4. divisjon avdeling 2: Konklusjonen

Dag Atle Svendsen har gått grundig til verks i sin oppsummering av 2017-sesongen i #4div2. Les om vinnerne, taperne, opprykkslagene, nedrykkslagene, ferjeturene og ikke minst trenernes kommentarer til sesongen.

Ferjeavdelingen
Lagene i denne avdelingen, eller pulja om du vil, får et forhold til Fjord1, Boknafjorden, Mortavika og ikke minst Arsvågen enten de vil eller ikke. I snitt har fire lag tatt turen over fjorden hver runde, og totalt har lagene reist frem og tilbake 192 ganger i løpet av sesongen – og dette bare i seriespillet.

Dette gir – grovt regnet og uten eventuelle rabatter – en utgift på ti tusen kroner bare i ferjebilletter for lagene fra nord, og litt mindre, ca. åtte tusen kroner, for lagene sør. I tillegg kommer utgifter til drivstoff, bompenger og selvsagt komle på ferja. Ikke noe som alene velter økonomien til en breddeklubb, men helt klart en utgiftspost man hadde satt pris på å slippe, spesielt med tanke på at flere av lagene ser ut til å havne i denne avdelingen hvert eneste år.

Men så har man jo det sosiale aspektet med disse turen. Fotballpraten, skitpraten eller bare praten, konkurrering og spillopper. Dette bidrar jo til å knytte bånd og forsterke lagmoralen – hvis man driver med den slags, da, og ikke bare sitter på hver sin mobil og leser lokalfotballblogger.

Ja, det å sette seg på en sliten lagbuss – eller i verste fall tre seg inn i en gammel Opel Corsa – etter jobb og skole en fredagskveld, er kanskje ikke alltid det som frister aller mest når man står på dørterskelen til helgen. Og det er muligens ikke den mest ideelle oppladningen til kamp heller. Legger man til lang kø på kaien, uvær og dårlig tid, ja, så har man i grunn alt som skal til for å fyre opp stressnivået inn mot det som kan være en uhyre viktig match. Men jeg våger likevel påstå at det finnes en viss verdi i å tilbringe tid sammen med sine lagkompiser – uavhengig av om det fotballfaglige sitter i fremsetet eller baksetet.

Det ser heller ikke ut til at det – sånn jevnt over – har vært noen stor ulempe for det reisende laget i form av dårlige resultater. 45 prosent hjemmeseier og 41 prosent borteseire antyder egentlig ikke noe i retning av at Boknafjorden er det poengsluket man gjerne skulle tro – i hvert fall ikke for alle.

Under følger to tabeller som viser antall poeng tatt etter turene med ferja. Som vi ser har Djerv 1919 likt seg godt på riktig side av fjorden, og har tatt 15 av sine totalt 34 poeng denne sesongen her – i tillegg til å sikre seg seieren i Obos-cup. Fra sørfylket ser vi at VBK har sanket bra med poeng, at Ålgård trives godt med å kjøre ferje og at Frøyland muligens gleder seg til Rogfast står ferdig.

Haugalagene sine poeng sør for Boknafjorden:

  1. Djerv 1919 – 15 poeng
  2. Kopervik – 13 poeng (bedre målforskjell)
  3. Åkra – 13 poeng
  4. Skjold – 10 poeng
  5. Vard Haugesund 2 – 7 poeng
  6. Avaldsnes – 0 poeng

Sørlagene sine poeng nord for Boknafjorden:

  1. VBK – 16 poeng
  2. Riska – 13 poeng
  3. Ålgård – 12 poeng
  4. Nærbø – 9 poeng
  5. Austrått – 6 poeng (bedre målforskjell)
  6. Varhaug – 6 poeng
  7. Vaulen – 5 poeng
  8. Frøyland – 3 poeng

Takk for i år
Lysene fra sesongen 2017 er slukket, og mange spillere og trenere i lokalfotballen befinner seg for tiden i mørket hva angår fremtiden. Den første perioden etter siste serierunde brukes av flere til å bestemme seg for hva de skal videre, og ikke minst på å overtale de som overtales må hvis ønsket er å fortsette å la fotballen forulempe familiefreden. Noen har allerede tatt en beslutning, noe som har resultert i både spillere som har lagt opp og trenere som har skiftet beite. Mens andre gjerne drøyer avgjørelsen til abstinensene kommer – eller uteblir.

Rundt om på klubbhus i hele vårt Vestlands-fylke finner man de som jubler for en sesong som har gitt opprykk – samtidig som deres daglige ledere innser at de nå har satt krokfot på enda flere av timene som utgjør fritiden deres. Man finner de som feirer at de ikke rykket opp, man har dem som gråter over en sesong som har resultert i nedrykk mens vi også finner et par lag som antakeligvis tenker at det å ta steget ned en divisjon blir helt greit. Uansett om det for tiden er lav aktivitet ute på kunstgressbanene i distriktet, så hamres det på tastaturer, letes i telefonlister og jobbes iherdig med planlegging inne på kontorer i og rundt klubbenes anlegg.

Når det kommer til sesongen, så var det vel ingen store overraskelser som preget 4. divisjon avdeling 2 i 2017. Vardeneset imponerte nok – mer enn overrasket – mange da de stakk av med førsteplassen, som de fleste hadde delt ut til Riska eller Åkra før sesongen.

At Vard Haugesund må stille med rekruttlag i femtedivisjon neste år, er nok meget skuffende, men heller ikke kjempeoverraskende hvis man ser på prestasjonene og laget de har stilt med i store deler av sesongen. To nedrykk på rad, som har medført at det nå blir to divisjoner mellom rekrutt og A-lag i den røde fotballdelen av Haugesund, er nok likevel langt fra godt nok – noe en desperat, mislykket redningsaksjon også ga oss inntrykk av.

Avaldsnes og Austrått fikk juling av et nivå som er betraktelig hevet sammenlignet med tidligere, heller ikke dette sender sjokkbølger gjennom lokalfotballen. I nedryksstriden – da det ble kjent at et tredje lag måtte ned – ble det av den dramatisk sorten for de som befant seg fra åttende til tolvte plass. At Djerv 1919 måtte kjempe så lenge mot nedrykk var kanskje ikke helt forventet, men de andre som havnet der var stort sett spådd på forhånd.

Midt på tabellen endte tre-fire lag som i bunn og grunn var ferdigspilte noen runder før slutt, noe resultat og innsats så ut til å bære preg av. Koperviks sesong overrasket nok noen, men vi kaller også denne imponerende.

Under følger noen ord om hvert lag, fem kjappe spørsmål til alle og en masse tall og statistikk helt til slutt.

Takk for følge, og takk for i år.

Sesongen 2017 – lag for lag

VBK hadde ett mål denne sesongen, nemlig opprykk! De fortsatte med samme treningsmengde som i fjor (da de var i tredje), beholdt stort sett den samme spillertroppen og spedde på med blant – få – andre Steffen Klemetsen Jakobsen, som ble lagets toppscorer. Jeg har tidligere beskrevet dem som både et lokomotiv og et maskineri, men egentlig er det mer dekkende å bare kalle dem et knakende godt fotballag.

For mens andre lag kanskje – i hvert fall etter noens mening – var bedre spillemessig, var Vardeneset de som ville det mest, holdt lengst og var villige til å gå den ekstra milen – uansett hva den milen måtte by på. Og skulle det være noe tvil om opprykket var fortjent: VBK scoret mest, tapte kun én gang hele sesongen, var det beste laget innbyrdes blant topp tre og som en pekepinne på hvor langt de var villige til å gå; var det laget som fikk klart mest kort – faktisk syv gule kort mer enn Åkra og Riska til sammen. I tillegg hadde de også en egen evne til å vippe jevne matcher i sitt favør, også når kampuret nærmet seg 90′, noe som gir grunn til å tro at laget var bedre trent enn flere av de andre.

På spørsmål om det er noen enkeltspillere han ønsker å trekke frem, svarer VBK-trener Richard Enge til lokalfotball.no at han er mest imponert over kollektivet, som har vist en vanvittig lojalitet og lagmoral denne sesongen. Og akkurat slik har det sett ut. Et lag som har kjempet og sloss for seg og sine, for ett mål, det eneste som var av betydning: nemlig opprykk – og for spillernes del gulroten: kampene mot Brodd!

Det ble var en fantastisk ramme rundt kampen mot Djerv 1919. Hundrevis av mennesker møtte opp en fredagskveld i øsende regn for å se VBK sikre seg opprykket. Det ble uavgjort, og festen ble utsatt én uke.

Det blir spennende å følge laget også neste år. Det er liten tvil om at det blir langt tøffer i tredjedivisjon, både økonomisk og sportslig. Og det blir ikke bare lett å motivere alle til enda mer reising. Likevel har de fleste spillerne signalisert at de blir med videre, og klubben vil kanskje også bli mer attraktiv for spillere utenfra når de er i tredje, selv om det ikke viftes med pengebunker på Tasta. Legger man til at klubben nå har tatt rekrutteringen på alvor, noe som blant annet har ført til at et ungt juniorlag denne sesongen rykket opp til eliteserien, er det mye mulig VBK har sjansen til å holde seg, og kanskje også etablere seg i Norsk Tipping-ligaen på sikt. Viljen har de hvert fall.

Mikal Hebnes Olsen og VBK tok et langt steg mot opprykk da de slo Åkra borte i slutten av september. Foto: Jogeir Bigset, Karmøyfolk

Åkra og Riska var de to lagene som kom nærmest VBK i år, med Karmøybuene foran på målforskjell. Åkra var avdelingens beste hjemmelag, men tapte litt for mange poeng i kamper de gjerne dominerte, men slet med å avgjøre. De var det gjerrigste laget, faktisk i begge avdelingene, og slapp bare inn 21 mål hele sesongen. I tillegg fikk de bare 15 gule kort, noe som kan stemme godt overens med at de har hatt ballen mye i løpet av sesongen. Flere mener Åkra har spilt den beste fotballen i avdelingen, og spillere som blant andre Jakob Rasmussen og Mats Kvalvågnes kan ha spilt seg attraktive for klubber på et høyere nivå med sine prestasjoner. Men da må de nok mest sannsynlig belage seg på å flytte, ettersom Haugalandet stiller uten innslag i tredjedivisjon neste sesong – for første gang siden … noensinne? Det har i hvert fall ikke skjedd de siste tjue årene.

Karl Oskar Emberland, som har ledet laget denne sesongen, går nå over i en 100% stilling som assistenttrener i FK Haugesund, noe som gjør at han ikke lengre kan kombinere jobben i Eliteserielaget (har vært assistent i FKH også i år, men med en lavere stillingsprosent) med det å være Åkra-trener. Men på Karmøynå gjør de det ikke verre enn at de ansetter Karl Oskars bror, Tore Emberland, som i år har ledet Vard Haugesunds rekrutter, og tidligere har hatt ansvaret hos Åkras rivaler, Kopervik.

For Riska sin del er det ikke snakk om noe trenerbytte. Laget fra Hommersåk greide målsettingen om å bli blant topp tre, og leverte en bra sesong. Det lugget tidvis litt hjemme, men både borte og i høstsesongen ble de avdelingens beste lag. I tillegg gikk gultrøyene de 21 siste kampen uten å tape. Sterkt! Vetle Myhre leverte til de grader, og endte på 32 scoringer – noe som ga ham toppscorertittelen. Men de gulkledde har mange gode spillere, Geir André Aasen og Runar Fløysvik for å nevne noen, og skulle de greie å beholde de fleste til neste sesong, blir de nok å regne med også da – selv om det blir en langt tøffer kamp om opprykket i 2018 ettersom Bryne, FKH og Sandnes Ulf stiller til start med sine rekrutter.

Riske bet godt ifra seg denne sesongen, og innfridde målet om en topp tre plassering. Foto: Frode Olsen, Sandnesposten

Kopervik har prestert bra i forhold til forventninger denne sesongen. «Kilane» er det eneste laget i avdelingen som har positiv utvikling sammenlignet med i fjor, hvis man kun ser på tabellplasseringen. Laget som måtte spille kvalifisering for å overleve i fjerdedivisjon i 2016, var lenge med i opprykksracet sammen med VBK, Åkra og Riska, men sakket litt av mot slutten og endte på fjerdeplass. Kopervik var faktisk det fjerde beste hjemmelaget, bortelaget og høstlaget så at det ble fjerdeplass var vel bare riktig. Hva de tenker om neste sesong vet jeg ikke, men hvis målskytter Kjetil Vatland Olsen blir med videre, sammen med noen av gutta med bra fartstid på Åsebøen, tror jeg absolutt de kan ha noe å fare med også i 2018 – i det minste gi Åkra enda mer kamp om å bli det beste laget på Karmøy.

«Kilane» har god grunn til å juble etter en sterk fjerdeplass i år – noe som gjør dem til det eneste laget i avdelingen som ender høyere oppe enn i 2016. Foto: Jogeir Bigset, Karmøyfolk

Skjold var det laget som gjorde det nest best sammenlignet med plasseringen i fjor. Kun to plasser, fra tredje- til femteplass, falt laget fra Grinde i forhold til i 2016. En god vårsesong la grunnlaget for plassen de endte på, da høstsesongen, hvor Skjold endte tredje sist, ble langt svakere. Mye av grunnen til dette ligger nok i skader på sentrale spillere, noe som igjen førte til bruk av mange ungdommer som naturlig nok varierte mer i prestasjonene. Men alt i alt er nok de som sitter og diskuterer fotball på Aksdal senteret fornøyde med sesongen.

Skjold er også på jakt etter ny trener etter at Håkon André Waage ga beskjed om at han ikke blir med videre. Waage har vært trener for laget i to år, og sa til Hnytt.no at han i utganspunktet var innstilt på å fortsette, men at han hadde ytret ønske om en assistent til neste sesong for å avlaste seg litt, noe klubben ikke ville. Dermed takker han for seg, og sørger for at det er en ledig jobb som trener hos Tysværs beste fotballag.

På Kvernaland har Frøyland hatt en sånn passe sesong. En bra start, hvor Frank Hole hamret inn mål på bestilling, førte laget helt opp i toppen, og etter å blant annet ha smadret Ålgård 5-1, så Frøyland virkelig ut som et topplag før sommeren. Så forsvant Frank Hole til Bryne (2). Etter dette kan det se ut som luften gikk ut av ballongen, selv om det nok er mer sammensatt enn bare det å miste målscoreren. I tillegg til å mistrives på andre siden av fjorden (tapt fem av seks kamper på Haugalandet), avsluttet laget sesongen med fire strake tap. Men på grunn av den sterke våren havnet Frøyland til slutt trygt og godt plassert midt på tabellen. Mange unge har fått – og grepet – sjansen i år, noe som lover godt for fremtiden. Og hvem vet, kanskje kommer Frank Hole tilbake igjen nå som Bryne 2 også skal spille i fjerdedivisjon, så det kan hende Frøyland blir sterke – hele sesongen – også neste år.

Rune Svihus, Frank Hole og Johannes K. Vagle, her fra nedsablingen av Ålgård i vår. Foto: Tarjei Sel, Jærbladet

Sesongen 2017 har vært litt opp og ned for ÅFK. To nye, uerfarne trenere sto ovenfor en enorm oppgave da de tok over et A-laget i ruiner etter at Geir Midtsian ga seg. Men de to Ålgårdguttene har greid å lose den helt nye spillergruppa inn til en trygg plassering midt på tabellen, og med det innfridd årets målsetting om å unngå enda et nedrykk med god margin. Og det må sies at Andreas Ravndal og Jonas Vølstad Fjeldsbø har gjort en formidabel jobb ut fra det grunnlaget knappe ressurser, spillerflukt og den generelle omveltingen klubben gikk gjennom etter 2016-sesongen ga dem. Derfor var det, til manges forargelse, også overraskende at de ikke fikk fortsette. Men sånn er det. Dessverre. Nå blir det Bo Andersen som skal lede Gjesdals beste fotballag, samtidig som han skal bidra med å utvikle fremtidens ÅFK’ere. Skal man tyde noe ut av de mange skussmålene den tidligere Vaulen-treneren har fått med seg, er det god grunn til å tro at han kan få bra ting til også i Ålgård fotballklubb.

Andreas Ravndal og Jonas Vølstad Fjeldsbø gjorde en god debutsesong på trenerbenken, men blir likevel ikke med videre. Blir de – eller i det minste én av de – å finne i en annen klubb i lokalfotballen neste år? Foto: Frode Olsen, Gjesdalbuen

«Gulgyttane» Djerv 1919 er årets Rogalandsmestere. «Cup-laget» slo Austrått i finalen i Obos-cup, og må vel da regnes som fylkets beste fotballag? I serien startet det uansett ikke så godt, og i vår slet laget med å få resultater. En lang tapsrekke og problemer i begge 16-meterne ledet laget inn i nedrykkstriden, men en god høst, god poengfangst på sørsiden av Boknafjorden og fem strake uten tap helt på slutten gjorde at Haugesund-laget blir i divisjonen også neste år.

I 2018 blir det derimot uten Asbjørn Helgeland, klubblengenden som har ledet laget de to siste årene. Helgeland tar seg en velfortjent pause fra fotballen, men sier til Haugesunds Avis at han ikke ser bort fra at han kan komme til å returnere til klubben en gang.

Sportsklubben Djerv 1919 sitt bilde.
Her en gjeng nybakte Rogalandsmestere. «Gulgyttane» fikk med seg to cup-pokaler denne sesongen, og gjorde et godt byks på tabellen i høst etter en en treg vårsesong. Foto: Djerv 1919.

Enda et lag som kommer til å stille til start i neste års fjededivisjon med ny trener, er Nærbø. Tommy André Velde gir seg etter én sesong ved roret, en sesong som endte med fornyet kontrakt i divisjonen nærmest på overtid. De blå- og hvitsripete har vært ujevne hele året, og gått fra nederlag til seire med kalassiffer. Toppscorer Martin Skeie har bøttet inn mål, og med det bidratt sterkt til at laget greide å beholde plassen. Og skal man lese noe ut av de 47 gule kortene laget fikk denne sesongen, nest mest i avdelingen, så gir det vel inntrykk av at her har man gitt alt i kampen for tilværelsen.

Nærbø sikret plassen i siste serierunde. Her er Simen Stapnes (f.v), Geir Haugseng, Piotr Banachowicz, Rabih Abou, Kulaib, trener Tommy Velde, Christian Ingdal Johannessen, Pawel Lopacki og Harald Kvia etter seieren over Varhaug tidligere i år. Foto: Trude Håland, Jærbladet

Strandguttene til Vaulen hadde i likhet med flere andre en bra vår, men slet mer, mye mer i høst. Faktisk så var det bare Avaldsnes som gjorde det dårligere poengmessig etter sommeren. Skader, som igjen har ført til bruk av mange meget unge spillere – i tillegg til rekruttering fra bedriftsfotball og pensjonisttilværelsen – har naturligvis gitt utslag i form av dårligere resultater, og Vaulen var lenge med i nedrykkstriden. Keeper og assistenttrener, Eric Ordaz, har både vært skadet og måttet vikariere som spiss, noe som har gitt femten (nå seksten) år gamle Endre Lien muligheten i mål. Unge herr Lien endte opp med elleve kamper for A-laget, mens Ordaz på sin side grep sjansen som spiss og scoret i bortemøtet med Nærbø. Tatt høstformen i betraktning og de utfordringen de har hatt med spillerlogistikken etter sommer, er nok de oransje fra Coop-strøket fornøyde med å ha berget plassen.

I vår var det cup-feber på Varhaug, og de grønnkledde sjarmerte mange i lokalfotballen. Klubbens juniorer slo den ene storebroren etter den andre i junior-NM, men måtte til slutt se seg slått av unge Vikinger. Mange av disse spillerne har også vært en del av A-laget til klubben denne sesongen – der har det gått tråere.

Kun 11 av deres 29 poeng ble tatt på «Iden», og den svake hjemmestatistikk gjorde at det lenge så ut til at Varhaug skulle slå følge med Avaldsnes og Austrått ned. Men en solid høstspurt, toppet med en vanvittig siste serierunde, ga laget nytt håp og en ny sjanse med kvalifiseringspill mot naboen fra Vigrestad. Her gjorde de jobben, og dermed får vi se blant andre Jakob Lye Skretting og Thomas Sletten, de unge guttene med de høye draktnumrene, i fjerdedivisjon også neste år.

Varhaug fikk en høydramatisk avslutning på sesongen. Her i garderoben etter seieren over Frøyland i siste serierunde. Foto: Tajei Sel, Jærbladet

Rekruttene til Haugesunds neste beste lag fikk en tøff sesong. Som et av de dårligste bortelagene, og med ujevne prestasjoner hjemme, ble det til slutt en kamp for å overleve for Vard Haugesund 2 og de unge spillerne som preget startoppstillingen gjennom store deler av sesongen. En mye omtalt redningsaksjon, hvor A-laget byttet ut og inn spillere – like kjapt som Palermo bytter trener – slik at de skulle være tilgjengelige for rekruttlaget, ble satt i gang. Men på overtid i siste serierunde sørget to lag fra Hå kommune altså for at det blir spill i femtedivisjon neste år for Vards nest beste. Noen vil nok si at rettferdigheten, og ikke min fair play, seiret med dette utfallet. Men strengt tatt gjorde bare Vard det de følte de måtte – og ikke minst hadde lov til – i kampen for å overleve.

Tore Emberland blir som tidligere nevnt ny trener for Åkra. Det betyr at også Vard må ut på trenerjakt til neste sesong.

Austrått ble et par nummer for små for fjerdedivisjon denne sesongen. En forrykende åpning med 8-0 hjemme over Avaldsnes gikk over i en marerittrekke på åtte strake tap. Dette sørget for at laget fra Sandnes tidlig mistet grepet på konkurrentene foran, og fikk det altfor vanskelig med å karre til seg nok poeng til å overleve. De blåkledde gjorde likevel sitt for underholdningsverdien i avdelingen. Kampene deres inneholdt alltid mål, totalt 140 på 26 kamper, og endte aldri uavgjort. Den mest målrike kampen endte med 6-4 tap for Nærbø borte. Austrått ble i fjor nummer to i fjerdedivisjon, og det at de rykker ned – ganske så klart – i år, er et godt eksempel på at nivået i divisjonen er hevet sammenlignet med i 2016. I og med at toerlaget deres i år spilte i femtedivisjon, blir det nå dobbelt nedrykk på Iglemyr. Samtidig ser det ut til å sørge for at 90-års jubilanten Figgjo da beholder plassen i femte.

Austrått og Avaldsnes havnet tidlig langt bak, og ble de to første lagene som rykket ned. Junet Hassan scoret tre seriemål for Austrått denne sesongen. Foto: Sandnesposten

Avaldsnes i 2017 kan vel best beskrives som en katastrofe – i fotballsammenheng, vel og merke. Allerede i første serierunde kunne man vel ane hvor dette bar, da laget som nevnt over ble slaktet hele 8-0 borte mot Austrått – som havnet på plassen over dem. En smal spillertropp som har gjort at laget har måttet reise over fjorden nærmest uten innbyttere, har utvilsomt vært en vesentlig faktor. Samtidig som det nok ikke har vært godt nok nivå på de som har stilt opp.

FK Nord-Karmøy, en sammenslåing mellom klubbene rundt Karmsundbrua (Nord, Torvastad og Avaldsnes) har blitt kastet opp i luften, men det spørs om ikke også denne idéen lander i bunn av Karmsundet sammen med Karmøy FK (Åkra, Vea og Kopervik). Eller?

Fem kjappe til lagene. 

Jeg sendte fem spørsmål til alle lagene og ba dem svare kort.

1. Hva er dere mest fornøyd med denne sesongen?

2. Hva er dere mest skuffet over denne sesongen?

3. Beste motstander i avdelingen?

4. Beste motspiller i avdelingen?

5. Det ene øyeblikket fra sesongen dere ikke glemmer så lett?

VBKedit

Richard Enge, trener (svarer på vegne av seg selv og ingen andre):

  1. Vil tro at det å vinne pulja sikkert var kjekt.
  2. Alle synsere og bedrevitere som opererer i sosiale medier, og som ikke løfter en finger for å få fotballen bedre selv. Tastaturtrenerne.
  3. Riska var nok det beste laget.
  4. Vanskelig å si. Liker egentlig best de som gjør det godt på lag som sliter. Jeg er dårlig på navn! Men treneren til Vaulen er veldig god. Fredrik… (anm. Stray Tjaum)
  5. Etter kampslutt borte mot Frøyland. Da ca. 50 mann som hadde tatt turen fra Vardeneset sto og jublet sammen med oss der ute.

ÅILedit

Karl Oskar Emberland, avtroppende trener:

  1. Mest fornøyd med jevnheten i prestasjonene, og at vi har skilt oss fra de fleste andre lagene i hvordan vi spiller fotball.
  2. Litt for mange uavgjorte kamper der vi var klart bedre enn motstander.
  3. Vanskelig. Jeg synes de to andre topplagene og Djerv 1919 var de beste lagene vi møtte, både i struktur og kvalitet.
  4. Vetle Myhre (Riska). Han har et annet nivå enn de andre spillerne vi har møtt i år.
  5. Mener det var 2-1 scoringen til Åkra mot Riska. Høyt nivå (i forhold til nivå) på angrepet i forhold til fart og timing. Det nivået har ikke jeg sett hos andre eller oss selv.

Riska

Simen Egeland, trener:

  1. Totalsett så er vi veldig fornøyde med 2017 i Riska. Vi kvalifiserte oss til første runde i NM og fikk storkamp på stadion mot Viking. Vi klarte målsetningen vi satte oss før sesongen, som var en topp 3 plassering i puljen vår. Flere unge spillere har tatt store steg og utviklingsarbeidet vårt gir resultater, så det er selvfølgelig meget gledelig.
  2. Vi er nok mest skuffet over manglende uttelling på hjemmebane. Altfor mange kamper og poeng kastet bort foran eget publikum.
  3. Åkra.
  4. Elias Valderhaug  (Åkra).
  5. Vi har hatt mange fine øyeblikk, men om vi skal trekke frem ett så må det bli 1.runde kampen i NM hjemme mot Viking. Hele ettermiddagen ble en stor fest med bygda samlet på stadion, en kjekk opplevelse for hele klubben og Hommersåk! Det ble en knalltøff kamp, men vi viste oss fra vår beste side og gav det vi hadde i 90 minutter.

Kopervik

Ståle Hetland, trener:

  1. Vi kom på en fin 4. plass (noe bare vi hadde tro på), samt vi har vært solide defensivt. Scorer nesten i alle kampene.
  2. Det er nok tapet for Varhaug hjemme i sommer.
  3. Det synes vi var Riska, mest spillende/ VBK, mest solide. Mye rutinerte og gode fotballspillere på begge lag.
  4. Vetle Myhre (Riska).
  5. Scorer seiersmålet på overtid mot Skjold borte, da Skjold-spillerne hadde vunnet allerede da vi gikk til pause.

Skjoldedit

Håkon André Waage, avtroppende trener:

  1. Tatt ytterlige steg lagmessig, der også enkeltspillere har tatt store steg individuelt.
  2. Skader på sentrale spillere i høstsesongen, som har vært en sterk medvirkende faktor til at vi ikke har klart å fremstå like sterkt i høst som vi var i store deler av vårsesongen, og dermed gått på altfor mange unødvendige tap mot antatt svakere motstand.
  3. Både Riska, Vardeneset og Åkra har ikke overraskende vært solide lag, så det blir vanskelig å skille de tre.
  4. Vardeneset sin Mikal Hebnes Olsen var strålende i begge kampene mot oss, og var nesten alene grunnen til at vi bare tok ett poeng mot serievinneren i to jevne oppgjør.
  5. Kampene mellom Skjold og Djerv 1919 ligger det alltid mye prestisje i hos begge lag. Å vinne 4-0 mot Djerv 1919, og det på deres egen hjemmebane, og med ikke ett mål for lite, ga særdeles god stemning både i garderoben etter kampen og i påfølgende treningsuke.

Frøylandedited

Asgeir Kleppa, trener:

  1. Ungdommen har fått testet seg og prestert godt, og plassen ble sikret.
  2. Laget i forsvar.
  3. Vardeneset.
  4. Ingen.
  5. Gressbanen på Nærbø i borteoppgjøret!

ÅFKedit

Andreas Ravndal, avtroppende trener:

  1. Mest fornøyd med den sportslige utviklingen vi har vist gjennom hele året.
  2. Stortapet mot Nærbø borte.
  3. Over to kamper: Åkra.
  4. Vetle Myhre (Riska) deler plassen med Jakob Rasmussen (Åkra).
  5. De siste fem minuttene av Vaulen – ÅFK*

* De siste fem minuttene forløp noe slik: Ålgård ledet 2-1. Så utlignet Vaulen i det 87 minutt, og de fleste regnet med det skulle bli poengdeling. Men, fire minutter på overtid kom Aslak Ravndal seg fri og sendte Ålgård i ledelsen 3-2. På det tidspunktet var det kun de steingalne som ikke trodde løpet var kjørt – men lenge leve galskapen. Direkte fra avspark skjøt Ole Wick Henriksen, og Ålgårds keeper fikk såpass store problemer at han måtte slå til corner. På den påfølgende corneren kriget Fredrik Stray Tjaum inn 3-3, og overtidsdramaet ble med det komplett.

 

Djerv1919

Asbjørn Helgeland, avtroppende trener:

  1. En ok høstsesong, seier i den lokale vintercupen, samt vinner av Obos-cupen (Rogalandscupen).
  2. En fryktelig vårsesong. Seks tap på rad. Gode spillemessig, men håpløse i begge sekstenmetrene i den perioden.
  3. Tapte begge kampene mot Riska og Kopervik, men synes nok Åkra var det beste laget.
  4. Vetle Myhre på Riska med over tretti mål. Imponerende!
  5. Da vi ledet 1-0 i det 90′ minutt borte mot Riska og hadde to stykk 150%-sjanser til å gå opp til 2-0. Har egentlig full kontroll. I stedet utligner Riska i det 90′ minutt, og tre minutter på overtid dryler en av våre spillere en klarering i armen på en Riska-spiller og i mål. Godkjent scoring, og tap 2-1. Toppen på motgang. Gjorde vondt i absolutt hele kroppen etterpå.

Nærbø

Tommy André Velde, avtroppende trener:

  1. Vi er mest fornøyd med at vi holder plassen etter at vi ble tippet nord og ned. Vi har også evnen til å vinne når vi absolutt måtte. Det er en egenskap vi er meget godt fornøyd med at vi har hatt.
  2. Noen enkeltkamper hvor vi ikke klarer å prestere det som bor i laget. Da har vi sett skikkelig svake ut.
  3. Vi har hatt store problem med Riska, men Vardeneset sin evne til å få et resultat uten å briljere har også imponert meg.
  4. Vetle Myhre (Riska).
  5. Når dommeren blåser av og vi har snudd 0-2 til 3-2 mot Vard 2 i siste seriekamp, og vi har overlevd i divisjonen.

Vaulenedit

Eric Ordaz i samråd med Stian Refvik og Fredrik Stray Tjaum:

  1. Vårsesongen frem til kampen mot Austrått + at vi har gitt debut til fem 16-åringer.
  2. Høstsesongen.
  3. Djerv 1919 – det eneste laget vi ikke tok poeng fra.
  4. Mikal Hebnes Olsen (VBK)
  5. Tre som skiller seg ut: Når vi slipper inn 2-3 i det 92′ og utligner til 3-3 i det 94′ mot Ålgård. Når vi avgjør i det 98′ min borte mot Avaldsnes som gjør at vi holder plassen. Målet til Ordaz borte mot Nærbø.

Fra kampen mot Ålgård (Vaulen.com)

Varhaugedit

Jan Bø, trener:

  1. At vi ser ut til å overleve i divisjonen, da vi har hatt et lag bestående av juniorer stort sett. (Svar kom dagen etter 4-1 seieren over Vigrestad)
  2. En del poengtap som kunne vært unngått med litt mer kløkt fra både spillere og trenere.
  3. Djerv 1919. Et mysterium for meg at de ikke kom høyere på tabellen.
  4. Venstrefoten på midtbanen til Riska, har ikke navnet i farten. (anm. antar dette er Runar Fløysvik)
  5. Overtiden siste kamp mot Frøyland, og hjelpen fra Nærbø.

vardedit23

Tore Emberland, avtroppende trener (tar over Åkra):

  1. Vi er mest fornøyd med at vi har fått tre spillere fra JR opp i A-laget. Sander Deilkås, Martin Nordtveit, Johannes Nygaard Nilsen.
  2. Helt klart at vi rykket ned.
  3. Vardeneset, Riska og Åkra.
  4. Vetle Myhre (Riska).
  5. Bortekampen mot Nærbø, da vi spilte med en snittalder på 17,3 år og de imponerte meg voldsomt med seier 3-1.

Austråttedit

Thomas Hagen, assisterende lagleder:

  1. Vi har utviklet det offensive spillet.
  2. At vi ikke var gode nok til å holde plassen i en tøff og kjekk pulje.
  3. Riska totalt sett og Åkra i vårsesongen.
  4. Vetle Myhre (Riska) og Kristoffer Stava (Åkra)
  5. Borteseieren mot Skjold i høst. Lørdagskamp, sosial samling på kvelden og en fantastisk lagmoral i 2-1 seieren.

Avaldsnesedited

Alf Trygve Velde, trener:

  1. Dessverre få høydepunkter i år, ingen verd å nevne.
  2. Poengfangst.
  3. Vardeneset.
  4. Vetle Myhre (Riska).
  5. Syv baklengs på under 20 minutter i andre omgang mot Nærbø.

 

Dag Atle Svendsen, Ålgård-/ lokalfotball-blogger:

  1. Er ganske fornøyd med antall kamper jeg har fått sett, men mest av alt er jeg fornøyd med at jeg nå har et forhold til lokalfotballen, noe jeg ikke var i nærheten av å ha før denne sesongen.
  2. Svært få skuffelser, men etter å ha lest Lars Fisketjøns innlegg om turen til Varhaug, angrer jeg på at jeg ikke fulgte magefølelsen og tok turen selv.
  3. Her blir det hvilket lag jeg synes har vært best av de jeg har sett live. Har ikke sett Kopervik og Skjold, så de ble ikke vurdert. Jeg lander nok på Riska, tett etterfulgt av VBK. Stor sans for begge lagene, som er svært ulike. Åkra fikk jeg bare sett én gang, og der fikk de det for lett, så jeg fikk ikke sett hva som virkelig bor i dem.
  4. Mikal Hebnes Olsen (VBK), med Runar Fløysvik (Riska) som en god nummer to. Espen Nygaard (ÅFK) er øyeblikkenes mann.
  5. Utrolig gøy da 15 år gamle Oliver Sælevik kom inn og scoret i debuten sin for A-laget til Ålgård. Herlige gledesscener, og noe som varmer en med sort og grønt hjerte. Ellers så kommer jeg aldri til å glemme bobiltreffet på Varhaug, som vartet opp med livemusikk – av den tidvis grisete sorten – gjennom hele andre omgangen av kampen mot Ålgård.

Svar gjerne på spørsmålene selv i kommentarfeltet nederst.


Tabeller.

Tabellen (Lag – Seire-Uavgjorte-Tap – Målforskjell – Poeng)

  1. VBK – 19-6-1 – 78-33 – 63
  2. Åkra – 17-7-2 – 73-21 – 58
  3. Riska – 17-7-2 – 76-30 – 58
  4. Kopervik – 14-6-6 – 61-33 – 48
  5. Skjold – 11-4-11 – 59-47 – 37
  6. Frøyland – 11-3-12 – 62-62 – 36
  7. Ålgård – 10-5-11 – 51-54 – 35
  8. Djerv 1919 – 9-7-10 – 60-46 – 34
  9. Nærbø – 10-2-14 – 55-57 – 32
  10. Vaulen – 7-9-10 – 49-55 – 30
  11. Varhaug – 9-2-15 – 38-65 – 29*
  12. Vard Haugesund 2 – 8-3-15 – 46-79 – 27**
  13. Austrått – 7-0-19 – 55-85 – 22**
  14. Avaldsnes – 2-1-23 – 23-119 – 7**

*Kvalifisering

**Direkte nedrykk

Hjemmetabell (Lag – Seire-Uavgjorte-Tap – Målforskjell – Poeng)

  1. Åkra – 10-2-1 – 44-8 – 32
  2. VBK – 10-2-1 – 42-17 – 32
  3. Riska – 7-5-1 – 40-15 – 26
  4. Kopervik – 7-4-2 – 31-15 – 25
  5. Frøyland – 7-1-5 – 42-28 – 22
  6. Skjold – 6-2-5 – 36-19 – 20
  7. Vaulen – 5-4-4 – 31-23 – 19
  8. Nærbø – 5-2-6 – 31-23 – 17
  9. Vard Haugesund 2 – 5-2-6 – 30-31 – 17
  10. Ålgård – 4-4-5 – 23-19 – 16
  11. Djerv 1919 – 5-0-8 – 33-27 – 15
  12. Varhaug – 3-2-8 – 17-27 – 11
  13. Austrått – 3-0-10 – 28-37 – 9
  14. Avaldsnes – 1-1-11 – 16-53 – 4

Bortetabell

  1. Riska – 10-2-1 – 36-15 – 32
  2. VBK – 9-4-0 – 36-16 – 31
  3. Åkra – 7-5-1 – 29-13 – 26
  4. Kopervik – 7-2-4 – 30-18 – 23
  5. Djerv 1919 – 4-7-2 – 27-19 – 19
  6. Ålgård – 6-1-6 – 28-35 – 19
  7. Varhaug – 6-0-7 – 21-38 – 18
  8. Skjold – 5-2-6 – 23-28 – 17
  9. Nærbø – 5-0-8 – 24-34 – 15
  10. Frøyland – 4-2-7 – 20-34 – 14
  11. Austrått – 4-0-9 – 27-48 – 12
  12. Vaulen – 2-5-6 – 18-32 – 11
  13. Vard Haugesund 2 – 3-1-9 – 16-48 – 10
  14. Avaldsnes – 1-0-12 – 7-66 – 3

Høsttabell (Lag – Målforskjell – Poeng)

  1. Riska – 39-12 – 31
  2. Åkra – 37-9 – 30
  3. VBK – 39-23 – 30
  4. Kopervik – 26-16 – 23
  5. Djerv 1919 – 34-19 – 22
  6. Varhaug – 21-25 – 20
  7. Nærbø – 33-29 – 19
  8. Ålgård – 25-24 – 17
  9. Frøyland – 24-32 – 14
  10. Vard Haugesund 2 – 23-34 – 13
  11. Austrått – 29-44 – 12
  12. Skjold – 22-32 – 11
  13. Vaulen – 27-37 – 11
  14. Avaldsnes – 14-57 – 6

Lagene rangert etter 2016 sesongen

  1. Ålgård (6. plass i 3. div) (ned 15 plasser i år)
  2. Åkra (7. plass i 3. div) (ned 9 plasser i år)
  3. VBK (8. plass i 3. div) (ned 7 plasser i år)
  4. Riska (10. plass i 3. div) (ned 7 plasser i år)
  5. Frøyland  (11. plass i 3. div) (ned 9 plasser i år)
  6. Vard Haugesund 2 (12. plass i 3. div) (ned 14 plasser i år)
  7. Varhaug (1. plass i 4. div) (ned 10 plasser i år)
  8. Austrått (2. plass i 4. div – 49 poeng) (ned 11 plasser i år)
  9. Vaulen (2. plass i 4. div – 45 poeng) (ned 8 plasser i år)
  10. Djerv 1919 (2. plass i 4. div – 44 poeng) (ned 6 plasser i år)
  11. Skjold (3. plass i 4. div) (ned 2 plasser i år)
  12. Nærbø (4. plass i 4. div) (ned 5 plasser i år)
  13. Avaldsnes (5. plass i 4. div) (ned 9 plasser i år)
  14. Kopervik (6. plass i 4. div) (opp 2 plasser i år)

Formen

Seire på rad

  1. Åkra – 4
  2. Riska – 3
  3. VBK, Djerv 1919, Nærbø – 2
  4. Varhaug, Austrått – 1

Kamper uten tap på rad

  1. Riska – 21
  2. VBK – 11
  3. Åkra, Djerv 1919 – 5
  4. Nærbø – 2
  5. Varhaug, Austrått – 1

Tap på rad

  1. Frøyland, Avaldsnes – 4
  2. Skjold, Ålgård – 3
  3. Kopervik – 2
  4. Vaulen, Vard Haugesund 2 – 1

Kamper på rad uten seier 

  1. Frøyland – 5
  2. Avaldsnes – 4
  3. Skjold, Ålgård – 3
  4. Kopervik – 2
  5. Vaulen, Vard Haugesund 2 – 1

Kamper uten uavgjort

  1. Austrått – 26
  2. Avaldsnes – 23
  3. Vard Haugesund 2 – 12
  4. Nærbø – 10
  5. Ålgård, Skjold – 5

Spillerstats

Toppscorere

Vetle Myhre: Toppscorer, og av de fleste pekt ut som avdelingens beste spiller. Foto: Sandnesposten
  1. Vetle Myhre (Riska) – 32
  2. Mats Kvalvågnes (Åkra) – 25
  3. Martin Skeie (Nærbø) – 23
  4. Kjetil Vatland Olsen (Kopervik), Steffen Klemetsen Jakobsen (VBK) – 22
  5. Frank Hole (Frøyland) – 20
  6. Mikal Hebnes Olsen (VBK) – 19
  7. Jakob Rasmussen (Åkra) – 13
  8. Espen W. Håland (VBK), Berge Ohm (Skjold) – 11
  9. Preben Løvdahl Hellvik (Frøyland), Eirik Stokka (Austrått), Are Søderlund (Djerv 1919), Preben Christensen Fauskanger (Vard Haugesund 2) – 10
  10. Lars Eirik Austevik (Kopervik), Kenneth Grøtteland (Austrått), Sander Hettervik (Skjold), Daniel Lie (Vaulen), Jørgen Helland (Vaulen), Torben Dvergsdal (Varhaug) – 9

Straffe-toppscorere

  1. Mikal Hebnes Olsen – 8
  2. Vetle Myhre – 5
  3. Berge Ohm, Fredrik Stray Tjaum, Alexander Nilsen Surdal, Kjetil Vatland Olsen – 3

Spillere med flest gule kort

  1.  Lars Eirik Austevik (Kopervik), Jonas Risanger (Avaldsnes) – 8
  2. Ivar Løge  (Varhaug) – 7
  3. Daniel Aarås (Skjold), Sindre Dunseth  (VBK) – 6

Spillere med flest røde kort

  1. Vegar Holmen (Austrått), Fredrik Stray Tjaum (Vaulen), Gunnar Valsson  (Ålgård), Elias Valderhaug  (Åkra) – 2
  2. 25 spillere har ett rødt kort

Lagstats

Ålgård og VBK kjempet lenge om å ha den tykkeste kortstokken. VBK havnet til slutt øverst også her. Foto: Lars Fisketjøn, Gjesdalbuen

Flest kort (Gule + røde)

  1. VBK – 50 + 3
  2. Nærbø – 47 + 2
  3. Ålgård – 43 + 3
  4. Avaldsnes – 42 + 1
  5. Kopervik – 41 + 1
  6. Varhaug – 40 + 2
  7. Skjold – 38 + 4
  8. Djerv 1919 – 38 + 1
  9. Austrått – 37 + 4
  10. Vaulen – 31 + 5
  11. Vard Haugesund 2 – 28 + 3
  12. Riska – 28
  13. Frøyland – 25 + 2
  14. Åkra – 15 + 2

Flest forskjellige målscorere

  1. Ålgård, VBK, Austrått, Riska, Vard Haugesund 2 – 16
  2. Skjold, Djerv 1919, Nærbø – 15
  3. Frøyland – 14
  4. Åkra, Vaulen – 13
  5. Kopervik, Varhaug – 12
  6. Avaldsens – 6

Flest scorede mål

  1. VBK – 78
  2. Riska – 76
  3. Åkra – 73
  4. Frøyland – 62
  5. Kopervik – 61
  6. Djerv 1919 – 60
  7. Skjold – 59
  8. Nærbø, Austrått – 55
  9. Ålgård – 51
  10. Vaulen – 49
  11. Vard Haugesund 2 – 46
  12. Varhaug – 38
  13. Avaldsnes – 23

Flest baklengsmål

  1. Avaldsnes – 119
  2. Austrått – 85
  3. Vard Haugesund 2 – 79
  4. Varhaug – 65
  5. Frøyland – 62
  6. Nærbø – 57
  7. Vaulen – 55
  8. Ålgård – 54
  9. Skjold – 47
  10. Djerv 1919 – 46
  11. Kopervik, VBK – 33
  12. Riska – 30
  13. Åkra – 21

Straffescoringer

  1. VBK – 8
  2. Vaulen, Riska – 6
  3. Djerv 1919, Kopervik – 5
  4. Varhaug, Austrått, Ålgård, Skjold – 4
  5. Frøyland, Nærbø, Vard Haugesund 2 – 3
  6. Avaldsnes, Åkra – 2

Kamper/ resultat

Største seier

Frøyland – Vard Haugesund 2 9-1

Under kan man se alle målene. (Video fra Frøyland sin hjemmeside)

Mest målrike kamp

Avaldsnes – Nærbø 2-9

Nærbøs Martin Skeie scoret seks ganger i kampen mot Avaldsnes, fem av dem kom på sytten minutter. Her fra hjemmeseieren over Ålgård – hvor han forøvrig scoret fire. Foto: Frode Olsen, Gjesdalbuen

Vanligste resultat (Resultat – kamper)

  1. 2-3 – 16
  2. 1-1 – 13
  3. 1-2 – 13
  4. 3-0 – 12
  5. 2-2 – 11

Alle tall er hentet fra fotball.no og egne notater.

 

Legg inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *