«…men de er jo så søte…»

«…men de er jo så søte…» – trumfer all allergi!
En liten smakebit på min datters humoristiske sans… på bursdagen min fikk jeg…. kyllinger!!
«…men allergien min da…»
«Ja men se så søte de er!!»
«…jo men hva i all verden skal jeg gjøre med kyllinger, og allergien…»
«Snart legger de egg, du liker jo egg, og se så søte de er!»
«…jo men ærlig talt, jeg kan ikke ha dyr, dessuten får jeg allergianfall bare av halmen…»
«Jeg kan ha de på rommet mitt, ikke noe problem. Og se hvor søte de er…»
Jeg ble både skremt og lurt, heldigvis viste det seg at hun hadde funnet kyllinger til salgs på Finn, ringt og spurt om hun kunne låne dem en kveld for å lure faren…
Herlig!!!

En dorull(holder) til begjær

Hvem har vel ikke drømt om navneskilt på dorullholderen?

Okey, dette burde være flaut. Men livet er alt for kort til å ikke drive med tull og tøys, og noen ganger får man igjen for det også! For bare innrøm det -hvor mange ganger har du ikke drømt om å komme til et hotell og finne navnet ditt inngravert på dorullholderen?

Vel, jeg skal ærlig innrømme – det har aldri jeg drømt om! Like fullt skjedde det meg forrige helg…

Jeg er som noen kanskje vet redaktør av verdens kanskje eneste blogg om dorullbrett… I den forbindelse får jeg av og til litt ekstra oppmerksomhet når jeg bor på hotell, som på Residence i Sandnes november i fjor. (Det ble også viet oppmerksomhet på Choice sin vinter-konferanse i Sverige!).

Den unge lovende dorullbrettredaktøren er tema på Choice’s Vinter Konferanse i Sverige…

Og Scandic Maritim i Haugesund tok meg altså mot med inngravert navn på dorullholderen! Samt en dorullquiz – hvor jeg skulle artsbestemme fem ulike doruller. Med god konsulenthjelp fikk jeg full score på quizen!

Helgens utfordring fra Scandic Maritim: Dorullquiz…

Ja, ellers har jeg det bra!

Mitt svar!
Anført av Martin Doyle vurderer den strenge juryen min besvarelse – og konstaterer – alt rett!!

Når fadderbarnet vil gifte seg….

Jeg har hatt et fadderbarn i en helt annen verdensdel gjennom SOS-barnebyer gjennom en årrekke. Hun er vel 15-16 år gammel nå. Brev med info har kommet regelmessig, alt tyder på at jenta har hatt det godt i hjem og skole, ord som «brilliant» og «studying hard» har gått igjen gjennom mange år.

Helt til nå. Nå har hun rømt og giftet seg!

For et par dager siden fikk jeg et brev om at jenta hadde rømt fra barnebyen! Hun hadde tydeligvis hatt en «type» en stund, og ville flytte fra barnebyen for å gifte seg! Barnebyen har forsøkt å snakke henne fra det, hun er jo under lovlig alder til å gifte seg, og det har etter hva de skriver vært mange samtaler med henne.

Men til ingen nytte, for en stund siden rømte hun, løy på alderen og giftet seg. Paret bor nå hos svigerfaren. Hun er naturligvis ute av fadderskapsprogrammet, men penger som er innbetalt til henne står på sperret konto og går til henne når hun er myndig.

Ja, hva skal en mene om slikt da? Jeg vet sannelig ikke, mye å fundere over her.

Jeg synes det er bra at SOS-barnebyer er ærlige på saken her, og jeg er overbevist om at de har gjort sitt ytterste for å forsøke å snakke henne fra dette.

Samtidig tenker jeg at de har oppdratt en viljesterk jente. Jeg applauderer overhodet ikke tidlige/ulovlige ekteskap, og jeg håper med hele meg at det ikke er ytre press fra «ektemannen» eller familien hans som ligger bak. Men leser mellom linjene at her er det snakk om en veldig sta jente som var sikker på hva hun ville. Det er jo bra at barn får utvikle seg til selvstendige og da ofte litt sta mennesker, men det hadde jo vært veldig mye bedre om denne selvstendigheten ikke hadde blitt brukt til å stikke av for å gifte seg!?

Så hva skal eller kan man gjøre? Tjore henne fast? Få politiet til å hente henne og stenge henne inne i barnebyen? Ikke vet jeg.

Jeg håper jo inderlig at jenta har hatt en trygg og god oppvekst i barnebyen med «mor» og «søsken» rundt seg. Alle brevene har i hvert fall tydet på det. Så har vel noe skjedd. Kunne godt tenkt meg å hatt en aldri så liten prat med denne «ektemannen» og hans foreldre ja…

Kan jeg så ha ha tillit til SOS-barnebyer etter dette?
Ubetinget JA. De gjør en fantastisk jobb for utsatte barn og fortjener all støtte de kan få. Jeg fikk i samme brev som rømmingen var beskrevet «tildelt» et nytt fadderbarn, og ser frem til å få ta en bitteliten del av det ansvaret vi alle har for å gjøre dette til en bedre verden for de som kommer etter oss. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for en god utvikling i verden er å sørge for at jenter får utdanning, og da er forskjellige fadderprogram en god måte å arbeide for det.

Hvorfor deler jeg dette? Rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å bli enige med meg selv hva som kunne/burde/skulle blitt gjort her… kanskje har du noen tanker rundt det?