Jærbuen er ikke blyg på naturens kall

Tema i dag er jærbuens kontrastfylte dualitet, eller tosidighet hvis man sverger til enklere ord.

P1060452

Jærbuen er jo fostret på generasjoner hard, krevende gardsdrift. Nærkontakt med natur og dyr har gjort jærbuen godt vant med livets syklus: unnfangelse, fødsler, leven og død. En er hverken skvetten eller redd for å forholde seg til slikt. Når det gjelder dyr, vel å merke.

Samtidig må en innrømme at det altoppslukende slitet, knapp tid og isolasjon har nedarvet en sunn skepsis til framandfolk og sosiale situasjoner.

Fortsett å lese «Jærbuen er ikke blyg på naturens kall»

Du æ sikkert greie for det…

Lørdagskveld i begynnelsen av nitti-tallet. Vi var i hop med noen damer fra Jæren og var invitert  til fest på Varhaug. Eksotisk nok for en stakkars siddis. Og siden jeg måtte flykte fra en fest på Joa i Sola som sekstenåring fordi jeg var den eneste på festen i boblejakke, og derfor skulle bankes av de lokale guttene, tenkte jeg å gjøre et godt førsteinntrykk. Så jeg hilser kjekt på de unge karene i stuen på Varhaug, presenterer meg med «hei jeg heter Harald».

Og blir møtt med taushet og forundrede blikk. En som presenterer seg? Har vi en byas i huset?En av de mest fremmelige av dem kastet frem kommentaren «men du æ sikkert greie for det». Så humret de litt karslig og fortsatte med sitt.

Fortsett å lese «Du æ sikkert greie for det…»