At der fortsatt er håp er eit mirakel!

Etter at Bryne bare klarte uavgjort hjemma mot Hødd, ga eg opp å finna ut ka slags resultater som skulle til for å overleva. Og då Sandefjord scora i dag samtidig som at Ull/Kisa fekk straffe, var det jo ferdig. Men den gang ei. Ein frustrerande liga som har vært ubehagelige så lenge, har vært gavmilde mot Bryne denne høsten. Og neste søndag får med fasiten som er endeleg.

Bryne fekk sitt første tap i dag siden 18.september. Det var med tap mot Ull/Kisa eg konstaterte at det heila var over. Idag var Ranheim på Jessheim, og då Mats Reginiussen utligna for Ranheim i Jessheim på overtid var føltes det som seier i dag og. Andre omgangar der har vært skjebneavgjørande for Bryne dei siste åra. Nå er siste kamp spelt der for i år, og nå må det skje på hjemmabane i 2016.

Problemet er jo at nå har det gått bra dei gangene det har sett umulig ut, og desto verre dei gangane kor suksess har vært forventa. I år er det mesta avklart før siste runde i Obos, det einaste som gjenstår å finna ut er det fjerda laget som rykker ned.

Fredrikstad er på trygg grunn, Hødd og Ull/Kisa har vanskelege kampar, og Bryne har spelerar som kan scora mål. Det har dei ikkje gjort dei siste to kampane, så nå er det verkeleg på tide at dei gjer det igjen og då kan belønninga ble ein legendarisk søndagsfest på Bryne. Ein som ein ikkje har sett liknande til på ett år.

Forfattar: Bjørn Mihle Laugaland

Brynesupporter, født i Stavanger, og bor nå i Oslo. Har vært på alle cupfinalane som Bryne har vært i, og drømme heila tidå om den neste.

Legg att eit svar