Oops, I did it again…

Når lyden av banjomusikk overdøver motorlyden er det på tide å snu…

Jeg kan gå meg vill i en heis! Null stedsans!

For noen år siden skulle jeg på et møte i Hjelmeland, kjørte fra Haugesund. Tok en ferge. Skulle egentlig svingt til høyre mot Hjelmeland. Men så aldri den svingen, og etter å ha kjørt et par timer synes jeg det var vel mye snø for å være Hjelmeland. Ikke så rart, for jeg var nesten kommet til Røldal!! 

Noe betuttet måtte jeg ringe møteleder i Hjelmeland og si at jeg dessverre ikke rakk møtet… Jeg har fått mye velfortjent tyn for dette opp gjennom årene!

Nå legger jeg meg til for hogg igjen. I dag skulle jeg til et møte på en øy utenfor Karmøy, oppmøtested Kveiteviken, for der å bli hentet i båt.

Fint vær, så jeg salte opp motorsykkelen og satte av gårde. Dessverre så har jeg ikke GPS på motorsykkelen. Det vil si, jeg har GPS, men siden jeg monterte den selv så fikk den hele tiden motorsykkelen til å kortslutte, så jeg demonterte den (eller «røsket ut ledningene» som riktigere er). Jeg var derfor avhengig av maps-appen på Iphonen, samt min hukommelse. For jeg kan jo ikke sitte og se på Iphonen mens jeg kjører motorsykkel.

Det ble ingen suksess, for å si det sånn. Idioten av en app skjønte ikke hvilken retning jeg sto, så den sendte meg feil vei! Og siden jeg er avhengig av å ha en streng GPS-stemme eller tydelig pil som forteller meg hvilken vei jeg skal følge så ble jo dette helt feil. Jeg var nesten kommet til Skudeneshavn da jeg innså det. Jeg snudde, og stoppet i et veikryss og ringte vertskapet. Da ville appen ha meg inn mot Kopervik, og vertskapet var enig, kjør inn mot Kopervik.

Jeg kjørte inn mot Kopervik, men ikke skjønner jeg helt hva som skjedde, men etter noen mil så var jeg pigadø på vei tilbake mot Skudeneshavn igjen, men denne gang på en parallell vei. Alle veier fører til Rom, heter det, men det er jomensanten mange veier til Skudeneshavn også!

Beviset på at jeg var i/på/ved Kopervik

Og til Kveiteviken var det like langt (eller kanskje lenger)!! Jeg aner ikke helt hvor jeg egentlig kjørte, men jeg er sikker på at jeg i dag har sett mer av Karmøy enn de som bor der noen gang vil se!!

Okke som, det ble aldri noe møte på meg i dag. Vi skulle jo ut på en øy, og vertskapet kunne ikke vente hele dagen på meg, så enden på visa ble at de dro til øya mens jeg slukøret noterte meg for en brukt feriedag og satte kursen hjemover. Fant heldigvis frem til fergen! Og fra Mortavika til Bryne klarer jeg meg uten GPS – utrolig nok!

Frem og tilbake over Boknafjorden…

The Ritz we aint…

Må bare dele denne «hotell»-opplevelsen med dere. Jeg er på roadtrip i USA, og bor nå på det kuleste «hotellet» jeg har vært på – The Shackup Inn i Clarksdale Mississippi. De har blant annet bygget om gamle brakker/shacks som arbeidere bodde i til hotellrom, med alle bekvemmeligheter. Alle, vel, som de sier, «We ain´t the Ritz», så romservice skal du se langt etter, og wake-up call er at de kommer til rommet ditt med øks hvis du ikke er ute av rommet innen kl 11.00!

Men her er seng, bad, kjøleskap – og i min «shack» – eget piano! De har også gitarer til utlåns i resepsjonen. Veldig koselig å sitte her på «porchen» og høre klimpring fra de forskjellige shackene. Eller blues fra TVene. Ja for det er kun en eneste kanal som virker – det er en radiokanal som bare sender bluesmusikk!

I kveld var det live bluesrock i resepsjonen!

Dette anbefales alle som er interessert i blues, eller bare sære ting, eller begge deler.

Lurer du på hvorfor blues er så sentralt her? Vel, Clarksdale kalles Home of the Blues, og er et virkelig mekka for oss bluesinteresserte!

Sjekk ut videoen fra Cadillac Shack ovenfor – og ta gjerne en kikk på bildene i galleriet her!

 

«…men de er jo så søte…»

«…men de er jo så søte…» – trumfer all allergi!
En liten smakebit på min datters humoristiske sans… på bursdagen min fikk jeg…. kyllinger!!
«…men allergien min da…»
«Ja men se så søte de er!!»
«…jo men hva i all verden skal jeg gjøre med kyllinger, og allergien…»
«Snart legger de egg, du liker jo egg, og se så søte de er!»
«…jo men ærlig talt, jeg kan ikke ha dyr, dessuten får jeg allergianfall bare av halmen…»
«Jeg kan ha de på rommet mitt, ikke noe problem. Og se hvor søte de er…»
Jeg ble både skremt og lurt, heldigvis viste det seg at hun hadde funnet kyllinger til salgs på Finn, ringt og spurt om hun kunne låne dem en kveld for å lure faren…
Herlig!!!