Ikke glem å gi litt f da, ungdommer!

Bryne Ungdomsskule avgangskull 2018

Jeg hadde den nervøse gleden av å holde tale på ungenes avslutning av 10. trinn på Bryne Ungdomsskole. Talen ble jo ikke helt etter manus, men her er i hvert fall slik den var tenkt å være.
Fikk frem det viktigste, håper jeg:
At ungdommene våre er gode reflekterte mennesker, som må gi litt F innimellom, og aldri glemme at de skal leve sine egne liv, basert på sine egne forutsetninger, drømmer og ambisjoner, og ikke slik alle andre mener de skal leve det!

«Gode lærere, gode foresatte og sist, men ikke minst, nå lenger, men i hvert fall yngst – gode elever.

Tenk, det er nesten 10 år siden vi fulgte dere til skolen første skoledag.

Da gikk dere, litt nervøse, litt forventningsfulle og holdt den trygge hånden til mor eller far…  riktig små og uskyldig var dere…

Kjære lærere – tusen takk!

Det er jo mange jobber som er «verdens viktigste», men for oss med unger i skolen så er jo dere lærere som har den viktigste jobben. Dere er utrolig viktige både for oss og for elevene. Det er jo tross alt dere som tilbringer mest tid med ungene våre, vel i tillegg til Iphonen da.

Takk for at dere gir ungene våre kunnskap. Men ikke bare det, kunnskap alene betyr lite, dere har også lært dem refleksjon og undring.

Det er en reflektert ung generasjon dette her! Så takk skal dere ha, kjære lærere!

Når jeg forteller ungene mine om min ungdomstid, for at de ikke skal tro at faren deres var fullstendig galen, så passer jeg alltid på å avslutte med «men husk, det var en annen tid da!»

Så svarer de: «det kan du ikke si!»

Men det kan jeg. For det var en annen tid. Det er jo alltid det. Vi lever jo alle i vår egen tid. Vi kan ikke annet. Jeg levde i min ungdomstid, dere lever i deres.

Og skal jeg være helt ærlig – jeg vet ikke om jeg hadde taklet å være ungdom i dag.

Dere har det mer stress enn vi hadde. Jeg så foredraget til Kristin på nettet – hun hadde et knallbra foredrag på webdagene – det må dere se!

Kristin snakket om ungdommenes digitale sosiale hverdag. Wow!

Dere har pigadø mye å forholde dere til. Jeg tror egentlig ikke min generasjon har forutsetninger for å forstå hvordan dere har det.

Vi hadde jo ikke internett eller mobiltelefoner. Vi hadde det egentlig ganske rolig. Mange ganger gikk vi rundt hele kvelden for å se hvem som var hjemme. De gjorde det samme. Vi traff jo aldri kameratene men fikk i hvert fall mye frisk luft.

Dere er jo vokst opp med dette. Dere er vant med å forholde dere til det. Dere er «nettsmarte» i langt større grad enn vi er.

Vi, i hvert fall den kategorien jeg er i, menn over femti år, vi klarer jo ikke en gang å gå forbi et kommentarfelt på nettet uten å stoppe og slenge noe drit.

Så kommer vi nok til å krangle med dere noen år til om hvor mye tid dere egentlig trenger å bruke på Iphone-skjermen og hvor mye 4G du egentlig trenger å bruke på å sende bilder hele dagen.

Men vi kan ikke gå rundt og innbille oss at sosiale medier og Iphoner ikke finnes. Vi kan mislike det så mye vi vil – men det er en viktig del av deres ungdomstid.

Og det må vi foreldre lære oss å akseptere. Vi så jo på mye drit selv vi, som vi leide på video. Og vi fikk også høre det – vi så aaalt for mye på dårlige filmer, må heller gå ut eller gjøre noe annet.

Dette må alle voksne i dette rommet innrømme – du så mye drit vi fikk med oss når vi leide videofilmer. Men det har jo blitt forholdsvis normale folk av oss for dét!

For som vi sier på Jæren: Det vil helst gå bra. Det gjør jo som regel det.

Og dere ungdommer ser jo ikke bare på tull som Paradise Hotel. Dere ser jo serier som «Skam» også.

Dere vokser opp og lærer, på en helt annen måte enn vi gjorde, å respektere, akseptere og anerkjenne de som er annerledes enn normen.

Hudfarge, religion, hvem man er glad i – samma det vel! Alle er like mye verdt!

Ungdomsgenerasjonen har skjønt dette på en helt annen måte enn oss gamle. Det gjør meg optimistisk. Bare husk å inkludere alle! Dere er med i samme flokk nå – 02erne på Bryne ungdomsskole. Dere har opplevd noen viktige år sammen. Fremover også så må dere ta vare på hverandre, heie på hverandre og sørge for at alle er med.

Dere har mye press på dere ungdommer. På skolen, foreldrene, omgangsflokken, sosiale medier, alle har forventninger til hvordan du skal være, hvordan du skal kle deg, hvordan du skal oppføre deg.

Og da er et råd fra meg – ikke glem at du av og til må gi litt f!

Ikke la livet ditt dikteres av hvordan andre mener du skal leve det. Husk at Instagram er bare bilder, det er ikke virkeligheten. Det går ikke an å være så fordømt vellykket hele tiden!

Alle skal ikke bli flinkest på skolen eller verdensmester i alt en gjør.

Det viktigste er at du best mulig lever livet sånn DU ønsker å leve det. Det er dine drømmer, dine ambisjoner, og dine forutsetninger du må leve ut, ikke hva alle andre forventer av deg.

Men, kjære ungdommer, dette betyr ikke at vi voksne ikke kommer til å mase på dere. For slik er det nå en gang. Og vi ble maset på av våre foreldre vi også. Det er på en måte foreldrene sin jobb det.

Og vi gjør det ikke for å være ekle, men rett og slett fordi vi er så uendelig glad i dere, vi ønsker dere alt godt, og det er vår måte å forsøke å støtte og rettlede dere på.

For det er nå en gang slik for oss foreldre, at uansett hvor store dere blir, hvor mye skjegg dere får, og hvor dere havner i livet, så vil dere for oss alltid være de søte, små og uskyldige ungene som holdt oss trygt i hånden når vi fulgte dere til første skoledag.

Og det var ti år siden.

Kjære elever, lærere og foresatte – We made it!

Dette har vi fått til sammen! Gratulerer med dagen!»

Forfatter: Harald Ellingsen

Trenæva siddis utvandret til Jæren i -98.

Legg igjen en kommentar