Når Tønes gjestet Varhaug…

I forbindelse med at Tønes, en av landets ypperste artister har gitt ut nytt album har jeg hentet frem et gammelt blogginnlegg jeg skrev i 2013. Det beskriver en noe spesiell konsertopplevelse når Tønes hadde konsert i Varhaughallen.

Var så heldig å få se Tønes på Vandrefestivalen på Tinghaug 2014. Antikkmesso på Figgjo ble øyeblikkelig slager!
Var så heldig å få se Tønes på Vandrefestivalen på Tinghaug 2014. Antikkmesso på Figgjo ble øyeblikkelig slager!

Tønes i Varhaughallen. På tjukkeste Jæren. Selv om jeg er stor fan av Tønes har jeg aldri vært på konsert med ham, så dette ser jeg virkelig frem til!

”Dette e galskap” var Tønes’ startreplikk, og fulgte opp med å si at forrige gang han var i Varhaughallen var det kaninutstilling der. ”Møye rare folk då og”.

Første mann ble kastet ut under andre sang. Eller ut og ut, i hvert fall på gangen. Han sto nå der i pausen og svaiet som en påminnelse om alkoholsalget.

Men han ble nå i hvert fall fjernet fra selve «konsertsalen». Det kunne nok med fordel flere ha blitt.

Vi  var så «heldige» å bli sittende på raden bak en riktig storfamile, med en noe eldre far som midtpunkt. Veldig ivrig, egentlig ikke over det som skjedde på scenen, men for å få sjansen til å prate litt med sønn og svigersønn nå når han endelig hadde tatt turen fra fjoset for å gå på konsert.

Vanligvis er jærbuer kjent for å være påholdne med pengene, men disse hadde tydeligvis ingenting i mot å betale 260,- kroner hver for å ha en liten slektsamling med god drøs og musikk attpåtil.

Nå hadde trolig sønn og svigersønn  moret seg med å velte kuer fra åtteårsalderen, så de var såpass bygget at det ikke falt naturlig for alle å hysje på dem, ikke bare på grunn av størrelsen, men også fordi blikkene de sendte rundt seg ikke ga inntrykk av at konstruktiv dialog var noe de vanligvis prioriterte å bruke tid på. Likevel, en som kjente dem på raden foran dristet seg til ”hysje” på dem, men det ble ikke tatt nådig opp.

De benyttet etterpå hver applaus til å rope høyt ”hysj hysj, Geir (den opprinnelige hysjeren) sier hysj” og lignende, på et vis de nok selv oppfattet som ironisk. Men det var under applausen. Under sangene fortsatte de slektstevnet sitt, mye prat, mye drikking, mye søling.

Igjen, den påholdne jærbuen må være en myte, de lot seg ikke nevneverdig merke av at halvparten av den innkjøpte alkoholen havnet utover gulvet.

Tones

Men under én sang stoppet faktisk pratingen og de ble oppmerksomme på at det var noen som spilte på scenen, det var selvfølgelig under sangen ”Bonde”. Da var det liv i salen, så var det pause.

Men gutta tillot seg å krangle med et par av de på raden bak før de stakk i baren, svigersønn mente bestemt at ”alle kan ikke sitte i ro slik som dere” mens far stolt proklamerte at han var ”melkebonde” og derfor hadde lov å oppføre seg akkurat slik han ville. Det er visst et privilegium melkebønder har i sosialt lag i følge ham.

Etter pausen var far og sønn gledelig tilbake på plass, og henrykt over å se hverandre igjen etter den korte spaserturen fra baren gjenopptok de snakkingen, denne gangen stående, og jamen tok ikke gamlefar noen dansetrinn innimellom.  Det ble etter hvert vanskelig å skille dansetrinn fra svaiing med fare for fall, og da dukket det plutselig opp en vakt som ba dem om å sette seg. Det gjorde de, en høylytt rådslaging om hvor fars topplue var, så gikk de. Uten topplue, men med vårt fulle samtykke. Fryd og gammen.

Og nå var det ganske rolig på rølperaden, for datteren hadde sovnet og svigersønn sto lenger borte i dyp samtale med noen kamerater som også hadde tatt turen til Varhaugshallen for å prate med gamle venner, og høre musikk, i nevnte prioriterte rekkefølge.

Det kanskje morsomste med dette var at denne ”familiebenken” også bestod av tre damer, som vi antok var en bestemor og mor og litt sånn til de andre involverte. Men de viste en formidabel evne til å sitte og late som de ikke var i slekt, eller i det hele tatt kjente sin nære familie, selv når den sovende datter viste faretruende tendenser til å tippe forover. Judas Iskarot kunne ikke gjort dette bedre!

Når alt dette er sagt, konserten var en stor opplevelse, Tønes er genial, musikerne han har med er knallgode, det var ”grueligt gildt” og kvelden ble egentlig ekstra krydret med all ”galskapen” Tønes proklamerte ved starten. Og det var nok helst vi som satt på de nederste radene som fikk en smule forstyrrelser i opplevelsen.

Og heldigvis satt vi ikke helt bakerst, hvor de hadde bygget opp en slags tribuner.  Der var det hovedsakelig folk som trodde det skulle være samtaleterapi og ikke konsert i Varhaughallen den kvelden.

Alle må få lov til å drikke seg snakkesalige for meg, men det er litt korttenkt å gå på konsert og ikke tenke på at man kan ødelegge noe av opplevelsen for andre. Det blir som en kar oppsummerte det etter konserten: ”Det er som når man slipper kyrne ut om våren. De er spinnville, og klarer ikke helt å fote seg”. 

Så vi får sette det på kontoen for sosial trening…

Da jeg møtte Tønes! Det var et eller annet humorshow eller noe på Gaffel og Karaffel, og jeg så Tønes og tenkte jeg måtte ha et bilde sammen med ham. Jeg "overfalt" ham når han kom ut fra doen, og vi stillet oss opp. Så gikk batteriet på mobilen tomt akkurat da, og jeg måtte gå med uforrettet sak. Når jeg skulel gå så jeg ham utenfor, og grabbet tak i ham og fikk en kamerat til å ta bildet. Tønes var korrekt og hyggelig, men jeg tror kanskje jeg skremte ham litt med min framfusenhet.
Da jeg møtte Tønes! Det var et eller annet humorshow eller noe på Gaffel og Karaffel, og jeg så Tønes og tenkte jeg måtte ha et bilde sammen med ham. Jeg «overfalt» ham når han kom ut fra doen, og vi stillet oss opp. Så gikk batteriet på mobilen tomt akkurat da, og jeg måtte gå med uforrettet sak. Når jeg skulel gå så jeg ham utenfor, og grabbet tak i ham og fikk en kamerat til å ta bildet. Tønes var korrekt og hyggelig, men jeg tror kanskje jeg skremte ham litt med min framfusenhet. Men har man mulighet til bilde med helten sin så må man ta den!

Showgruppen Eplekjekkasene som jeg var med i hadde vår favorittartist med i begge showene våre, Andreas Lagesen gjør en utmerket Tønes, her fra showet «Kor tar di det fra» i 2011:


Det var også Eplekjekkasene som var først ute med å få Tønes og Tore Renberg på samme scene. Det gjorde vi i showet «Om cider» i 2012. Uvisst om det var dette som gjorde at Tønes og Tore fant scenen sammen året etterpå…Andreas Lagesen gestalter Tønes, Egil Bjørøen gestalter Tore Renberg.

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

Legg igjen en kommentar