Jærbuen og bilen – del 1

Bil er viktig for jærbuen. Og en kan ikke ha hva som helst . Fra gammelt av var det slik at man kjøpte det merket faren hadde. Det er visst litt sånn ennå. Og Mercedes eller BMW skulle man være forsiktig med å kjøpe – da kunne folk fort mene at man flottet seg og trodde en var noe.

Det man derimot gjorde hvis en hadde gjort det godt og ville snike seg under Janteradaren var å kjøpe Ford eller Opel. Så spekket man den maksimalt: største motoralternativet og alt av utstyr. Da fikk en kred, samtidig som ingen kunne ta deg for å flotte deg.

Og amcar er alltid gangbart. De fleste jærbuer føler en dragning mot USA, og det å kjøre amcar bygger opp under dette. Selv har jeg alltid likt amerikanske biler, det er noe med kompromissløsheten i design og motorkraft. Eller kanskje jeg rett og slett bare er litt harry. Det lever jeg godt med.

Jeg syntes det var stas når en kamerat kom innom med sin amcar i sommer, så jeg måtte sende bilde til en kamerat. Jeg opplevde da å bli formidler mellom to sterkt bilinteresserte karer, med litt flere biler enn gjennomsnittet…

…og nok en gang opplevde byasen at samtalen fort havnet over hans kompetansenivå…

TRANS10 TRANS20

Og ja… skjermbildene er manipulert og bilen endret farge på, kan jo ikke oute folk helt heller….

«Jeg tenker på deg hver gang jeg er på do»

Dette bildet startet det hele! En flott symmetrisk og skarp brett fra Solborg Hotel i Mandal.
Dette bildet startet det hele! En flott symmetrisk og skarp brett fra Solborg Hotel i Mandal.

Jepp, dette får jeg ofte høre. Både damer og menn tenker på meg når de er på do. Og jeg blir både litt skremt og stolt over det. Grunnen er ganske enkelt at jeg har verdens eneste blogg om dorullbretter. Ja, du leste rett – en blogg med bilder av dorullbretter. Og hvorfor i alle verden har jeg det? Vel, hvorfor skulle jeg ikke? Noen må jo ta på seg ansvaret for å dokumentere dorullbrettene en møtes med når man bor på hotell.

Det begynte som en spøk. Min gode venn Ole og jeg satt og pratet om løst og fast, og av en eller annen grunn kom vi inn på dorullbretten. At de hadde brett på dorullen på hotell. Neste gang jeg bodde på hotell tok jeg bilde av bretten og sendte til Ole. Og når han bodde på hotell et par uker senere sendte han bilde av bretten på badet sitt.

– Du må jo starte blogg, sa Ole.

Så da måtte jeg jo det.

Og det har tatt litt av kan en si. Jeg har nå snart 3.000 bilder av dorullbretter fra all verdens hoteller!

Dorullbrett finner man over hele verden, like universelt som smilet - og kanskje like viktig for sinnets munterhet?
Dorullbrett finner man over hele verden, like universelt som smilet – og kanskje like viktig for sinnets munterhet?

Nesten 200 mer eller mindre galne personer har sendt meg et eller flere bilder av dorullbrett! Fungerende mester i avgitte dorullbidrag er Jon Henrik, som kan notere seg for 244 bidrag til bloggen min.

Jeg tenkte først jeg skulle komme med en rasjonell forklaring på hvorfor jeg driver en dorullbrettblogg. Men det finnes jo egentlig ingen rasjonell forklaring utenom at det kun er for gøy. Og da skal man slippe å forklare.

Thailand utmerker seg ofte med flott dorullbrett. Her på en "side by side" holder.
Thailand utmerker seg ofte med flott dorullbrett. Her på en «side by side» holder.

I mellomtiden kan du jo kose deg eller ergre deg over bloggen min www.dorullbrett.no, og du er selvsagt hjertelig velkommen til å sende meg bilde av dorullbretten som møter deg neste gang du bor på hotell!

Vi har facebook-side også. Heldigvis er jeg ikke alene om å ikke ta livet for alvorlig.

For deg som vil vite mer om dorullbretten historie, les her.

Første skritt mot verdensherredømme

Makt er bare så herlig, og jeg har endelig fått et bevis på den forbrukermakt jeg innehar som blogger! Se bare dette synlige bevis på at mitt forrige innlegg om kebabens fortreffelighet endrer folks kjøpevaner. Vel, i hvert fall en person sin. Men uansett – en farse mindre spist!

forbrukermakt

Målet om verdensherredømme synes stadig nærmere!