Halvårsrapport 4. divisjon Rogaland

Fotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. I disse sommerukene plukker jeg ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. I dag tar jeg for meg 4. divisjon.

Avdeling 1
Nedrykk i denne divisjonen styres av antall Rogalands-lag som rykker ned fra 3. divisjon. Akkurat nå er status at de seks beste i avdelingen beholder plassen i neste års kretsliga. Voll på sjuendeplass møter en avdelingsvinner fra 5. divisjon til kvalifisering. Per dags dato er det Oltedal, Buøy eller Skudenes som er mulige motstandere.

Det går et skille i toppen av avdelingen. Varhaug og Austrått har ni poeng ned til nedrykksstreken, Nærbø og EIK 2 har henholdsvis seks og sju poeng ned. Alle disse lagene er på det nærmeste sikre, hvert fall om seks lag beholder plassen. Havdur har fem poeng ned til forfølgerne, og bør ha ok kontroll inn mot høstsesongen, men skulle det bli flere lag som rykker ned kan de havne i faresonen hvert fall med tanke på en kvalifiseringsplass.

Bak dem blir det et rotterace om å beholde plassen. Hana, Voll og Moi har alle 16 poeng. Akkurat nå kjemper de om én trygg plass, og én kvalifiseringsplass, men dette kan endre etter hvert. Her handler det om å sanke flest mulig poeng, for det kan gå langt utpå høsten før man kan si med sikkerhet hvem som beholder plassen.

Eiger 2 på niendeplass har et visst heng på de tre lagene foran seg, mens Sandved, Orre og Figgjo er fortapt i bunnen, og spiller i 5. divisjon neste år.

«Artikkelen» fortsetter under tabellen.

 1. Varhaug 12 27
2 Austrått 12 27
3 Nærbø 12 24
4 Egersunds 2 12 23
5 Havdur 12 21
6 Hana 12 16
7 Voll 12 16
8 Moi 12 16
9 Eiger 2 12 12
10 Sandved 12 8
11 Orre 12 8
12 Figgjo 12 5

Overraskelsen:
Varhaug. Mulig det er Alex Ferguson-takter over mind games-spillet der ute på Jæren, for det som før sesongen ble solgt inn som et skadeskutt og svekket mannskap har i realiteten vist seg å være den friskeste Varhaug-årgangen siden 2009. Den gang vant de 4. divisjon avdeling 2 suverent, og rykket opp til 3. divisjon. Året etter ble det nest siste plass på tabellen, og nedrykk igjen. Siden har Varhaug vært innom 5. divisjon i 2013, og forøvrig holdt seg rundt midten av 4. divisjonstabellene. Med 43 scoringer på 12 kamper lager de 3,6 mål i snitt per kamp, noe som er formidabelt. Riktig nok lekker det litt inn i motsatt ende også, og 20 baklengsmål er flest av de fem øverste lagene, men kun Midtbygden i avdeling 2 spiller like målrike kamper av alle de 36 4. divisjonslagene. I snitt har det blitt scoret 5,25 mål per Varhaug-kamp i vårsesongen, noe som tilsvarer scoring hvert 17. minutt – i 12 strake kamper. Vanvittig! Noe av æren for målene i rett ende skal tilskrives Ovar Høyland som har scoret 15 selv, og er toppscorer i hele 4. divisjon i Rogaland. En spiller jeg ikke selv har sett siden han var kantspiller og back for Bryne 2 i junioralder, men som nå har vist en voldsom råskap på topp for Varhaug, og blitt lenket til lokale 2. divisjonsklubber i sommer.

Skuffelsen:
Figgjo. Foruten Varhaug har denne avdelingen gått omtrent som forventet etter 12 av 22 kamper, men i mangel på bedre alternativ holder jeg Figgjo som den største skuffelsen. Jeg visste de ville få det tøft, og det mest sannsynlig ville nede med nedrykk, men fem poeng etter 12 kamper er direkte svakt.

En god spiller:
Øyvind Hebnes, Figgjo. Jeg har kun sett tre-fire kamper i denne avdelingen i vår, men Hebnes er en spiller jeg har fulgt en stund. 95-modellen ble tatt opp i Austråtts A-stall som 16-åring, og første gang jeg la merke til ham var i en toppkamp mot Nærbø den sesongen Austrått rykket opp til 3. divisjon (2013). Siden har jeg sett Austrått noen ganger, og sist i lokaloppgjøret mot Hana borte i vår. Hebnes er en ruvende skikkelse, veldig god i lufta og sterk førsteforsvarer. Og så er han både anvendelig og målfarlig. I 2-1-seieren over Hana scoret han begge bortelagets mål, begge etter dødball. Etter kveldens kamp forsvinner han til studier i Bodø, men jeg håper vi ser ham igjen på lokalfotballarenaen kort tid etter. Strålende spiller.

 

Avdeling 2
Akkurat nå er status at de seks beste i avdelingen beholder plassen i neste års kretsliga. Vidar 2 på sjuendeplass møter en avdelingsvinner fra 5. divisjon til kvalifisering. Per dags dato er det Oltedal, Buøy eller Skudenes som er mulige motstandere.

MIL og Vaulen har full kontroll på nedrykksstreken, og må kollapse i høst for ikke å beholde plassen. Legg merke til at ingen lag i 4. divisjon scorer mer enn Midtbygden, som står med 48 scoringer på 12 kamper. Samtlige lag fra Sola 2 på 21 poeng og ned til Hundvåg på 16 er med i det som kan bli et rotterace om trygge plasser og kvalifiseringsspill. Trolig beholder tre-fire av disse plassen. Noter at Havørn og Hundvåg begge har én kamp færre spilt enn konkurrentene.

Forus og Gausel har fire poeng opp til kvalikplassen, og sånn sett en fair sjanse her, men det skal holde hardt. Randaberg 2, Staal 2 og Jarl går som ventet ned til 5. divisjon.

«Artikkelen» fortsetter under bildet.

1 Midtbygdens 12 28
2 Vaulen 12 26
3 Sola 2 12 21
4 Sunde 12 20
5 Siddis 12 19
6 Havørn 11 18
7 Vidar 2 12 17
8 Hundvåg 11 16
9 Forus og Gausel 12 13
10 Randaberg 2 12 9
11 Staal 2 13 9
12 Jarl 11 7

Overraskelsen:
Sola 2. Gjennomgikk et generasjonsskifte i vinter, og stiller et yngre lag nå enn tidligere sesonger. I tillegg sliter A-laget voldsomt i 2. divisjon. Det ser imidlertid ikke ut til å påvirke ungguttene, som godt hjulpet av rutinerte Morten Eriksen og noen A-lagsreserver, har plukket poeng jevnt og trutt i vår. I høst meldes det at Eriksen oftere skal være med A-laget, noe som vil svekke rekruttene kraftig. Alt tyder likevel på at Sola får ett lag i nye 3. divisjon og ett i kretsligaen neste sesong. Det blir spennende å se hvordan de takler den utfordringen.

Skuffelsen:
Hundvåg. Få, eller ingen, store skuffelser i avdelingen hittil, men Hundvåg ble av flere nevnt som et mulig topplag. Jeg tippet dem på femteplass, og vinner de hengekampen sin er de faktisk helt der oppe. Det er jevnt og tett, men øylaget må opp et bittelite hakk for å leve opp til forventningene. Føles strengt dette, all den tid de var en hårsbredd fra å rykke ned i fjor høst.

En god spiller:
Eden Zormah, Vidar 2. Hentet tilbake fra vårens utlån i Ålgård, men så lenge Daniel Berntsen og Rogvi Baldvinsson holder seg friske er veien til A-laget lang. 19-åringen var ønsket i Vard, men grunnet de seks kampene i ÅFK i vår, kan han ikke spille for flere klubber denne sesongen. Dermed blir det nok mye 4. divisjonsspill, og der er Zormah overkvalifisert. Et råskinn dette, som det er en fornøyelse å se spille.

 

Avdeling 3
Akkurat nå er status at de fem beste i avdelingen beholder plassen i neste års kretsliga. Rosseland på sjetteplass møter en avdelingsvinner fra 5. divisjon til kvalifisering. Per dags dato er det Oltedal, Buøy eller Skudenes som er mulige motstandere.

Djerv 1919, Avaldsnes, Kopervik, Klepp og Skjold er trygge så lenge ikke flere lag blir sendt ned fra divisjonen. Kanskje må ett av dem ut i kvalik dersom situasjonen i 3. divisjon forverres, men det er ikke stor grunn til å frykte direkte nedrykk slik situasjonen er nå.

Rosseland har grep om det som akkurat nå er kvalikplassen, med fire poeng opp til Skjold har Bryne-laget et visst heng på sikker plass, men med like mange poeng ned til Haugar er det også en viss fare for nedrykk.

Bogafjell, Stegaberg, Torvastad, Sauda og Vedavåg er ferdige på dette nivået for denne gang, og befinner seg neste år i 5. divisjon om ikke det skjer noe helt spesielt i høst.

«Artikkelen» fortsetter under tabellen:

1 Djerv 1919 12 26
2 Avaldsnes 12 26
3 Kopervik 12 25
4 Klepp 12 25
5 Skjold 12 23
6 Rosseland 12 19
7 Haugar 12 15
8 Bogafjell 12 13
9 Stegaberg 12 11
10 Torvastad 12 10
11 Sauda 12 5
12 Vedavåg 12 4

Overraskelsen:
Skjold. Ingen store overraskelser her, men Skjold som åpnet sesongen med kun én seier på de første seks kampene, har virkelig fått det til å svinge utover våren. Står nå med seks strake seirer på rad, og fortsetter de den formen kommer de selvsagt også til å fortsette klatringen på tabellen. Så råsterke ut før sommerferien.

To skuffelser:
1. Haugar. Med Steffen Iversen som spillende trener og Andreas Meling som målmaskin så de blå ut som et monster i vinterens treningskamper, men med en gang serien startet kom de raskt nedpå jorden igjen. Ble tippet på andreplass av meg, og førsteplass av Haugesunds Avis, men skal nå få et svare strev med å beholde plassen i 4. divisjon. Meget skuffende av den gamle storhet.

2. Vedavåg. Ble nummer to i fjor, og var avdelingens beste lag fra Haugalandet da. Mistet noen spillere i vinter, og var forberedt på en svakere sesong i år, men det som har blitt levert er sjokkerende svakt. Fire poeng på 12 kamper er direkte elendig for et lag som var i 3. divisjon senest i 2010, og siden ikke har vært dårligere enn nummer fem i 4. divisjon.

En god spiller: 
Sanel Bojadzic, Klepp. 18-årig midtbanespiller med fine offensive ferdigheter. Godt driv, god ballbehandling og bra avslutteregenskaper. Mot Bogafjell i sesongens første serierunde var han blant banens aller beste aktører, og scoret begge målene da Klepp snudde fra 0-1 til 2-1 i løpet av sluttminuttene. Bojadzic avsluttet med å score vinnermålet på et strålende satt frispark fra 18 meter. Var aktuell for Ålgård før sesongstart, og blir nok trolig aktuell for høyere nivå også på et senere tidspunkt. Legg også merke til Koperviks Kjetil Olsen, som har scoret 18 mål på 12 kamper.

Halvårsrapport 3. divisjon avdeling 5

Fotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. I disse sommerukene plukker jeg ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. I dag tar jeg for meg 3. divisjon avdeling 5.

En gruppe på seks lag skiller seg litt ut, og har fått en firepoengsluke til resten. Det er alltid noen som blir fornærmet når jeg påstår det etterfølgende, men jeg mener likevel at avdeling 5 er vesentlig svakere enn avdeling 6. Situasjonen i avdelingen ble også endret da et av de sterkeste lagene, Sandefjord 2, unnlot å møte til hjemmekampen mot Eiger i pinsen, og noen uker senere ble disket og degradert som følge av uteblivelsen.

Det mest gledelige er at samtlige Rogalands-lag er i posisjon til å beholde plassen. Det skal godt gjøres at alle fire tar en plass blant de fem beste til slutt, men akkurat nå er alle lagene over den magiske grensen, og går en meget nervepirrende høstsesong i vente.

1. Viking 2, 32 poeng
Oppskriftsmessig, solid og en smule kjedelig har Viking-reservene tatt føring i avdelingen. Tapte riktig nok 0-1 borte mot Lura mandag denne uken, men med 10-2-2 har de virkelig fortjent serieledelsen. I en liga der de fleste lagene er langt bedre hjemme enn borte, har Viking vært det beste bortelaget med 4-1-2 på sju utekamper, og det er den største forskjellen på dem og konkurrentene.

Det må være lov å hevde at Viking-talentene er en litt grå masse av spillere med meget gode basisferdigheter og litt for lite x-faktor. Det blir litt for likt. Mange av dem er unge, og definitivt lovende, men jeg synes det er for få spillere som skiller seg ut i mengden.

Har fått Stian Michalsen tilbake fra lån i Sola, Martin Hummervoll tilbake fra lån på Island, Andreas Breimyr inn på amatørkontrakt i Crystal Palace og Herman Kleppa tilbake fra skade. Den lovende tenåringen Per Magnus Steiring er også lånt inn fra Rosenborg, men vurderes foreløpig ikke inn mot startplass i Tippeligaen, så da ligger det vel i kortene at han blir en solid forsterkning for Viking 2. Ut har gått Sondre Skaaren, som er klar for Madla. Sper på med A-lagsreserver, men med klubbens økonomiske situasjon blir det meget spennende å se hva som skjer før overgangsvinduet stenger. Joackim Jørgensen er allerede solgt, og Aftenbladet har meldt om konkret interesse for både Björn Daniel Sverrisson og Samuel Adegbenro i sommer. Dersom det kommer bud som gjenspeiler Vikings verdivurdering av spillerne, kommer klubben til å selge. Og uten mulighet til å hente inn spillere utenfra betyr det at spillere fra reservebenken og rekruttlaget må flyttes oppover i systemet. Det betyr igjen at yngre spillere må plukkes opp fra ungdsomsavdelingen, og selv om det er mye lovende der nede, merker man det godt når det blir for mange «smågutter» også i 3. divisjon. Har heldigvis ti poeng ned til Start 2 under streken, og full kontroll.

2. Express, 29 poeng
Laget fra Fevik i Aust-Agder har imponert i vår, og står med hele 7-1-0 på hjemmebane. Åpnet sesongen med tap på tre av de fire første kampene, men siden har de ikke tapt en tellende kamp (røk 1-5 for Sandefjord 2 akkurat mens utestengelsessaken pågikk). Totalt har de 9 seirer, 2 uavgjort og kun 3 tap. Har forsterket laget med fire nye spillere, deriblant Marius Henriksen fra Trauma, som scoret hat-trick i debuten mot Randesund forrige uke. Inn har også kommet 28-årige Stanislavs Pihockis, som kommer fra Hammerfest, men har toppserieerfaring blant annet fra hjemlandet Latvia. Har også divisjonens toppscorer, Sondre Ruberg Kristiansen, som har puttet 12 ganger i år. Det er kun Viking (44) som har scoret flere mål enn Express (41), og ingen av lagene som følger bak er i nærheten av å ha scoret like mange. Ingenting tyder på at ikke Express blir med helt inn, og med sju poeng ned til nedrykksplass har de også litt å gå på om det skulle butte imot.

3. Madla, 28 poeng
Har overrasket og imponert med 9-1-4 på de 14 første kampene, og har seks poeng ned til nedrykkslagene. Er nest beste bortelag i ligaen, og sammen med Viking de eneste som har vunnet flere enn de har tapt borte. Tapte for Start 2 denne uken, og med seier der ville luken ned vært seks poeng større, og da kunne Madla gått komfortabelt inn i høstsesongen. Nå ligger det fremdeles en liten nerve der.

Arturo Cleveland og hans team har satt sitt preg på laget, og det ser unektelig spennende ut, selv om resultatene svinger litt. Kun Viking 2 (14) har sluppet inn færre mål enn Madlas 17. Ifølge RA forlater Joakim Schreuder, Lars Sund og Marius Skjæveland klubben nå, men det skadeplagede stortalentet Ådne Vevatne har kommet inn fra Sola, og kommer han i form blir han en formidabel forsterkning. Thomas Leidland forlot Madla i fjor sommer, men returnerer nå, og blir en klar forsterkning når han blir spilleklar 21. august. Madla-gutten Sondre Skaaren, som har scoret fire mål på ni kamper for avdelingskollega Viking 2 i vår, er også klar for Madla.

Christoffer Talge fortsetter å levere i kjent stil, og med ni mål er han nest-mestscorende i avdelingen.

4. Lura, 24 poeng
Kom direkte fra 4. divisjon i fjor, og har allerede gjort seg bemerket i divisjonen. 7-3-4 gir to poengs forsprang på Start 2 under streken. Det ligger altså an til en meget spennende høst for grønntrøyene.

Viser finfin form med fem strake kamper uten tap, og framsto bunnsolid da jeg så dem slå Viking 2 1-0 tidligere i uken. Vestfoldingen Sander Grelland har kommet inn fra Sola i sommer, og ser ut til å forsterke laget. Bergenseren Fredrik Fotland Nilsen har flyttet hjem, og allerede gjort comeback for Lyngbø. Lagets faste høyreback, junioren Daniel Jacobsen, returnerer til Sandnes Ulf etter en halv sesong på Lura. I tillegg forsvinner Magne Qvanvik, som var toneangivende for Lura i den gode perioden før sommerpausen, men som ikke har vært med for fullt. I sum er laget svekket, og når innspurten kommer i høst er det viktig at nøkkelspillere som Fabiano Kristiansen og Jules Sambou er med ofte dersom laget skal holde unna.

Lura består av et bra kollektiv, krydret med flere gode enkeltspillere. Savner kanskje en notorisk målscorer, selv om både André Jørgensen og Vetle Høivik tidligere har vist at de innehar goalgetter-egenskapene som skal til på dette nivået. Ukjente Erlend Gudmestad er lagets toppscorer med fire mål, og det sier vel litt. Alt er opp til dem selv nå i høst, og det blir ulidelig spennende. Beholder Lura plassen, mens Riska rykker ned fra avdeling 6, blir Øystein Elvestad og Michael Bekkes gutter nest best på Sandnes.

5. Eiger, 23 poeng
Med 23 poeng på 14 kamper, og ett poeng ned til Start 2 under streken, har Eiger akkurat to femmere bak seg i kampen om å bli blant de åtte beste femmerne i de ti sørlige 3. divisjonsavdelingene i landet. Altså er egersunderne i en utsatt posisjon, men med kun ett poeng opp til Lura har de også alle muligheter til å skaffe seg en posisjon som garantert gir spill i 3. divisjon neste sesong. Det vil i så fall være en positiv overraskelse.

Laget som var svært så internasjonalt ved sesongstart har gjennomgått en voldsom dalanisering, og blitt nesten helt lokalt. Har mistet kroatene Anto Pejic og Josip Tunjic, som nå blir proff på hver sitt øyrike (Island og Irland). Pejic scoret sju mål i vår, og blir ikke et ubetydelig savn. Litaueren Tomas Birskys er også ute, og det samme er latvieren Nikolajs Kozacuks. Inn har kommet keeper Eirik Skadberg fra Riska og Stian Vigrestad som gjør comeback etter et halvår på sidelinjen. Førstnevnte blir neppe førstekeeper selv om han tok keeperplassen mot Vigør forrige uke, men sistnevnte scoret begge Eigers mål i kampen som endte 2-2.

Eiger slipper inn langt flere mål enn konkurrentene, og er eneste lag på øvre halvdel med negativ målforskjell, så det må nok jobbes med å tette igjen bakover. Fremdeles er det mye kvalitet i laget, blant annet hos midtbanespiller Stian Sleveland, som ifølge rapportene har vært meget bra i vår.

6. Start 2, 22 poeng
Trener Mattias Andersson forsvant til Fløy i 2. divisjon tidlig i vår, og ble erstattet av Bård Borgersen. Start 2 var forventet å være i toppen, men med et A-lag som sliter voldsomt i Tippeligaen er det kanskje ikke annet å forvente enn at også rekruttene underpresterer litt.

Har vært strålende hjemme med fem seirer og én uavgjort på seks kamper, mens det borte kun har blitt to seirer på åtte forsøk. Skal spille seks kamper hjemme og to kamper borte i høst, noe som blir en stor fordel med en sånn statistikk.

Ettersom nedrykket fra Tippeligaen kommer til å være et faktum lenge før 3. divisjon er avgjort, kan nok Start supplere rekruttlaget med noen stjerner ovenfra dersom det er nødvendig for å karre til seg en av de fem øverste plassene. Sterk utfordrer til de trygge plassene.

7. Jerv 2, 18 poeng
Har i utgangspunktet fem poeng opp til Eiger på trygg plass, men er sammen med svakere plasserte Mandalskameratene det eneste laget som kun har spilt 13 kamper hittil i sesongen, og med seier i hengekampen får de også heng på de fem øverste plassene. Har 4-1-1 hjemme mot 1-2-4 borte, og fordelen av å ha én hjemmekamp ekstra igjen å spille. Er, noe overraskende, en utfordrer til å beholde plassen.

8. Vigør, 18 poeng
Ligger fem poeng bak nedrykksstreken, men det er små marginer her. 2-2 hjemme mot nettopp Eiger på femteplass forrige uke ga nok to poeng for lite, for med seier der ville det kun vært to poeng opp til trygg plass. Har sendt stortalentet Jesper Daland til Stabæk. 2-3-0 på siste fem kamper forteller om et lag i ok form før høsten kommer.

9. Skarphedin, 17 poeng
Strålende hjemme i Bø i Telemark med 5-1-1, men tilsvarende svake når de må ut å reise, og står med 0-1-6 borte. Har seks poeng opp til nedrykksstreken, og må begynne å plukke poeng også på utebane om det skal være håp om å beholde plassen. Elias Tschaba, med fortid i Vindbjart, er ny nå i sommer. Viktige Aleksandrs Gramovics skal være på vei bort fra klubben, og det blir et tap.

10. Mandalskameratene, 15 poeng
Har riktig nok én kamp færre spilt enn de fleste av konkurrenten, men fem seirer på 13 kamper er ikke sprekt av et lag som har ambisjoner om å beholde plassen i avdelingen. Fire strake tap før sommerferien gir ikke den beste formen, og er i tillegg ett av bare to lag som har klart å tape for tabelljumbo Randesund. Har slitt med skader på mange, viktige spiller i sesongens første halvdel, og med flere av de sentrale tilbake nå er det håp om bedring i Idrettsparken til høsten. Idar Wichne forlater trolig klubben når han nå flytter til Stavanger, men det er usikkert om han ønsker å finne seg en ny klubb. Bror Torje flytter til Kristiansand, og har blitt lenket til 2. divisjonsklubben Vindbjart. MK ønsker å bruke dem begge i kamp, men om de ikke blir med videre vil det være store tap. Det samme gjelder midtstopper Bjørnar Berge, som også gir seg nå.

11. Notodden 2, 14 poeng
Som ventet et bunnlag i denne avdelingen, men har plukket med seg fire seirer. Foruten storseieren over Eiger er det dog kun bunnrivaler de har slått. A-laget ser ikke ut til å klare å rykke opp fra 2. divisjon avdeling 4, men har god klaring ned til nedrykksstreken. Det betyr kanskje at det kan bli flere A-lagsspillere på B-laget utover høsten, men dette blir kun spekulasjoner fra min side. Rapportene før sesongen sa at 3. divisjonslaget ikke kom til å bli prioritert, og slik ser det da også ut etter halvspilt sesong.

12. Donn, 13 poeng
Sesongens store skuffelse er fjorårets 2. divisjonslag. Har hatt samme kurve som Odda i avdeling 6, der de rykket opp til 2. divisjon i 2014, ned til 3. divisjon igjen i fjor, for så å oppleve spillerflukt og elendige resultater nå i vår. Fire seirer og ni tap sier alt om klubben som har et rekruttlag i 4. divisjon, som er sterkere enn A-laget er. Storhaug-gutten Snorre Fløysvik har ikke vært på banen i år.

13. Randesund, 6 poeng
Står med to seirer på 14 kamper, og har ikke tatt poeng på sju serierunder. Har i sommer hentet Emir Hopovac, kjent fra flere klubber i både nord- og midt-Rogaland, fra Hånes. Trener Geir Arne Gundersen var ny før sesongstart, men forsvant ut igjen allerede etter fire strake tap i de fire første serierundene. Ny trener er Vidar Plaszko, som begynte 1. august, og han får med seg Frank Tronstad på linja. Tronstad har vært del av caretaker-kvartetten som har styrt laget i påvente av en permanent løsning. Plaszko har vært i Starts A-tropp på 80-tallet, og blant annet hatt suksess som jentetrener i Randesund de senere år.

 

To gode spillere:
Sikkert ikke de beste spillerne i divisjonen, men to blant flere som hvert fall har imponert meg veldig, og som jeg ønsker å trekke fram. Jeg har heller ikke sett samtlige spillere i aksjon.

2. Lars Sveingard, Madla. Førsteårssenior som er inne i sin tredje sesong som førstekeeper for moderklubben. Har kun sluppet inn 12 mål på de 11 seriekampene han har stått. Er teknisk god, uredd og bra på streken, men ble litt liten i møte med de største guttene i fjor. Det er sjelden at så unge gutter står fast på breddeklubbenes A-lag, og Sveingard vokser hele tiden med rollen sin. Det gjenspeiles også i rapportene om at han tatt steg fra i fjor, og levert en meget god vårsesong i år. Hadde han hatt noen centimeter ekstra ned til sokkelesten hadde han garantert blitt toppkeeper.

1. Thomas Madsen, Viking 2. Var en av spillerne jeg trakk fram som unge og lovende i breddeklubbene i fjor sommer, og etter forrige sesong ble den nå 18-årige midtbanespilleren hentet fra Havørn til Viking. Har startet åtte kamper, og blitt byttet inn i fire for Viking-rekruttene i 3. divisjon i år. På et lag der få skiller seg ut stikker han seg fram som en spiller med litt andre egenskaper enn mange av de andre. Han er flink til å komme i scoringsposisjon, og skarp med ball i beina. Fremdeles et stort talent.

Halvårsrapport 3. divisjon avdeling 6

Fotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. I disse sommerukene plukker jeg ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. I dag tar jeg for meg 3. divisjon avdeling 6.

De som sa på forhånd at dette var en avdeling der alle kunne slå alle, fikk veldig rett. Her går seirene i hytt og vær, og det finnes verken logikk eller fornuft i resultatene.

1. Staal Jørpeland, 29 poeng
Har kort og godt vært fantastiske hittil i år. En liten formdupp rett før ferien da de tapte to kamper på én uke, men verken Ålgård eller Sandnes Ulf 2 er enkle bortekamper for noe lag. Står nå med ni seirer, to uavgjort og kun fire tap på sesongens 15 første kamper, og ligger dermed alene på topp i divisjonen. Nytrener Antonio Silva har virkelig levd opp til hypen fra Sandnes-rekruttene. Det er spesielt to moment som imponerer meg ved det Silva har gjort på Jørpeland.

Det ene er spillestil. Staal har hatt et gampestempel tidligere, og selv om jeg på de årene jeg har fulgt laget mener å ha sett en gradvis utvikling til å bli mer spillende, har Staal-fotballen fremdeles vært preget av gjennombruddshissighet. Nå er det et historisk ballbesittende lag vi ser på Jørpeland. Så tålmodig og possession-orientert at gamleguttene på tribunen blir utålmodige selv når laget vinner. De som har levd en stund vil helst ha ballen framover på banen fortest mulig, men portugisiske Silva og hans lojale elever ute på banen er tro mot den middelhavske spillestilen. Ålgård har brukt halvannet år på en tilsvarende omvending under Geir Midtsian, mens Staal ser ut til å ha knekt koden nærmest umiddelbart. Rapportene fra strandalandet forteller at laget har trent på 3-5-2 etter ferien, og spilte slik da de slo Vardeneset 4-0 forrige uke.

Det andre er spillerutvikling. Silva og assistent Ingar Bergeland må være gode til å få det beste utav hver enkelt spiller. Staal har mistet mange stjerner på få år, men i år er det flere nye spillere som har slått til. Den unge midtstopperen Marco Scheffler har en fortid fra aldersbestemt fotball i Vidar og SIF, men etter han kom til Jørpeland som junior i 2014 fikk han kun to innhopp på A-laget før årets sesong. I fjor var han knapt nok med i beregningen. I år har han spilt 13 kamper i 3. divisjon, og gjort sine saker meget bra. To andre som har tatt store steg er Jesper Holta og Steffen Helgeland. Etter henholdsvis to og fire sesonger i Midtbygden vendte de tilbake til moderklubben i vinter, og har tatt steget fra 4. divisjon til 3. divisjon i ett jafs. Even Østensen, som er toppscorer i avdelingen, må også nevnes. I tillegg har Staal de som vi på forhånd advarte mot, som vi visste var gode, men det er de spillerne som har utviklet seg så voldsomt under Silva som gjør at jørpelendingene ikke er så ujevnt sammensatt og dermed heller ikke presterer så ujevnt, som det var grunn til å frykte før sesongen. Har signert Adrian Kallesten tilbake fra MIL i sommer, en spiller som skal ha herjet i 4. divisjon i vår. Ut har gått Erlend Danielsen, som har pendlet hittil denne sesongen, men gir seg nå.

2. Ålgård, 28 poeng
Absolutt godkjent hittil i år. Spiller for spiller har gjesdalbuene kanskje det beste laget i divisjonen, men de har en noe tynn tropp, og har prestert ekstremt ujevnt. Tap hjemme for Vard 2, Riska og Brodd har blitt til seirer mot sterke motstandere som Åkra og Staal. Totalt gir det 8-4-3 på sesongens første 15 kamper. Andreplass på tabellen er sterkt.

Møtes lavt av veldig mange motstandere, og med sin ballbesittende stil er de enkle å kontre mot når de kjører seg fast med mange mann oppe i banen, og ferdighetene ikke står i stil med ambisjonene. Imidlertid ser det riktig bra ut offensivt når Midtsian-fotballen sitter. Defensivt er Ålgård som regel bunnsolide, og har kun sluppet inn 16 mål, noe som er nest gjerrigst i ligaen.

Har et relativt ungt lag, med mange lovende gutter ispedd noen rutinerte ringrever. Forsøker å gå gjennom et generasjonsskifte der gamle travere utenfra erstattes med unge, fortrinnsvis lokale spillere. Dette skal skje samtidig som laget skaper resultater, noe som er en vanskelig øvelse. I første omgang handler det om å beholde plassen, og ned til nedrykksstreken er det tre poeng.

Både Ezekiel Bala og Tommy Eide Møster har vært ønsket av 2. divisjonsklubber i sommer, men Ålgård ser ut til å beholde samtlige spillere. Kaptein Andreas Ravndal er ute på ubestemt tid med hodeskade, og blir savnet. Foreløpig har ingen kommet inn, men den unge, slovenske midtstopper Ilijaz Krantic er sterkt ønsket til klubben når han flytter til regionen om få dager.

3. Åkra, 26 poeng
Både prestasjoner og resultat har variert voldsomt, men er som ventet med og kjemper i toppen av tabellen. Åpnet svakt med kun én seier på de første tre kampene, men fulgte deretter opp med 7-1-0 på de neste åtte, inkludert flere sterke seirer. Har plutselig vist svak form den siste tiden med tap for både Randaberg og Riska før sommerpausen, samt uavgjort hjemme mot Hinna denne uken. Har et meget solid mannskap, og må bare finne fram den beste utgaven av seg selv for å forsvare favorittstempelet jeg ga dem før sesongen. Tre poeng opp til førsteplass, og ett poeng over nedrykksstreken sier alt om hvor jevn avdelingen er.

4. Sandnes Ulf 2, 26 poeng
Er med i toppen, som ventet, etter en god vårsesong. Plukker poeng jevnt og trutt, og har et lovende mannskap med sterk lagmoral. Står med 7-5-3 etter 15 kamper, noe som holder til en fjerdeplass med like mange poeng (26) som Åkra på plassen over.

Foran høstsesongen er Niklas Sandberg og Vegard Skjørestad gått på lån til henholdsvis Nest Sotra og Vidar i 2. divisjon, mens Vegard Aasen er kommet tilbake fra lån hos Vidar i vår. Det er denne typen spillere, de som banker på A-lagsdøren, som er hjertet og hjernen i laget. Axel Kryger, Andreas Dybevik og Abdi Huka, som fikk mye av våren ødelagt av skader, er viktige. I tillegg må vi nevne Jon Petter Stangeland, som står med ti mål hittil i år. Laget suppleres med én til to etablerte Obosliga-spillere fra uke til uke.

5. Riska, 26 poeng
Sammen med Staal det store, positive sjokket i vår. Mistet Torger Motland og Vetle Myhre foran årets sesong, men sitter igjen med et kollektiv der spillerne virkelig står på for hverandre. Gjennom voldsom innsats og en kynisk spillestil har de slått flere lag som ser langt bedre ut på papiret. Åkra (1-0 borte og 3-0 hjemme), samt Ålgård (3-1 borte) er de tre sterkeste resultatene. Totalt står Hommersåk-laget med 7-5-3 og 26 poeng etter 15 kamper. Det gir dem den utsatte femteplass på tabellen, men et snitt på 1,73 poeng per kamp gjør Riska til den femte beste femmeren av ti som kjemper om åtte plasser i neste års 3. divisjon.

Nå venter nok en stor utfordring. Thomas Haugland, kaptein, midtstopper og råsterk backup i mål, forsvinner ut. Det samme gjør reservekeeper Erik Skadberg, som skal spille for Eiger i høst. Dermed er Riska helt avhengige av at keeper Andreas Smalås er skadefri og tilgjengelig hver uke. Ut har også gått Aleksander Slettebø. Defrim Kocani kom fra Sandved tidligere i vår, og har notert seg for tre scoringer hittil. Det er bra, men det er Kjetil Fjeldes ni scoringer som er den store, positive overraskelsen hittil i år.

Jeg begynner å bli sliten av å dømme Riska nord og ned, og nøyer meg derfor med å konstatere at ett poeng ned til lagene under nedrykksstreken er veldig lite for et svekket lag som kun har vunnet én av de siste fem kampene.

6. Brodd, 25 poeng
Så svake ut tidlig i vår, og tok kun én seier på de første åtte seriekampene. Der og da var det ingenting som tydet på at dette laget, som nærmest er blottet for spillere fra egne rekker, hadde noe i nye 3. divisjon å gjøre. Det har vist seg før at det ofte tar litt tid når en ny trener, og flere nye spillere, skal drilles inn i et nytt system. Men nå når høsten kommer, med helt nytt kunstgrasdekke på Midjord, står Storhaug-klubben med 7-4-4 og kun ett poeng opp til Riska over nedrykksstreken.

Da Brodd kom til Ålgård stadion for den 12. serierunden 15. juni sto laget med kun 10 poeng og 19 baklengsmål (1,58 per kamp). I den kampen var det imidlertid et helt annet Brodd-lag enn jeg så hjemme mot Odda tidligere i vår, eller alle gangene jeg så dem i fjor for den saks skyld. Ekstremt godt organisert, hissige på overganger, og flust av friske unggutter. Noe skjedde i den kampen. Et skifte. Brodd vant helt fortjent 1-0, og i tillegg til tre poeng fikk de nok med seg fornyet tro på egne ferdigheter. Siden den gang har laget nemlig gått mer enn fem strake kamper, nesten ni timer fotball, uten å slippe inn mål, og trener Kristian Sørlis gutter ser nå ut som et skikkelig monster.

Som vanlig er Brodd og deres SGD ivrige og flinke på overgangsmarkedet. Fabian Calderon er kommet inn fra Sola i sommer, og den tidligere Rosenborg-junioren Sindre Haarberg har åpnet med to scoringer på sine to første Brodd-kamper nå etter ferien. Av spillerne som forsvinner er det kun USA-student Emil Jesman Sunde som har spilt regelmessig mens han har vært hjemme på sommerferie. Altså er et formsterkt Brodd-lag forsterket foran denne meget viktige høstsesongen.

7. Bryne 2, 25 poeng
I en klubb i krise vokser det akkurat nå opp en generasjon meget lovende fotballspillere, og flere av disse er får mye verdifull matching på rekruttlaget som har overrasket stort i år, og har gode muligheter for å beholde plassen i 3. divisjon. Har 8-1-6 på 15 kamper, og ligger på sjuendeplass, ett poeng bak Riska.

Står med kun to tap på de siste åtte kampene, og er altså i finfin form. Har til nå stilt veldig ungt oppsiktsvekkende ofte, men spillende trener Aleksander Midsian bidrar med rutine, i tillegg til de én-to reservene fra A-laget som blir benyttet ved behov.

Brynes førstelag ser akterutseilt ut i bunnen av Obosligaen, og når dramatikken i 3. divisjon når sitt klimaks i høst, er muligens A-laget for lengst rykket ned. Det gir Bryne mulighet til å mikse og trikse som de vil for å gi B-laget plass i nye 3. divisjon. Så spørs det hva Bryne ønsker og har råd til da. Å ha ett lag i en spisset 2. divisjon og ett i en spisset 3. divisjon vil bety mye reising og relativt store utgifter, uten at inntektene kan forventes å være i nærheten av hva klubben har i år.

8. Vard 2, 23 poeng
Har prestert langt bedre enn de fleste hadde forventet, og ligger kun tre poeng under nedrykksstreken. Vards A-lag kjemper også en innbitt kamp for å unngå nedrykk fra 2. divisjon, og det hjelper lite om Vard 2 karrer seg opp på trygg grunn om ikke A-laget leverer varene. Ingen krise for dette laget å rykke ned, dog.

9. Haugesund 2, 20 poeng
Den store skuffelsen. Etter å ha havnet topp 5 hver av de fire siste sesongene, ser de plutselig ut til å havne utenfor akkurat det året da det er som viktigst. Laget mange, inkludert lokalavisen Haugesunds Avis, hadde tippet som avdelingsvinner, ligger etter 15 seriekamper på niendeplass, 6 poeng bak Riska over streken. I etterkant av at Mark Dempsey trakk seg som A-lagstrener i FK Haugesund tidligere i sommer kom det fram at han og sportssjef Jostein Grindhaug hadde kranglet om bruken av A-lagsspillere på rekruttlaget. Med Dempsey ute kan det fort bli hyppigere bruk av førstelagsspillere i 3. divisjon, især med tanke på at topp 5 fremdeles er viktig og innen rekkevidde for FKH. Hittil i høst er det imidlertid ingenting som tyder på en voldsom forvandling ettersom det har blitt tap for Brodd og en knepen 2-1-seier over Randaberg etter Dempseys avskjed, men mye kan skje i løpet av sesongens ni siste matcher.

10. Randaberg, 19 poeng
Har en formkurve som minner litt om Brodds, men ikke er like ekstrem. Sesongen åpnet med én seier på de første seks kampene, men i kampene inn mot sommerferien tok Randaberg fire strake seirer. Fra å virke nedrykket allerede i mai, gikk  de plutselig inn i sommerferien med heng på lagene over nedrykksstreken. Ledet 1-0 til pause i mandagens viktige bortekamp mot FK Haugesund 2, men tapte 1-2, og ligger derfor på 10. plass med 19 poeng. Sju poeng opp til sikker plass krever en meget sterk høstsesong om det ikke skal bli nedrykk.

Som vi var inne på før sesongen er lagets beste førsteellever meget sterk, men oppmøte både til trening og kamp varierer veldig, spesielt blant lagets beste spillere. Det gjenspeiler seg i Erik Fuglestads laguttak. Hele 30(!) spillere har vært på banen for Randaberg på sesongens 15 første kamper.

Også i sommer blir det store utskiftninger. Julian Veen Uldal blir USA-student. Målsniken Martin Hestvik har notert seg for fem scoringer til tross for at han langt fra har vært med for fullt i vår, men han drar ut, og går glipp av resten av sesongen. Det samme gjør meget viktige Simen Våge som både har skadet kneet og flytter til Oslo. Også Olav Lilleås og Bjarte Hovland forsvinner. Inn kommer fjorårets kanskje beste Randaberg-spiller Joachim  Berg Holter, som har spilt noen kamper i vår, men nå er med for fullt. Summasummarum ser nok Randaberg litt svekket ut, men fremdeles er det slik at hvis de etablerte og meritterte spillerne (Vegard Aanestad, Krister Aunan, Steffen Haugland og Omar Sande) alle finner formen samtidig, rår Erik Fuglestad over ett av divisjonens beste lag.

11. Vardeneset, 16 poeng
5 seirer på 15 forsøk er svakt av Tasta-laget som nå ligger på 11. plass på tabellen, med 10 poeng opp til sikker plass. Seks tap på de siste sju kampene sier også noe om en formkurve som, om ikke den er sluttkjørt, hvert fall er særs dårlig.

Kun bunnlagene Odda og Hinna har scoret færre enn Vardenesets 18 scoringer hittil i år, og sør for Boknafjorden er det kun Hinna som har sluppet inn flere enn VBKS 30 baklengsmål.

Har fått tilbake fire lokale gutter, noen av dem tidligere svært toneangivende for laget, i Kristian Håvarstein, Christian Brekke, Aleksander Andersen og Lars Holt Aanensen. Tidligere i vår stakk Kristian Høvring til Vidar, mens søskenbarnet Eivind Hansen Høvring dro hjem til Karmøy og Åkra. Nordlendingen Marius Viken nøyde seg også med et rekordkort opphold i VBK, og var ute igjen allerede før sommerferien. Student Ole Jacob Skagestad har vært hjemme og hjulpet til litt i sommer, men sammen med en annen sommervikar, tidligere Viking 2-spiller Magnus Kristensen, reiser han igjen før høsten kommer.

12. Frøyland, 15 poeng
Etter å ha mistet både Geir Dahle Høyland og Ole Thomas Herrem i vinter var det ventet at det ville komme en nedtur til Kvernaland etter flere sesonger med bare framgang. At nedturen skulle bli så voldsom som dette tror jeg imidlertid de færreste hadde sett for seg.

12. plass av 15 lag, etter kun 15 poeng på de første 15 kampene er direkte svakt. Nå har Frøyland spilt seks kamper uten å vinne, og mot Ålgård sist klarte de bare 2-2 etter å ha spilt 85 minutt med én spiller for mye på banen.

Det finnes fremdeles veldig mange gode enkeltspillere i Frøyland, og det er ingen grunn til at laget skal prestere så svakt, men med 11 poeng opp til nedrykksstreken – idet det gjenstår ni serierunder – skal det godt gjøres å unngå 4. divisjon neste år. Preben Hellvik har stått på ønskelisten til klubber både i 2.- og 3. divisjon, men ser ut til å bli i klubben ut sesongen hvert fall. Han har slitt med småskader i år, og vært litt inn og ut av banen, noe som kan være en del av forklaringen på lagets kollaps. Nå kommer Rune Svihus tilbake etter å ha vært på sidelinjen med skade i ett år. Det blir en viktig mann for laget dersom han finner kampformen hurtig nok.

13. Hinna, 11 poeng
Nyopprykkede Hinna har brukt for lang tid på å tilvenne seg det nye nivået, og helt fra de første serierundene har rødtrøyene sett ut som et av divisjonens svakeste lag. Tapte de åtte første kampene, og etter 15 serierunder står de fremdeles kun med 11 poeng. Det er nest svakest i avdeling 6. Har i tillegg scoret færrest mål (17) og sluppet inn flest (35). Det er ikke bra.

Lyspunktet er at laget er ubeseiret på siste tre, og har 3-2-2 på de siste sju kampene. Det gir et poengsnitt som ville bragt dem inn i kampen for å overleve om de hadde hatt samme fangst gjennom hele vårsesongen. Uavgjort borte mot Åkra mandag, uten både Martin Ueland og Mikal Mæle som begge var suspendert, virker som et sterkt resultat. Kanskje kan Hinna fortsette den gode trenden utover høsten. Det vil i det minste gi dem kjærkommen selvtillit og boost inn mot neste sesongs opprykkskamp i den nye regionligaen, men det er neppe nok til å berge plassen i høst.

Mistet både playmaker Geir Olav Helgøy og målscorer Johannes Hinna i alvorlige skader før sesongen, men sistnevnte er tilbake igjen i trening nå, og vil forsterke laget når han finner kampformen. I tillegg er Jørgen Hansen tilbake fra militærtjeneste, og blir en fin tilvekst. Meget solide Trym Abrahamsen bor utenbys, noe som er et stort tap for klubben. Den Vidar-oppvokste keeperen var meget god i 4. divisjon i fjor, og grunnet ferie tok han rollen som vikar da Hinna møtte Viking nylig, og leverte til banens beste da.

14. Odda, 6 poeng.
Har byttet trener to ganger i løpet av vårsesongen, og i tillegg mistet mange spillere. Reiser rundt med en liten, uerfaren og svak tropp, og får mye bank. Steinar Paulsen skal lede laget i høst, og jeg ønsker bare lykke til!

 

Tre gode spillere:
Ikke nødvendigvis de tre beste spillerne i divisjonen, men tre som hvert fall har imponert meg veldig i år. Jeg har heller ikke sett samtlige spillere i aksjon.

3. Mikal Mæle, Hinna. En allround-midtbanespiller som er god i alle spillets faser. Det bor veldig mye fotball i den tidligere Viking- og SIF-spilleren, og han har veldig trøkk i spillet sitt. Har rukket å sone to karantener etter kun 13 kampers spill, og man kan saktens diskutere om det er en god prestasjon, men det står hvert fall ikke på aggressiviteten.

2. Jefferson Lindal, Brodd. Kanskje den mest spennende offensive spilleren i divisjonen med ferdigheter som få andre besitter. En artist og en dribler som gir en liten Ali Kilinc-følelse når han herjer på vingen. Var ønsket i Vidar i sommer, men har hyppige klubbskifter bak seg, og kan sikkert ha godt av litt kontinuitet foreløpig. Har vært i både Sandnes Ulf og Viking tidligere, men fortsetter han denne herjingen fortjener han etter hvert en ny sjanse i en større klubb.

1. Georg Danielsen, Staal. Strålende høyrebeint venstreback. God førsteforsvarer, flink med ball, løpsvillig offensivt, og skaper mange sjanser sammen med lagkameratene. En spiller jeg gjerne hadde sett på høyere nivå, men som ifølge rapportene trives best hjemme på Jørpeland.

EIK, Vidar og Sola

Fotballsesongen 2016 er mer eller mindre halvspilt for de ulike lagene i Rogaland. I disse sommeruken plukker jeg ut overraskelser, skuffelser, godsaker og nedturer. I dag tar jeg for meg EIK, Vidar og Sola.

Forklaringer, forventninger og press på EIK
Etter at alle lagene har spilt 15 kamper ligger EIK på tredjeplass på tabellen. 8 seirer og 3 uavgjort betyr 11 poeng opp til Nest Sotra og 9 til Florø på plassene foran.

La oss ta unnskyldningene først: Det er en tett og tøff avdeling der mange av lagene har høyt toppnivå. EIK er nok, sammen med Nest Sotra, et lag mange girer seg ekstra opp for å slå. Med ny trener, og mange nye spillere, tar det ofte tid før relasjoner og samspill setter seg. Ser vi sesongen til nå, kamp for kamp, er det kun hjemmetapet for Fyllingsdalen, som er et direkte svakt resultat. EIK har i stor grad spilt meget god fotball, men slitt med uttellingen foran mål. La meg også være den første til å erkjenne at Nest Sotra har framstått langt mer solide enn jeg trodde de skulle være etter fjorårets nedrykk, samtidig som Florø har løftet seg voldsomt fra foregående sesonger.

La oss deretter se på omgivelsenes forventninger: Selv om det finnes ok forklaringer på at EIK ligger bak Nest Sotra på tabellen, burde en så hardtsatsende klubb, med spillere håndplukket inn fra hele Europa, definitivt vært nærmere topplagene. Klubbledelsen har i flere år nå vært klare på at de ønsker å spille i Obosligaen, og bygger A-laget deretter. Men med to andreplasser fra foregående sesonger, øker presset for hver sesong som går. Alle venter på opprykket, og klubben er rigget for det, men det vil seg ikke. Jeg har skrytt mye av Maurice Ross de to siste årene, og var spent på hvordan han ville takle presset i EIK. Da han foran årets sesong skrev under på en toårskontrakt (med opsjon på ett år til), sa skotten til Dalane Tidende at han kom til Egersund for å skape fotballhistorie. Det er uttalelser som dette jeg, fotballfans generelt og EIK-fansen spesielt liker å høre. En trener som våger å snakke høyt om sine ambisjoner, og ikke gjemmer budskapet inn i floskler. Men det følger forpliktelser med uttalelsene. Det skal bli meget spennende å se hvordan Ross forbereder laget til neste sesong. For selv om det er Bengt Sæternes og Magnus Powell som har snublet før ham, følger det enorme presset med stillingen som hovedtrener i Okka by. Det er Ross som skal levere resultater. Og ettersom det neppe blir opprykk i år, så dobles presset i 2017.

Det har vært relativt store utskiftninger i sommer: Kanskje er det et resultat av at mange gode spillere uten klubbtilhørighet er samlet i en 2. divisjonstropp. Lars Jørgen Mork er gått til Skedsmo i 3. divisjon, Oscar Garcia skal spille på nivå to i Spania, keeper Stefano Kunchev skal spille i bulgarsk toppdivisjon og Elion Shatri er utleid til Bergsøy i 3. divisjon, mens Frederic Nimani og Matej Centrih også er borte. Inn kommer Kristoffer Rasmussen (18) fra Sola, et stort talent som tok store steg under Ross i fjor, samt østlendingen Andreas Jacobsen (23) fra Fløy og spissen Emil Zetterquist fra dansk 1. divisjon. Det er vanskelig å si noe om kvalitetsforskjellen på de som kommer inn kontra de som forlater klubben, men det viser hvert fall at, i motsetning til mange andre, og større klubber, i regionen, har EIK muskler til å både erstatte og forsterke om de må.

Aldri en EIK-blogg uten fokus på utlendingene: Det blir mye snakk om at EIK har mange utenlandske spillere på nivå tre i norsk fotball. Men klubben har også en stor kontigent ekte egersundere, og ytterligere et par rogalendinger i tillegg. Det er viktig for identitetsfølelsen, men først og fremst er de lokale spillerne meget viktige for laget. Rogalendinger har hittil i år kapret 66 av de 187 startplassene Maurice Ross har delt ut fordelt på lagets 17 obligatoriske kamper (15 serie og 2 cup). Det utgjør 35 prosent. Likevel har de lokale guttene stått for hele 52 prosent av lagets 27 scoringer. Gøy også å se at Chris Sleveland, som har vært ung og lovende noen år nå, begynner å få sine fortjente sjanser til å spille seg inn på laget. Det var dette Ross var så god på i Sola, og som EIK savnet under Magnus Powell; at ungguttene fikk en fair sjanse til å etablere seg på førstelaget.

Så avslutter vi med situasjonen foran høsten: Det er ingenting som tilsier at Nest Sotra skal snuble tilstrekkelig til at man kan drømme om opprykk i år . Men det kan bli veldig underholdende og gøy for hjemmefansen på Husabø. De seks-sju siste kampene forut for Nest Sotra-tapet forrige helg var fantastiske. Dersom EIK gjør jobben utover høsten, og vinner de kampene de bør vinne, er det vanskelig å klandre dem for at konkurrentene er meget gode. Nest Sotra så ut som et monster da jeg så dem på Lassa i vår, og er mer fysisk robuste enn et EIK-lag som ikke står tilbake ferdighetsmessig.

.
I høst blir det nervepirrende på Lassa
Jeg er alltid bekymret for Vidar, og det er jeg fremdeles. Etter 15 kamper er laget inne blant de seks lagene (nummer 2 til nummer 7) som beholder plassen i 2. divisjon med 7 seirer og 2 uavgjorte kamper.

Likevel er det tre moment som bekymrer:

1. Vidars begredelige form: 2016 åpnet på fantastisk vis med 5-1-1 på de seks første kampene, i tillegg til at Sola, Bryne og Viking alle ble slått ut av cupen i samme periode. Men etter cuptapet for Vålerenga på Ullevaal i 4. runde gikk liksom luften litt utav Vidar. På de siste seks kampene nå står laget med 1-1-4. Det er litt skummelt foran en så skjebnesvanger høst. Spesielt med tanke på at det kun er tre poeng ned til Vålerenga 2 under streken, og bak dem følger både Vard og Fyllingsdalen henholdsvis fire og fem poeng unna Vidar.

2. Vidar har begynt å lekke bakover igjen: Et fenomen som slår til med ujevne mellomrom. Sist Vidar-forsvaret var åpent som en låvedør var i 2013. Etter 66 baklengsmål på 26 kamper unngikk laget nedrykk med et nødskrik, og den gang var det kun tre lag som rykket ned – ikke sju som i år. Hittil i år har de røde sluppet inn 33 mål på 15 kamper, noe som gir et snitt på 2,2 mål per kamp, og tilsvarer 57 baklengsmål etter endte sesong dersom trenden fortsetter. Kun Lysekloster (29) av lagene rundt dem på tabellen har sluppet inn i nærheten av like mange, og ellers må vi ned til de fire bunnlagene for å finne høyere tall. Hvordan et lag med solide Bjarte Egeland i mål, den nye Åsane-backen Sondre Bjørshol til høyre, samt de tidligere Adeccoliga-spillerne Daniel Berntsen og Rogvi Baldvinsson i midtforsvaret, kan slippe inn over to mål hver uke, overrasker meg voldsomt.

3. Laget har mistet mange spillere foran høstsesongen: Den faste høyresiden med nevnte Bjørshol på backen og Sandnes Ulf-spiller Vegard Aasen på vingen er forsvunnet til Obosligaen, mens den faste venstresiden med Alexander Ranck på backen og Carl-Henrik Refvik på vingen er forsvunnet til studier utenbys. Inn har kommet Drilon Turkaj som har mye 2. divisjonserfaring for Kvik Halden, men er et ubeskrevet blad i Rogaland-fotballen. Kristian Høvring kom inn tidligere i vår, og er en god spiller. Vidar har forsøkt seg på flere lokale spillere, uten å få napp, og foran denne meget viktige høsten ser laget svekket ut.

Det kommer til å bli nervepirrende på Lassa i høst, det er helt sikkert.

 

Alt gikk galt for Sola i vår
Sola hadde en unik mulighet til å overta Vidars plass som ledende 2. divisjonsklubb i  Stavangers umiddelbare nærområde. De gule stjal noen av de beste spillerne fra Vidar, og stakk også av med spillere som var sterkt ønsket på Lassa. Riktignok forsvant det også noen gode spillere ut, men med en så spennende spillertropp, samt en så merittert trener, er det lov å si at Sola har sviktet fundamentalt i vår. Det ser ut til at mine spådommer fra da laget rykket opp i 2014 endelig skal slå til.

Etter 15 av 26 kamper ligger laget aller sist, med kun to seirer og tre uavgjort. Asle Andersen trakk seg i sommer, og brukte manglende profesjonalitet og entusiasme, samt svakt treningsoppmøte, som forklaring. Det er ikke til å stikke under en stol at han som trener heller ikke fikk nok utav mannskapet han hadde til rådighet, og vi vet at det i flere sesonger har vært en drakamp mellom klubbstyret og A-lagsledelsen om hvordan klubbens flaggskip skal drives.

Fra spillergruppen er talentfulle Kristoffer Rasmussen stukket til EIK, mens Fabian Calderon og innbytter Sander Grelland har trappet ned til 3. divisjon. Sola har forsøkt å hente inn erstattere, men jeg har ikke sett de har signert noen ennå. En småskadet Geir Dahle Høyland har våknet etter sommerferien, og kommer han opp mot sitt høyeste nivå vil det være en solid forsterkning. I tillegg har de gamle helter Olav Magnus Eik Espedal og Morten Eriksen meldt seg helt eller delvis til tjeneste igjen, og det vil være et solid tilskudd til klubbens offensive arsenal.

Nå har Tom Erik Maldal tatt over som spillende trener. Våganes-karen er det man må kunne kalle en lokalfotballegende, og har vært en viktig brikke både i starten av Sandnes Ulfs reise fra breddefotball til toppfotball, og i Solas reise fra 4. divisjon til 2. divisjon. De siste sesongene har han også vært en del av trenerapparatet. Selvsagt er det noe helt annet å være hovedtrener enn hjelpetrener, men Maldal har fotballklokskap, kjenner klubben, og er en person som er godt likt av veldig mange. Den ferske hovedtreneren har et uttalt mål om å kjempe for å beholde plassen i avdelingen. Da kan laget bli dårligst nummer sju, og mellom Sola og det målet er det sju konkurrenter og 11 poeng. Riktignok kom halvparten av lagets seirer i forrige serierunde, noe som kan gi håp om en bedre høst, men det kreves nærmere en bragd enn en god høst om dette skal gå. Dersom han ønsker det selv tror jeg imidlertid Maldal kan være en ypperlig hovedtrener for Sola i mange år framover, og da gjør det ingenting om det blir i den nye 3. divisjon, slik klubbens situasjon er i dag.

 

Vårens beste spiller:
Marceli Wawrzynkiewicz (22). Den Vålerenga-oppflaskede polakken har vært helt fantastisk på EIKs høyreback. God én mot én defensivt, og strålende bidrag offensivt gang på gang. Helt på høyde med de fleste backene i Tippeligaen.

Overraskelsen: 
Ingvald Halgunset (20). Kanskje ingen stor overraskelse, all den tid jeg allerede i fjor presenterte suldølen som en spiller toppklubbene burde følge. Men at han på så kort tid skulle bli en så god 2. divisjonsspiller hadde jeg ikke trodd. Viste også i kampene mot Bryne, Viking og Vålerenga at han klarer seg meget godt også mot topp, norsk motstand.

Skuffelsen:
Ole Thomas Herrem (22). Jeg er nok mer skuffet på vegne av Herrem, enn jeg er skuffet over ham. Fjorårets Frøyland-toppscorer så ut til å gjøre et fornuftig valg da han gikk til Nest Sotra foran årets sesong, men har ikke klart å spille seg inn på laget. Var het da sesongoppkjøringen startet i vinter, men var uheldig da han skadet seg før sesongstart, og mistet plassen på serielaget. På et lag som har prestert meget bra, har det ikke vært enkelt å slå seg inn etterpå. Èn kamp fra start, samt ett innhopp i serien og ett innhopp i cupen har blitt det hele i år.