Hvem har sagt at man ikke kan være lykkelig med to rom og en utedo?

Jeg våknet i dag morges,  (trøtt som alle andre morgener, B- menneske på høyt nivå) kikket ut av mitt doggfulle vindu. Nysnø! Fint det tenkte jeg, men bare litt kaldt når man må tusle seg ut på en utedo,  for å gjøre sitt nødvendige ærend etter natten! Ja, en utedo er hva jeg har her jeg for tiden oppholder meg ,dag og natt. Altså i mitt atelier!  Kan jeg kalle dette for  «mitt hjem?!» Jeg er ikke lenger helt sikker på hva som er mitt hjem tror jeg! Jeg har et stort 1800 talls kråkeslott i Egersund som ligger for salg, men der klarer jeg ivertfall ikke å  være særlig lenge om gangen lenger.

Når jeg sover der så bor  jeg i en nedlagt italiensk restaurant. Det er ikke akkurat for «normale» folk vil jeg si, å oppholde seg der! I huset mitt der nede i Okka by hadde jeg 0 grader på det verste da jeg våknet om morgenen  nå i vinter. Mine katter sitt vann frøs til is i vannskålen, og med sprengfyring, gass og elektrisitet på fra morgen til sene kveld, klarte jeg å oppnå en makstemperatur på 14-15 grader! Jippi! Jeg måtte sove med yttertøy på om natten + 2-3 dyner Og minst like mange pledd! ! Votter måtte jeg og ha på ! Ja, jeg har frøset i vinter, og jeg fryser fortsatt, men ikke like mye! Jeg prøver ikke å klage, for, man kan alltid finne noen som har det mange ganger verre enn en selv, og når man tenker på det, blir ikke sin egen situasjon så ille likevel!

Nei, jeg har ikke lov til å klage, jeg har jo valgt dette selv. Dette usikre kunstnerlivet mitt. Jeg har  også  valgt selv  å bo i atelieret mitt for en periode eller flere, ingen har tvunget meg! Da blir jeg også mer effektiv med malingen! ( Håper og tror jeg da!) Ja, det er et valg, og vi har alltid et valg! Enkelte himler med øynene når de hører hvordan jeg bor nå! Det er ikke noe å himle så med øynene for synes nå jeg da! Jeg synes det er riktig så fint jeg, å sitte og dingle med beina utfor kanten på min utedo, med døren på gløtt, hvor jeg ser på livet i Bryne, hvordan folk haster forbi i sin egen travelhet en tidlig morgen! En enorm kontrast til mitt eget nåværende liv er tanken som streifer,  før jeg skynder meg inn igjen i varmen for å sette på kaffen!

Det er ikke synd på meg! Jeg har det igrunnen veldig bra nå! Jeg har riktignok kun denne utedoen og ikke noe bad her, eller innlagt vann, men den saken har jeg løst ganske greit! På EVO treningssenter her på Bryne,  har jeg mitt bad! Der er det godt og varmt! Der er det tonnevis med deilig varmt vann i dusjen, som jeg nyter etter en god treningsøkt! Føner har de og der! Bare velstand!

Kjøkkenet mitt er litt sånn rundtomkring kan du si. Avogtil spiser jeg på restaurant. Avogtil hos familie og venner, og avogtil ingen steder! Ingen dager er like for meg, jeg tar hver dag som den kommer, og ser hva den har å by på! Jeg har lært meg til det etter  ha vært gjennom x- antall nedturer, prøvinger og feilinger i mitt eget liv. image

Jeg har som nevnt flere ganger her, valgt denne usikre livsstilen helt selv, men jeg lever ivertfall! Mer enn endel andre mennesker vil jeg våge å påstå, uten å være ufin og nedlatende med tanke på andres hverdag. Men- hvor mange mennesker er det ikke som er «stinn av gryn» og likevel kun «eksisterer»! Jeg tror det er flere enn vi aner eller tror.

I Norge idag lever de aller fleste trygt og godt,  og har en relativt høy levestandard det man ikke trenger å tenke så mye på om man sløser litt med  penger . Mange går ofte ut for å spise, drar på sydenturer og andre ferier og langwekender flere ganger i året . Uten å tenke så mye over det. Man har det materielt godt. Men, så er det igjen det da, er  man noe lykkeligere enn når man har litt mindre å rutte med ? Nei, jeg er hellig overbevist om at man ikke er det! Selvsagt må man ha en minstegrense økonomisk for å kunne ha en grei tilværelse. Den ser jeg, og den har jeg fått kjenne på kroppen selv. Hvordan det føles når pengene ikke strekker til. Da har man ingen god livskvalitet.  Man blir nervøs , deprimert og alt føles tungt.

Man går ikke rundt i dyre klesbutikker når man er i en slik situasjon. ( Jeg er dame og damer blir deprimert av sånt! ) Da holder man seg borte  fra slike butikker, for man kan jo likevel ikke kjøpe noe av det som er i disse butikkene! Alt dette har jeg prøvd, så jeg vet hva jeg snakker om. Tro meg!

image image

Jeg har også levd det motsatt liv. I sus og dus hvis jeg kan kalle det for det. Der penger ikke var en bekymring og grobunn for magesår og det som verre er! Var jeg lykkeligere da? Nei, jeg var ikke det. Eller jo, jeg hadde mindre bekymringer såklart, sånn rent økonomisk. Men- Lykke kan ikke kjøpes for penger! Lykken må man finne i seg selv, langt der inne. Det hele koker ned til at har man det ikke bra med seg selv, kan man heller ikke være lykkelig sammen med andre. Først når man finner denne lykken i seg selv, kan man oppleve gode dager med andre . Det være seg en partner, venner eller familie.

Jeg har prøvet og feilet masse med dette også jeg, og i en alder av snart et halvt århundre, kjenner jeg på en livsglede jeg aldri før har kjent. Jeg har omsider klart å nå inn til mitt innerste indre, min egen lykke! Det skulle jammen ta tid å oppdage dette! Javel, så gjorde det nå det da, og jeg er lykkelig over at jeg forhåpentligvis har cirka halve dette jordiske livet igjen til å kjenne på denne lykken! Dessuten , siden jeg jo da startet å male først som 40 åring,  har jeg inngått en avtale med meg selv ( mine 2 katter er vitner i saken) om at jeg ivertfall skal bli 110 år gammel! Jeg må det, siden jeg har så mye jeg skal utrette i de neste årene!

Ja, jeg lever et kunstnerliv, på godt og på vondt, og så lenge jeg ikke skader noen andre mennesker synes jeg selv at dette er fantstisk ! Jeg hverken kan  eller vil leve et annet slags liv mer . ( A4 liv)  Da går jeg imot min sjel og mitt kall som kunstner. Det har jeg også prøvd før i livet, opptil flere ganger.

Jeg er som mange andre damer både mor og mormor, og jeg prøver så godt jeg kan å være tilstede for dem som jeg elsker så mye! Utover det har jeg faktisk ingen å stå til rette for, og det er en veldig befriende følelse! Jeg lever alene nå, og har etter som tiden har gått lært å finne roen med dette. Hva framtiden bringer vet ingen, ei heller jeg! De eneste som er rundt meg i min hverdag, er mine to katter, Bella og Celine,  som ser ut til å elske et atelierliv med maling og oljelukt, i et falleferdig 100 år gammelt hus midt i Bryne sentrum !

Nå går det mot midnatt og en ny dag står utålmodig og tripper og venter på å  få slippe til! Jeg må avslutte ukens blogg , og tusle nok en gang over tunet, og da skal jeg jammen kjenne på lykken over nettopp det å ha 2 rom og en fin liten utedo! Godnatt! image

~ Bente Storm ~

 

 

10 kommentarer til «Hvem har sagt at man ikke kan være lykkelig med to rom og en utedo?»

  1. Vanskelig å kommentere noe så personlig. Det ville nok bli en særdeles upersonlig kommentar, vil jeg anta.
    Du skriver så bra, og dine refleksjoner er reflekterte. Pleonasmen har alltid vært min venn.
    Man kan absolutt trives med to rom og en utedo. Med to trivelige katter i tillegg, er det ikke langt fra trivsel til lykke.

  2. Takk min kjære venn Sjur! DU vet du, forstår deg nok på dette her ja! Vi er jo så like vi to, med så mangt! Jeg anbefaler deg å prøve min tilværelse ! Skal se du får veldig gang på poesien din da! Hehe!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *