Forrige innlegg om mitt forhold til farse har kanskje ført noen i den villfarelse at jeg er en matsnobb. Så langt der i fra. En stor del av ungdomstiden ble tilbrakt på gatekjøkken, og trangen til skikkelig junk food har vært rimelig konstant siden. Jeg går ikke av veien for et gourmet-måltid heller, men det var tidlig klart at jeg er en langt mer fremskreden gourmand enn gourmet.
Jeg tror folk flest liker junkfood, men det er nok ikke alle som tør å innrømme det. Det er jo ikke politisk korrekt å gi seg hen til slike synder, i en verden hvor man på Insta og Face fortløpende skal legge ut bilder av froskelårene og kalvebrisslene man spiser, for ikke glemme å la Runkeeper fortelle hvor mange mil man har løpt før frokost.
Men junk food er nå en gang livets salt. Man skal selvsagt ikke spise det for ofte, men en sjelden gang må man unne seg et skambelagt blodåretettende måltid! Så får man heller ta en strafferunde på sykkelen rundt Frøylandsvannet etterpå.
Min favoritt for tiden er kebabrull fra Happy Time på Bryne. Den er sykt god!!
Og vil man ta den helt ut bestiller man kebabtallerken:
For ordens skyld: Dette blogginnlegget er ikke sponset. Men jeg skulle ønske det var!
Toppen av jærsk kulinarisk fryd er å gå ut av butikken med en pose som i løpet av sekundet er gjennomvåt av farsefett.