Piss på stångå!!

– Hæh??
– Piss på stångå!!
– hei, det er altså unger her…
– PISS PÅ STÅNGÅ!!

Me ska smila i Bryne. Og det gjør vi! Også dersom vi taper. En stund etter kampen i hvert fall.
Me ska smila i Bryne. Og det gjør vi! Også dersom vi taper. En stund etter kampen i hvert fall.

Dette opplevde jeg i Danmark. På en håndballkamp. For unger. Det var en av mødrene som ropte “piss på stångå” til keeperen. Jeg trodde ærlig talt det hadde rablet litt for henne, men nei, plutselig stemte flere av håndballmødrene med å rope “piss på stångå, piss på stångå”. Forklaring følger senere.

Mitt første møte med en ekte håndballmamma var på toget for mange år siden. Togturen hadde ingenting med håndball å gjøre, bare så det er klart. Helt til en håndballmamma entret toget.

Arten håndballmødre kjennes igjen på at de alltid går i treningsdress eller hettegenser med et lagnavn på ryggen. Uansett om de er på vei til trening eller kamp eller dugnad eller ei – de går i treningsdress.

For en håndballmamma bruker treningsdress utenom arbeidstid – punktum. Ved selskapelige anledninger byttes treningsdressen under tvil ut med noe mer egnet, men tidlig søndag morgen skal treningsdressen på igjen – for da er det jo kamp, trening eller dugnad igjen!

Dersom du har unger i Bryne Håndball og aldri har laget lapper etter denne oppskriften bør du skamme deg litt! Dugnad i buå hører med! (forresten verdens beste lapper).
Dersom du har unger i Bryne Håndball og aldri har laget lapper etter denne oppskriften bør du skamme deg litt! Dugnad i buå hører med! (forresten verdens beste lapper).

Og for å være ekte håndballmamma er det ikke nok at man har unger som spiller håndball – man skal ha spilt selv også.

Håndballmødre utmerker seg med sitt falkeblikk og kan selv i stappfulle idrettshaller umiddelbart gjenkjenne spillere fra laget sitt femten årskull tilbake.

Tilbake til togturen. Jeg hadde ikke unger selv på den tiden, og hadde aldri møtt en ekte håndballmamma, kun hørt ryktene om dem. Men jeg så straks at denne var ekte vare.

Det tok henne bare et par sekund fra hun gikk om bord på Nærbø til hun med falkeblikket sitt hadde saumfart begge kupeene hun hadde utsikt til. Så begynte hun å arbeide seg nedover midtgangen i vår kupe.

“KIF-cup?”, “KIF-cup?” spurte hun alle som satt der. Og det var mange unger og ungdommer med treningsjakke på seg, så de fleste svarte ja. Jeg gjorde nok ikke noe særlig sportslig inntrykk på henne, så hun spurte ikke meg. Heldigvis. Jeg er ikke mer til mann enn at jeg glatt innrømmer at jeg nok hadde svart bekreftende hvis hun hadde spurt, hadde ikke turt annet. Så sterkt inntrykk gjør håndballmødre på oss menn, uansett alder.

Etter at hun hadde vandret ned midtgangen begynte hun med korte, skarpe kommandoer. Da var det plutselig ikke lov til å spise snop lenger, det var jo “kamp om bare noen timer”.

Pliktskyldig gjemte jeg unna sjokoladen jeg hadde tenkt å kose meg med. Tror ingen i kupeen, håndballspiller eller ikke, turte lure til seg snop så lenge turen varte. Vi rettet oss opp i stolene og spyttet ut tyggien – alt av respekt, eller kanskje var det frykt, for håndballmammaen.

På hvert eneste stopp sto hun klar ved døren, og alle som gikk på fikk samme spørsmål: “KIF-cup?”

Hun forhørte alle tilstedeværende cup-deltakere om hvilket lag de var med på, og kunne så fortelle den enkelte når kampene deres var og hvilken skole de skulle overnatte på. Hun visste hva som var på middagsmenyen alle dagene, og hvor discokvelden skulle være. Og vi fikk også vite det, for selv om mange av de reisende ikke skulle på KIF-cup var det enklest at hun høyt delte informasjonen med alle i kupeen.

Denne håndballmammaen gjorde et uutslettelig inntrykk på meg, og når ungene våre for noen år siden begynte å spille håndball var jeg litt bekymret med tanke på alle håndballmødrene jeg ville utsettes for, og hvordan dette ville gå.

Men jeg hadde lite å frykte. Håndballmødre er jo folk de også, og er utpreget sosiale og hyggelige. Første til å melde seg som frivillige hvis noe skal gjøres, følger alltid opp det de lover,  første til å trøste motfalne spillere, både sine egne og andre. De er rett og slett typen som tar ansvar! Herlige, flotte damer! Også i treningsdress!

Men det skjer noe med dem når det er kamp. De setter seg ytterst på setet og følger intenst med. Man kan snakke til dem, og får et slags svar, men konsentrasjonen deres dreier seg om kampen. Noen ganger kan man få inntrykk av at de går inn i en slags transe der de spiller kampen gjennom sin datters hode og kropp.

Og som regelen er på alle idrettsarenaer, de største ekspertene befinner seg alltid på tribunen. Håndballmødrene er intet unntak fra dette. «Den skulle dommeren sett», «når ble det frikast», «hun skulle hatt to minutter hun der» – ekspertkommentarene hagler!

For ikke å snakke om alle disse rare uttrykkene de bruker!

Som ”piss på stångå”. Vi befinner oss altså i Danmark. Nærmere bestemt Aalborg, det er Svane Cup, og det spilles en avgjørende kamp for Jenter 02. Motstanderne får frikast fra kanten, og det er altså da det ropes at keeperen skal ”pisse på stångå”. Det betyr rett og slett at hun skal stå så klint opp i stangen som om hun tisser på den. Eller pisser som vi sier på Jæren. Da blir det nemlig ikke glipe mellom stang og keeper, og vanskelig å skåre. Det føltes godt å få en forklaring på det. Jeg er ikke så veldig redd for å drite meg ut, men å sitte blant voksne som roper til en stakkars unge at hun skal pisse på en stang er litt vel drøyt selv for meg.

Håndballfedre er også en egen art. Her en dansk utgave - med egen tromme.
Håndballfedre er også en egen art. Her en dansk utgave – med tromme.

Ellers er det ikke mye av håndballen jeg skjønner. Min egen håndballkarriere er ikke mye å skryte av, men jeg var da aktiv håndballspiller som 14-15-åring, i hele tretti minutter. Jeg ble med en kompis på trening for å se om håndball var noe for meg. Det var ikke det. Jeg skjønte rett og slett ingen ting av hele greia.

Nå er det forsvar sa de, da skulle man stå med hendene opp og forsøke å blokkere ballen. Så plutselig forsvant alle. De bare løp over til det andre målet. ”Rush!!!” ropte de etter meg, så jeg sprang nå etter. Vel fremme på andre siden så måtte vi plutselig springe tilbake til vår egen side, og opp med hendene igjen som var vi på et hallelujahmøte. Sånn gikk det, frem og tilbake, frem og tilbake. Jeg var såpass treg i forhold til de andre at jeg som regel kom frem når de andre var på vei tilbake, og nesten tilbake så skulle vi plutselig andre veien igjen. Så der sprang jeg alene frem og tilbake som en annen tulling, ingen kastet ballen til meg, og hvorfor skulle de vel det, jeg var jo stort sett på midtbanen hele tiden. Jeg var faktisk ikke nær ballen en eneste gang. Forståelig nok var det ingen som ønsket meg velkommen tilbake etter at treningen var over.

Så jeg fikk aldri lært meg hverken om regler eller spillets gang. Jeg kan lite om dette ennå. Men selv om jeg ikke skjønner særlig mye av hva som skjer på banen har jeg etter hvert virkelig begynt å sette pris på idretten! Det er jo knallgøy med håndball!

Selv om jeg altså ikke skjønner bæret! Det går jo så fort utpå der!

Og jeg er helt ute av stand til å se forskjell på når en motstander moses i bakken, og vi alle roper ”godt forsvar, bra jobba” og når en motstander moses i bakken og vi får straffe mot oss. Det har visst noe med om du står rett mot motstanderen eller ei. Dersom du stå rettvendt mot motstanderen kan du gjøre hva du vil med henne så fremt du unngår bruk av kniv eller slagvåpen, men står du på siden av henne får du gult kort eller straffe mot deg hvis du forsøker på tilsvarende.

Klister er mye brukt i håndballen. Det brukes under skoene før straffe, slik at man kan svaie fra side til side for å lure keeperen.
Klister er mye brukt i håndballen. Det brukes under skoene før straffe, slik at man kan svaie fra side til side for å lure keeperen.

Det blir også ropt mange rare uttrykk til spillerne på banen. Jeg tror jeg begynner å få et visst begrep om dem etter hvert og vil forsøke å opplyse leseren min her:

”Opp på tædene!” – stå på tærne, for da rekker du lenger opp

”Gå på ballen” – når motstander har fått ballen alene og rusher fremover skal du stoppe angrepet ved å se på ballen og slå den bort. Dette er i følge tribuneekspertene så enkelt at det er uforståelig hvis du ikke klarer det hver gang

”Kom i fart” – spring alt du kan

”Halda bredden” – spring utover alt du kan

”Sjå lukene” – er det et par centimeter mellom to forsvarere skal du gå mellom dem og skåre mål. Dette er også så enkelt at tribuneekspertene ikke har forståelse hvis du ikke klarer det

”Stive armar” – noe vi skal spille med mens motstanderne skal ha rødt kort hvis de spiller med det

”Skråstill deg” – da er det lettere å sette hukas på motspiller. Eller få inn en suser i magen

”Kven har kven?” – da gjelder det å telle opp antall angripere, dele på antall forsvarere, finne tverrsummen, gange med pi, og ved en regresjonsanalyse vet man hvem av motspillerne man har ansvar for

”Starta uten ball” – spring alt du kan i håp om at noen kaster ballen til deg

”Stå på toer” – her må jeg innrømme at jeg ikke er helt peiling. Kanskje en avart av det å pisse på stangen? At man skal stå dersom man bare på do midt under kampen for å gjøre nummer to? For da går det fortere?

”Ligg flatt” – spill død når motstanderen har most deg, gå for straffe eller utvisning

”Kjør overgang” – spring alt du kan

”Ligg inne” – spring alt du kan, stopp, og bli der

”Følg over” – spring etter noen alt du kan

”Jobba sidelengs” – løp alt du kan langs kanten

”Nå må dokker ikkje rulla ner” – ikkje syd din drittunge, du sko bare visst kor møye bank mor di måtte tåla gjennom årå!

Heia Bryne Smiletryne!

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

4 kommentarer til «Piss på stångå!!»

  1. Fantastisk Harald!
    Du har jo nå full oversikt, du er herved invitert ned på benken neste sesong med Jenter 02. Du tar all taktikkprat, ber jentene kjøre flere ankomster og finne roen i etablert angrep…..
    Glede meg, Heia Bryne!!!
    Sportslig hilsen
    Petter

Legg igjen en kommentar