Når fadderbarnet vil gifte seg….

Jeg har hatt et fadderbarn i en helt annen verdensdel gjennom SOS-barnebyer gjennom en årrekke. Hun er vel 15-16 år gammel nå. Brev med info har kommet regelmessig, alt tyder på at jenta har hatt det godt i hjem og skole, ord som «brilliant» og «studying hard» har gått igjen gjennom mange år.

Helt til nå. Nå har hun rømt og giftet seg!

For et par dager siden fikk jeg et brev om at jenta hadde rømt fra barnebyen! Hun hadde tydeligvis hatt en «type» en stund, og ville flytte fra barnebyen for å gifte seg! Barnebyen har forsøkt å snakke henne fra det, hun er jo under lovlig alder til å gifte seg, og det har etter hva de skriver vært mange samtaler med henne.

Men til ingen nytte, for en stund siden rømte hun, løy på alderen og giftet seg. Paret bor nå hos svigerfaren. Hun er naturligvis ute av fadderskapsprogrammet, men penger som er innbetalt til henne står på sperret konto og går til henne når hun er myndig.

Ja, hva skal en mene om slikt da? Jeg vet sannelig ikke, mye å fundere over her.

Jeg synes det er bra at SOS-barnebyer er ærlige på saken her, og jeg er overbevist om at de har gjort sitt ytterste for å forsøke å snakke henne fra dette.

Samtidig tenker jeg at de har oppdratt en viljesterk jente. Jeg applauderer overhodet ikke tidlige/ulovlige ekteskap, og jeg håper med hele meg at det ikke er ytre press fra «ektemannen» eller familien hans som ligger bak. Men leser mellom linjene at her er det snakk om en veldig sta jente som var sikker på hva hun ville. Det er jo bra at barn får utvikle seg til selvstendige og da ofte litt sta mennesker, men det hadde jo vært veldig mye bedre om denne selvstendigheten ikke hadde blitt brukt til å stikke av for å gifte seg!?

Så hva skal eller kan man gjøre? Tjore henne fast? Få politiet til å hente henne og stenge henne inne i barnebyen? Ikke vet jeg.

Jeg håper jo inderlig at jenta har hatt en trygg og god oppvekst i barnebyen med «mor» og «søsken» rundt seg. Alle brevene har i hvert fall tydet på det. Så har vel noe skjedd. Kunne godt tenkt meg å hatt en aldri så liten prat med denne «ektemannen» og hans foreldre ja…

Kan jeg så ha ha tillit til SOS-barnebyer etter dette?
Ubetinget JA. De gjør en fantastisk jobb for utsatte barn og fortjener all støtte de kan få. Jeg fikk i samme brev som rømmingen var beskrevet «tildelt» et nytt fadderbarn, og ser frem til å få ta en bitteliten del av det ansvaret vi alle har for å gjøre dette til en bedre verden for de som kommer etter oss. Noe av det aller viktigste vi kan gjøre for en god utvikling i verden er å sørge for at jenter får utdanning, og da er forskjellige fadderprogram en god måte å arbeide for det.

Hvorfor deler jeg dette? Rett og slett fordi jeg ikke helt klarer å bli enige med meg selv hva som kunne/burde/skulle blitt gjort her… kanskje har du noen tanker rundt det?

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

Legg igjen en kommentar