttlaget til Sola, i det som faktisk blir et historisk møte siden Ålgård sitt A-lag aldri har møtt Sola 2 i en tellende kamp før.

De gulkledde fra flyplasskommunen slo byggefeltet Bogafjell på mandag, og fikk med det en god start på sesongen. Ambisjonene er å holde seg i divisjonen slikt at de fortsatt kan ha et godt nivå å tilby unge, lovende spillere samt ha en grei arena for A-lagsspillere som trenger matching. I fjor havnet de på en 7. plass i 4. div avdeling 1, noe som er sterkt med tanke på at A-laget kun ligger én divisjon over.

Laget består av en «fast» kjerne som suppleres med junior-, gutte- og A-lagsspillere. En god blanding av unge-, rutinert-, ambisiøse- og hobbyspillere.

I mandagens oppgjør mot Bogafjell voktet tidligere Ålgård-spiller Eskil Leinebø målet. Keeperen, som hadde to år i ÅFK, spilte forrige sesong i Lura, men har nå altså tatt turen over til Sola.

Kortstokken:
Henrik Kommedal og Sindre Abrahamsen Karlsen pådro seg begge gult kort mot Nærbø. Sola 2 har kun gule drakter, ikke kort, så langt i sesongen.

Solas Oskar Skjefrås Alsaker pådro seg åtte gule kort på elleve kamper forrige sesong, så det er godt mulig han starter årets samlingen mot Ålgård.

Se opp for:
Morten Eriksen. Den kjappe spissen kan skape store problemer for et vaklende ÅFK-forsvar – om han blir med. Han spilte, og scoret, mot Bogafjell mandag, men det er vel sannsynlig at han skal bidra for A-laget i møte med Halsen til helgen og derfor ikke stiller på Ålgård.

– Jeg har aldri hatt en drøm om å spille fotball på høyt nivå. Det krever for mye, sa Eriksen til TV2 i 2012. Da hadde han sjokkert en hel fotballverden med å sparke Sandnes Ulf opp i Tippeligaen. Så trappet han ned og ble heller konge av breddefotballen. 62 scoringer på 67 kamper for Sola sitt A-lag og 40 mål på 26 kamper for B-laget har det blitt så langt. Selv om det hadde vært gøy å sett ham igjen, er det kanskje like greit hvis han spares til helgens A-lagskamp. For Ålgårds del.

(Morten Eriksen vet akkurat hvor målet står. Foto: Bernt Erik Rossavik)

Det er nok en revansjesugen ÅFK-gjeng som tar imot Sola 2. Med litt forandringer i startoppstillingen, vil jeg anta. Jeg hadde hvert fall forventet å se Sven Næsse fra start, men han er ikke med i troppen. Usikker på hvorfor.

Vil tro laget har terpet på defensiv dødball denne uken, for der var det mildt sagt mye å hente i kampen mot Nærbø. Ellers håper og tror jeg Ålgård kommer til å fortsette å prøve å spille ball. Det er mange unge gutter i laget som lærer å kjenne, og blir mer komfortable med, nivået for hver kamp, og jeg har god tro på at de kommer til å bite godt fra seg etter hvert.

Det er selvsagt gode muligheter for å slå Sola 2, men det er også litt avhengig av hvilket lag de kommer med. A-laget spiller kamp lørdag noe som kan bety at i hvert fall startoppstillingen blir B-preget, men det betyr ikke nødvendigvis at laget blir så veldig svekket av den grunn, og det kan også være de kommer med en benk full av bra skyts.

Det første målet kan fort bli avgjørende. Det begynner å bli tungt for ÅFK å hele tiden måtte jage. Hadde vært interessant å sett hva de kunne ha fått til med en ledelse.

Jeg tror det er viktig og vil være gull verdt for ÅFK å få tre poeng og en god opplevelse i denne kampen. De to neste oppgjørene er nemlig mot sterke Riska på Hommersåk og opprykksjagende Bryne 2 hjemme. Med maks motgang vil ÅFK stå med null poeng når de drar til Bogafjell i starten på mai, noe absolutt ingen ønsker. I tillegg vil det jo være gøy å ta med seg en seier for de som skal på sponsortur og til helgen.

Funfact:
Aleksander Idland, som er trener for Sola 2 og spiller for Solas A-lag, spilte for Ålgård i 2008. Det året spilte A-laget til ÅFK i andredivisjon, mens B-laget spilte mot A-laget til Sola i tredjedivisjon. Bordet snudd, altså.

Verdt å merke seg at lokale giganter som Egersund og Vidar, og halvgode lag som Staal og Brodd, også var en del av 3. divisjon avdeling 12 for ti år siden. For ei vakker pulje.

3div12 2008
Les også: Torsdag. Southbound. Seriestart. Hei, Hå!

Les også: Knalltøff start på den norske proffdrømmen (GBnett.no)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.